Av Kjartan Vårbakken
fagredaktor@fysio.no

Monica Unsgaard Tøndel er fysioterapeut og stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Med på studien var også fysioterapeut Anne Fladmark og fysioterapeut, førsteamanuensis og veileder  Ottar Vasseljen. 
  
Hvorfor hva
Forskning viser at trening har effekt mot uspesifikke, langvarige korsryggssmerter, men at hvilken type øvelser som virker best er usikkert. Hensikten var derfor å sammenligne endring i smerte og funksjon av spesifikk versus generelle øvelser i trening for pasienter med kroniske korsryggssmerter. 

Utvalg
Forskerne rekrutterte 109 pasienter med kroniske uspesifikke korsryggssmerter fra primærhelsetjenesten i Trondheim. I tillegg rekrutterte de frivillige ved hjelp av annonser. 

Design og intervensjoner
Deltakerne ble randomisert, det vil si fordelt etter tilfeldighetsprinsipper, til seks til åtte ukentlige behandlinger i følgende grupper:

- Spesifikke, individuelt instruerte, ultralydveiledete øvelser med lav belastning

- Spesifikke, individuelt instruerte øvelser i slynger med høy belastning

- Generelle øvelser i gruppe 

Utkomme-. eller effektmål
Det primære effektmålet var smerte rapportert på Numeric Pain Rating Scale, hvor 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte.

Sekundære effektmål var tre forskjellige:
- funksjon vurdert ved selvrapportering på Oswestry Disability Index,
- evne til å bøye seg framover vurdert med Fingertip-floor-test og
- frykt for bevegelser i fritid og i arbeid målt med Fear-Avoidance Belief Questionnaire. 

Dataanalyser
Dataene ble gransket med kovariansanalyse (ANCOVA) i dataprogrammene SPSS og NCSS. 

Resultat
I alt 87 av de 109 eller 80 prosent av de inkluderte pasientene fullførte behandling og testing.

Smerte og funksjon bedret seg statistisk signifikant innad i hver av de to spesifikke treningsgruppene. Innad i den generelle treningsgruppen, derimot, var det ingen endring på disse to effektmålene.

Smerte: Spesifisert var den gjennomsnittlige reduksjonen i smerte for ultralydveiledet trening på 1,7 poeng, med et 95 prosent konfidensintervall (KI) fra 1,0 til 2,3. For slyngetrening var tilsvarende resultat litt svakere; 1,2 (95 % KI 0,5 til 1,9), og for generell trening enda litt svakere; 0,7 (95 % KI -0,1 til 1,4).

Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de tre gruppene hverken for endring i smerte, funksjon eller bevegelsesfrykt. Interessant nok var det ingen endring i frykten for å bevege seg (såkalte Fear-avoidance beliefs) innad i noen av gruppene. 

Konklusjon
Studien gir, ifølge forskerne, ingen bevis for at spesifikke øvelser er bedre enn generelle øvelser.

Men de mener den indikerer at individuelt instruerte spesifikke øvelser kan gi en effekt utover det som generelle gruppeøvelser gir for personer med uspesifikke korsryggssmerter.

Videre fremsetter de en hypotese om at påviste effekter innad i de spesifikke gruppene kan bety at spesifikke øvelser er mer effektive enn generelle om gitt en lengre intervensjonsperiode enn her. 

På vei
Studien er ifølge forskerne første del av flere arbeider som undersøker sammenhengen mellom ’neuromuskulær kontroll vurdert ved ultralyd og elektromyografi’ og kliniske utkommemål ved opptrening av korsryggssmerter. Rapporten sendes om kort tid til et internasjonalt tidsskrift. 


Referanse
1. Unsgaard Tøndel M, Fladmark A, Vasseljen O. Spesifikk eller generell trening ved korsryggsmerter? En randomisert kontrollert studie som sammenligner tre aktiver intervensjoner. Abstrakt, publisert på Idrettsmedisinsk Høstkongress, Trondheim, 2009.