Barne- og ungdomsfysioterapi

Av Kjartan Vårbakken
fagredaktor@fysio.no

Artikkelens prinsipper for behandling synes å ha stor overføringsverdi til spedbarn generelt, selv om forskerens studie omhandler for tidlig fødte barn. 

Bakgrunnen for studien er at nyfødtmedisinen sørger for at stadig flere yngre barn overlever, og at mange av dem viser forsinket motorisk utvikling i flere år etter fødselen i forhold til de som er født på termin. I randomiserte kontrollerte studier av fysioterapi for slike barn, spriker den dokumenterte effekten fra god til ingen effekt. 

Derfor bestemte forskeren, som er spesialist i barnefysioterapi med lang klinisk erfaring, å undersøke hva i møtet mellom barn og fysioterapeuter som kan forklare spriket, og som dermed kan bedre nye behandlingsprotokoller. 

Utvalg og metoder
I studien observerte Øberg 16 for tidlig fødte barn (med fødselsvekt < 1500 g og forsinket avvikende motorisk utvikling) i deres første leveår etter termin. Hun observerte dem i behandlingssituasjoner sammen med 19 fysioterapeuter som arbeidet kommunalt (n = 13), på sykehus (n = 5) og i privat praksis (n = 1). 

Forskeren valgte følgende teoretiske perspektiver for dataproduksjonen: fysioterapi i sammenhenger, kroppsfenomenologi, barnekroppen i samhandling og barns oppmerksomhet. 

Øberg tok video av og observerte 59 faktiske behandlingssituasjoner (2-4 per barn). I tillegg intervjuet hun behandlende fysioterapeut etter hver behandling. Dernest skrev hun ned sine egne inntrykk av hver behandling og hvert intervju (inntrykksnotater). 

Videre analyserte Øberg data på en fenomenologisk-hermeneutisk måte, hvor hun underveis informerte seg med perspektiver og teorier fra filosofi, utviklingspsykologi og mikrososiologi.

Først tematiserte hun behandlingssituasjonene, og dernest holdt hun meningsinnholdet i hvert enkelt tema opp mot de andre temaene og opp mot teoriene. 

Resultat
Artikkelen illustrerer resultatet ved å beskrive to konkrete samhandlingssituasjoner. Her er et utdrag fra en av dem:

”Fysioterapeuten (hun) lener seg fremover, halvveis over Steinar (barnet) som ligger på ryggen (se figuren øverst på siden). Han holder nå hodet i midtlinjen og møter hennes blikk. Hun snakker med lav stemme, tier et øyeblikk, holder blikkontakten, beveger lett på hodet, sier noen få ord, tar pause fra snakket, står helt i ro. Hun avventer.

Etter en liten stund lager Steinar lyd og fysioterapeuten sier umiddelbart med litt sterkere stemme og med samme tonefall som Steinar: ”Der var du ja”. Samtidig smiler hun bredt og nikker. Hun demper stemmen igjen. Gutten roterer lett på hodet. Umiddelbart hermer hun bevegelsen. Noen få ord til og hun stopper igjen og venter.

Så lager Steinar kraftigere lyd og i noe større omfang enn sist. Ansiktet er blidt. Hun svarer med samme tonefall som Steinar, og guttens blide ansikt speiles i terapeutens. Slik fortsetter de samtalen en stund. Det er Steinar som bryter kontakten ved å vende hodet bort, og fysioterapeuten gir han pause.” 

Utdragene og hovedmaterialet viser, ifølge Øberg, hvordan fysioterapeuters sensitive tilstedeværelse og dynamisk tilpassede handlinger i situasjoner kan fremme barnas:
- retting av oppmerksomhet,
- bevegelsesfunksjon og
- aktive samhandling

De konkrete situasjonene viser hvordan fysioterapeutene tilpasser lyder, blikkontakt, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og kanskje viktigst, hendene. 
                               
Konklusjon
Ifølge forskeren synes for tidlig fødte barns bevegelser å fremmes i stor grad av fysioterapeutenes evne til å:
- skape og holde barnas oppmerksomhet
- justere sine handlinger til det enkelte barns egenart og ytringer 

Les mer om detaljene i hvordan å behandle for tidlig fødte barn i neste nummer av Fysioterapeuten. Det gis ut 21.august 09.