|
Sti: |
Fag og vitenskap |
»
Nyheter |
Dynamometer
(01.09.10) Pålitelig styrkemåling i klinikken.
Les mer
Sundes fagkronikk:
(26.08.10) Bakgrunnen for artikkelen tilgjenglig via referanselisten.
Les mer
Muskelskjelettultra-
lyd og diagnostikk
(16.08.10) Fagkronikk fra lege Per Sunde. Les mer
Nye retningslinjer for
kvalitative artikler
(28.07.10) Fysioterapeutens retningslinjer.
Les mer
Effekten av konservative tiltak
for nakkesmerter
(21.07.10) En systematisk oversikt.
Les mer
Helsekilden - en lavterskelmodell for livsstilsendring
Fagartikkel.
Fysioterapeuten nr. 8/2010. Les mer
Forskningsnytt
Lenker til tidsskrifter
og databaser
Oversikt doktorgrader
og master
Info om publisering
i tidsskriftet
Bøker. Lyst til
å bli bokanmelder?
Les tidligere anmeldelser.
Tips eller innspill
Fagredaktør
Kjartan Vårbakken
fagredaktor@fysio.no
Fag/vitenskap, privat praksis, sykehus, kommunefysioterapi, utdanning, manuellterapi, idrettsfysioterapi
Det mystiske IS leddet?
[03.02.2010]
Tro skilles fra viten om det smertefulle iliosakralleddet av manuellterapeut og forsker Mark Laslett. Dette i en narrativ oversiktsartikkel publisert i The Journal of Manual & Manipulative Therapy (1).
Av Svein Kristiansen
Manuellterapeut, Hans & Olaf Fysioterapi
Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo
sveinekr@hotmail.com
Manuellterapeut, Hans & Olaf Fysioterapi
Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo
sveinekr@hotmail.com
Undersøkelse og behandling av iliosacral (IS) leddet har vært beskrevet siden 1900-tallet, men sammenhengen mellom såkalte IS-dysfunksjoner, smerter fra IS-leddet og lumbalcolumna er i dag fortsatt svært uklar. Mark Laslett, manuellterapeut og PhD fra New Zealand, har skrevet en viktig narrativ oversiktsartikkel hvor han setter søkelyset på de fakta som finnes rundt dette mystiske leddet.
Laslett viser til svak dokumentasjon for mekaniske dysfunksjoner i IS-leddet som årsak til ryggsmerter, IS-smerter eller refererte smerter. IS-leddet har mindre enn 4° rotasjon og 1.6 mm translasjon, og det finnes ingen sammenheng mellom bevegelse i IS-leddet og symptomatisk eller asymptomatisk side. Fysioterapeuter bruker daglig et mangfold av manuelle tester for å evaluere antatte IS-dysfunksjoner (vor lauf, gillet test, duppetest, leddspill), selv om interraterreliabiliteten av disse testene er meget svak. Flere studier tyder på at antatte IS-dysfunksjoner er vanlige også hos asymptomatiske personer og det finnes heller ingen klinisk akseptert referansestandard for bevegelsestesting av leddet.
Dokumentasjonen for IS-leddet som en kilde til smerte er vesentlig bedre fra et klinisk perspektiv. Fem provokasjonstester (P4, Gaenslen’s, kompresjon, distraksjon og sacrum thrust eller posteroanterior stress) har både god reliabilitet og validitet med rapportert sensitivitet på 91 prosent og spesifisitet på 78 prosent opp mot ”gullstandarden” bedøvende leddinjeksjon. En sjette test, ett bens drop test, er også reliabel men er utestet for validitet. Sentraliseringsfenomenet for diskogene smerter, som er beskrevet av McKenzie, har både høy reliabilitet, validitet (med svært høy spesifisitet), men bare for diskogene smerter. Sentralisering er ikke observert i pasienter med bekreftet symptomer fra fasettledd eller IS-ledd.
Behandlingen av antatte symptomer fra IS-leddene er hovedsakelig tenkt gjennom to modeller: inflammasjonsmodellen og instabilitetsmodellen. Dessverre finnes det ingen randomiserte kliniske forsøk på ulike behandlinger for pasienter med smerter fra IS-leddet. Det vil si, bortsett fra i subgruppen av kvinner med bekkensmerter i forbindelse med graviditet, hvor trening har vist gode resultater. Behandlinger som fysioterapeuter ikke har tilgang til - som kortisoninjeksjoner, fenolinjeksjoner og radiofrekvens-denervering - synes effektive i de fleste tilfeller. Men også her mangler det randomiserte studier.
Dokumentasjonen i artikkelen gjør det tydelig at bevegelsestester for såkalte IS-dysfunksjoner ikke bare er basert på ”religiøse biomekaniske modeller”, men at de også viser dårlig reliabilitet og validitet. Provokasjonstestene, derimot, bør brukes, men kun i en samlet gruppe på grunn av høy risiko for falsk positiv funn av individuelle tester. Evidens for behandling av smerter fra IS-leddet anses som minimal både på grunn av manglende bruk av en diagnostisk referansestandard (gullstandard) i randomiserte kliniske forsøk.
Det er en lang vei å gå for å forstå mekanismene rundt IS-smerter, men ifølge Laslett bør fremtidens forskning være rettet mot behandling av pasienter med bekreftet smerte fra IS-leddet ved hjelp av dobbeltblindede lokalbedøvende injeksjoner. Dersom vi ikke kan være sikre på diagnosen, vil vi heller ikke kunne dokumentere at behandlingen er effektiv. Ellers må vi bare fortsette å tro…
Referanse
1. Laslett M. Evidence-Based Diagnosis and Treatment of the Painful Sacroiliac Joint. J Man & Manip Ther 2008;16 (3): 142-52.
Les også: Sukkervann gir håp til ustabile bekken.
Laslett viser til svak dokumentasjon for mekaniske dysfunksjoner i IS-leddet som årsak til ryggsmerter, IS-smerter eller refererte smerter. IS-leddet har mindre enn 4° rotasjon og 1.6 mm translasjon, og det finnes ingen sammenheng mellom bevegelse i IS-leddet og symptomatisk eller asymptomatisk side. Fysioterapeuter bruker daglig et mangfold av manuelle tester for å evaluere antatte IS-dysfunksjoner (vor lauf, gillet test, duppetest, leddspill), selv om interraterreliabiliteten av disse testene er meget svak. Flere studier tyder på at antatte IS-dysfunksjoner er vanlige også hos asymptomatiske personer og det finnes heller ingen klinisk akseptert referansestandard for bevegelsestesting av leddet.
Dokumentasjonen for IS-leddet som en kilde til smerte er vesentlig bedre fra et klinisk perspektiv. Fem provokasjonstester (P4, Gaenslen’s, kompresjon, distraksjon og sacrum thrust eller posteroanterior stress) har både god reliabilitet og validitet med rapportert sensitivitet på 91 prosent og spesifisitet på 78 prosent opp mot ”gullstandarden” bedøvende leddinjeksjon. En sjette test, ett bens drop test, er også reliabel men er utestet for validitet. Sentraliseringsfenomenet for diskogene smerter, som er beskrevet av McKenzie, har både høy reliabilitet, validitet (med svært høy spesifisitet), men bare for diskogene smerter. Sentralisering er ikke observert i pasienter med bekreftet symptomer fra fasettledd eller IS-ledd.
Behandlingen av antatte symptomer fra IS-leddene er hovedsakelig tenkt gjennom to modeller: inflammasjonsmodellen og instabilitetsmodellen. Dessverre finnes det ingen randomiserte kliniske forsøk på ulike behandlinger for pasienter med smerter fra IS-leddet. Det vil si, bortsett fra i subgruppen av kvinner med bekkensmerter i forbindelse med graviditet, hvor trening har vist gode resultater. Behandlinger som fysioterapeuter ikke har tilgang til - som kortisoninjeksjoner, fenolinjeksjoner og radiofrekvens-denervering - synes effektive i de fleste tilfeller. Men også her mangler det randomiserte studier.
Dokumentasjonen i artikkelen gjør det tydelig at bevegelsestester for såkalte IS-dysfunksjoner ikke bare er basert på ”religiøse biomekaniske modeller”, men at de også viser dårlig reliabilitet og validitet. Provokasjonstestene, derimot, bør brukes, men kun i en samlet gruppe på grunn av høy risiko for falsk positiv funn av individuelle tester. Evidens for behandling av smerter fra IS-leddet anses som minimal både på grunn av manglende bruk av en diagnostisk referansestandard (gullstandard) i randomiserte kliniske forsøk.
Det er en lang vei å gå for å forstå mekanismene rundt IS-smerter, men ifølge Laslett bør fremtidens forskning være rettet mot behandling av pasienter med bekreftet smerte fra IS-leddet ved hjelp av dobbeltblindede lokalbedøvende injeksjoner. Dersom vi ikke kan være sikre på diagnosen, vil vi heller ikke kunne dokumentere at behandlingen er effektiv. Ellers må vi bare fortsette å tro…
Referanse
1. Laslett M. Evidence-Based Diagnosis and Treatment of the Painful Sacroiliac Joint. J Man & Manip Ther 2008;16 (3): 142-52.
Les også: Sukkervann gir håp til ustabile bekken.
- Tidsskriftet
- Fag og vitenskap
- Fagarkiv
- Stilling ledig
- Kurs og konferanser
- Bransjeregister
- Kalender
- Nyhetsarkiv
- Lenker
- NFF
Redaktør:
Dagrun Lindvåg
fysioterapeuten@fysio.no
Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og
Vær Varsom-plakaten
Dagrun Lindvåg
fysioterapeuten@fysio.no
Utgiver:
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Vær Varsom-plakaten