Dette viser Bjordal et al. i en ny meta-analyse som er publisert i tidsskriftet BMC Musculoskeletal (1). Jan Magnus Bjordal er professor ved Institutt for Fysioterapi ved Høgskolen i Bergen. Her har han med seg et forskerteam fra Norge, Danmark, Brasil, Hellas og England. 

Bakgrunn
Nyere systematiske oversikter indikerer at lavenergi laser er ineffektivt for lateral albuetendinopati. Disse oversiktene tar ikke hensyn til gyldigheten av behandlingsprosedyrer og doser, eller påvirkningen av tidligere steroidinjeksjoner.

Bjordal et al. utførte derfor en systematisk oversikt med meta-analyser som undersøkte effekten av laser, der det er tatt høyde for både disse og flere andre resultatfordreiende faktorer.        

Metode
Søkestrategi
De søkte i databasene MEDLINE, CINAHL, EMBASE og the Cochrane Clinical Trials Register. I tillegg ble nasjonale tidsskrifter innen fysioterapi og medisin gjennomgått. Seks inklusjonskriteria ble benyttet, og hovedeffektmålene var smerteintensitet på 0-100 mm visuell analog skala (VAS) og global forbedret helsestatus. Subgruppeanalyser ble utført etter metodisk kvalitet (PEDro’s skala), bølgelengde og behandlingsprosedyrer. Alle de syv forskerne utførte datasøkene. 

Datainnsamling og analyser
For kontinuerlige variabler, ble gjennomsnitt og standardavvik benyttet for å analysere vektede gjennomsnittsforskjeller mellom gruppene. For todelte data (data som skiller de som responderte fra de som ikke responderte), ble antall respondenter og totalutvalget analysert og tolket som relativ risiko for bedring.

Hovedresultat
Forskerne fant 18 randomiserte kontrollerte studier (RCTer) hvor 13 (730 pasienter) møtte kriteriene for meta-analyser. I alt 12 tilfredsstilte halvparten eller mer av PEDro’s metodekriterier. Det ble avdekket publikasjonsskjevhet i negativ retning med Eggers test, hvilket vil si at studier som ikke viser effekt av lavenergi laser er hyppigere antatt for publikasjon enn de som viser effekt. 

Meta-analyser viste at 10 av 13 studier inkluderte pasienter med dårlig prognose. Det vil si at pasientene ved inklusjon hadde opplevd: feilslått steroidinjeksjoner eller annen behandling, langvarige (>8 uker) symptomer eller intense smerter (>80 på 100 mm VAS). 

For smertelette i alle 13 studier var den gjennomsnittlige forskjellen mellom gruppene 10 mm (95 % konfidensintervall [KI] 3 med mer til 18 mm) på VAS. Den relative risikoen for bedring var cirka 1.4 (95 % KI 1.2 til 1.6). Det siste vil si at sjansen for et godt utkomme med lavenergi laser i utvalget i gjennomsnitt var 1.4 ganger eller 40 % større enn i kontrollgruppen, men at det i modermassen (”alle” med lateral albuetendinopati) kan variere fra 20 til 60 prosent. 

Studier som bestrålte akupunkturpunkter viste ingen signifikante effekter. Dette var også tilfelle for studier med bølgelengder på 820, 830 og 1064 nm. 

I subgruppen av 5 studier med bølgelengde på 904 nm og direkte bestråling av utspringet til de laterale albuesenene, var gjennomsnittlig forskjell i smertelette cirka 17 mm (95 % KI 9 mm til 26 mm) på VAS. Tilsvarende for en studie med 632 nm var 14 mm (7 mm til 21 mm). Lavenergi laserdoser i disse gruppene varierte fra 0.3 til 1.2 Joule per punkt og 0.5 til 7.2 Joule totalt per behandling. 

Relativ risiko for bedring var her bare mulig å angi for subgruppen med 904 nm bølgelengde og var cirka 1.5 (95 % KI 1.3 til 1.8). Det ble vist konsistent og statistisk signifikant bedring (p=0.002) i favør av lavenergi laserbehandling også på de sekundære utkommemålene. Disse var smertefri gripestyrke, trykkterskel for smerte, sykefravær og oppfølgingsresultater 3 og 8 uker etter behandlingsslutt.  

Diskusjon
Forskerne mener at publikasjonsskjevheten de fant kan indikere at tidsskrifters redaksjoner har en negativ holdning til laserbehandling. Funnet anses som oppsiktsvekkende fordi medisinske tidsskrifter i publikasjonsprosessen ellers tenderer til å favorisere studier med positive behandlingseffekter. 

En felles faktor for de studiene som ikke fant effekt, var at de brukte lasere som hadde høy effekt-tetthet. Det vil si høy gjennomsnittseffekt som fordeles på en liten bestrålingsflate. Ut fra laboratoriestudier antar forskerne at økt produksjon av senefibre, og dermed økt tilheling av sener, bare skjer når laserens effekt-tetthet ligger mellom 5 og 100 mWatt/cm^2_.

Konklusjon
Forskerne mener at lavenergi laser med doser fra 0.5-7.2 J gitt med bølgelengdene 904 nm og muligens 632 nm direkte på utspring for de laterale albuesenene synes å gi korttids (< 8 uker) smertelette og funksjonsbedring for pasienter med lateral albuetendinopati. Det gjaldt både laser alene og sammen med øvelser. I tillegg fraråder de å laserbehandle med effekt-tetthet på over 100 mW/cm² ved hundære tendinopatier. Forskerne mener studien imøtegår konklusjonene i tidligere systematiske oversikter, der behandlingsprosedyrer, bølgelengder og optimale doser ikke ble undersøkt.  

Litteratur
1. Bjordal JM, Lopes-Martins RA, Joensen J, et al. A systematic review with procedural assessments and meta-analysis of low level laser therapy in lateral elbow tendinopathy (tennis elbow). BMC Musculoskelet Disord 2008; 9: 75. Tilgjengelig her.

Les også nyhetssaken:
Klinisk Lasertips