|
Sti: |
Fag og vitenskap |
»
Nyheter |
Motorisk utvikling og kulturelle påvirkninger:
Forventninger til småbarn i Norge og Uganda
Vitenskapelig artikkel
Fysioterapeuten 1/2012.
Les mer
Pasientinformasjon, anatomisk atlas og tidsskrifter
Se hva du kan finne i Helsebiblioteket!
Forskningsnytt
Lenker til tidsskrifter
og databaser
Info om publisering
i tidsskriftet
Bøker. Lyst til
å bli bokanmelder?
Les tidligere anmeldelser.
Tips eller innspill
Fagredaktør
fagredaktor@fysio.no
Forebygde fotballskader og
vant NIMI-Hjelp24-prisen
fagredaktor@fysio.no
Soligard er doktorgradstipendiat ved Senter for idrettsskadeforskning og selv aktiv fotballspiller. Med seg i studien hadde han ni andre forfattere, deriblant forsker og spesialist i idrettsfysioterapi Grethe Myklebust og professor i idrettsmedisin Roald Bahr.
Hensikten
Hensikten var å undersøke effekten av et omfattende oppvarmingsprogram laget for å redusere risikoen for skader hos kvinnelige unge fotballspillere.
Designet
Designet var en klynge-randomisert og kontrollert studie, med fotballklubber som klynge eller randomiseringsenhet.
Settingen
Deltakersettingen var 125 fotballklubber fra Sør-, Vest- og Midt-Norge. Det var 65 klubber i intervensjonsgruppen og 60 klubber i kontrollgruppen. Disse ble fulgt over en spillersesong på åtte måneder.
Deltakerne
Enkeltdeltakerne var 1 900 kvinner fra 13-17 år, hvorav cirka 55 prosent var i intervensjonsgruppen og 45 prosent i kontrollgruppen.
Intervensjonen
Tiltaket var et bredt oppvarmingsprogram for å øke styrke, bevissthet og koordinasjon både ved statiske posisjoner og bevegelse. Programmet varte i 20 minutter og besto av tre deler: ulike løpsøvelser i 8 minutter; styrke, plyometri og balanse i 10 minutter; og intensiv fotballøping i to minutter. Video og pdf av intervensjonen ”Spilleklar” er fritt tilgjengelig på nett (2). Tiltaket skulle utføres fast i starten av hver trening og kamp gjennom sesongen.
Utkomme, effektmål
Hovedutkommet eller viktigste effektmål var skader i underekstremiteten (fot, ankel, legg, kne, lår, lyske og hofte). De tre sekundære utkommene eller nest viktigste effektmålene var skader totalt, overbelastningsskader og alvorlige skader.
Resultat
I løpet av sesongen gjennomførte intervensjonsklubbene det skadeforebyggende programmet i snitt 44 ganger (fra 11 til 104 økter), mens kontrollklubbene ikke gjennomførte systematiske skadeforebyggende tiltak.
Hovedutkomme underekstremitetsskade i løpet av en sesong, viste at risikoen i snitt var 29 prosent mindre for intervensjonsklubbene enn kontrollklubbene. Men sikkerhets- eller konfidensintervallet gikk fra 59 prosent til 103 prosent, hvilket betyr at resultatet ikke var statistisk signifikant eller ikke med 95 prosent sikkerhet kan overføres til populasjonen unge kvinnelige fotballspillere i Norge.
Men for sekundærutkommene, derimot, var reduksjonen i risiko statistisk signifikant lavere for intervensjonsklubbene enn kontrollklubbene. I prosentvis reduksjon med 95-prosent konfidensintervall i parentes var de:
- for skader totalt 32 prosent (fra 52 % til 2 %)
- for overbelastningsskader 53 prosent (fra 74 % til 15 %)
- for alvorlige skader 55 prosent (fra 64 % til 17 %).
Diskusjon
Ifølge forskerne viser høykvalitetsstudien at det strukturerte oppvarmings-programmet kan redusere skaderisikoen for unge kvinnelige fotballspillere med cirka en tredjedel og at risikoen for alvorlige skader kan halveres. Dette i forhold til vanlig treningspraksis.
Problemet med lav statistisk styrke for hovedutkomme kan skyldes at hele 31 prosent av de 181 inviterte klubbene sa nei til å delta. Trenernes viktigste grunn var studiens ekstrabelastning med ukentlig registrering og rapportering av data. Men noen var også uvillige til å bruke samme oppvarmingsprogram i hver økt og var lite opptatte av å forebygge skader.
Gjennomføringsgraden av programmet var på hele 77 prosent, mot 55 prosent i en tidligere studie som ikke viste tilsvarende effekter. En hovedgrunn for den høye gjennomføringen var trolig utvidelse av øvelsesutvalg og -progresjon, et nytt sett av strukturerte løpsøvelser og parøvelser som appellerte til spillerne.
Konklusjon
For primærutkomme var ikke reduksjonen i underekstremitetsskader statistisk signifikante, men risikoen at for alvorlige skader, overbelastningsskader og skader totalt var redusert. Dette indikerer ifølge forskerne at et strukturert oppvarmingsprogram kan forebygge skader for unge kvinnelige fotballspillere.
Referanser
1. Soligard T, Myklebust G, Steffen K, Holme I, Silvers H, Bizzini M, Junge A, Dvorak J, Bahr R, Andersen TE. Comprehensive warm-up programme to prevent injuries in young female footballers: cluster randomised controlled trial. BMJ 2008;337:a2469.
2. Forebyggingsprogrammet ”Spilleklar” er tilgjengelig på video og pdf fra: www.klokavskade.no/no/Skadefri/Fotball/SPILLEKLAR/

