Fag/vitenskap, Sykehus, Privat praksis, Kommunefysioterapi, Utdanning 

Ortoped Sigbjørn Dimmen konkluderer med at den utstrakte bruken av betennelsesdempende medikamenter hos pasienter etter skader og operasjoner bør revurderes (1). Avhandlingen bygger på fire randomiserte kontrollerte studier på rotter (2-5).

Bakgrunnen var at betennelsesdempende medikamenter, både konvensjonelle ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) og nyere spesifikke cyclooxygenasehemmere (COX-2-hemmere), ofte brukes for å redusere betennelse og smerte etter skader i muskel- og skjelettapparatet. Dette gjelder både ved traumatiske skader eller som følge av ortopediske inngrep. Tidligere dyre- og reagensrørbaserte studier indikerte at medikamentene kan hemme produksjonen av bein- og senevev. Men fordi disse studiene hadde metodiske mangler, som for eksempel kontrollgruppe og doser tilsvarende de som i dag brukes for mennesker, var det behov for flere dyrestudier. I dag viser to kunnskapsoversikter at det heller ikke foreligger slike effektstudier på mennesker (6;7). Her presenteres kort to av studiene. 

Studie om beintilhelning (5)

Metode
Totalt 52 hunnrotter ble påført en lukket fraktur av leggbeinet (tibia) som ble stabilisert med en innvendig nagle. Rottene ble deretter fordelt etter tilfeldighetsprinsipper (randomisert) enten til COX-2-hemmeren parekoksib (eksperimentgruppen) eller saltvann (kontrollgruppen). Stoffene ble sprøytet inn i bukhinnen.

To, tre og seks uker etter det kirurgiske inngrepet ble beinmineraltettheten på bruddstedet målt med såkalt røntgenabsorbometri (DEXA-type). Seks uker etter frakturen ble rottene avlivet. I alt 14 rotter fra COX-2-hemmer-gruppen og 16 fra placebogruppen undergikk dernest mekanisk testing av den tilhelende frakturen og det intakte motsatte beinet. Dette ble gjort ved at beinet som var opphengt i den ene enden ble tilført en trepunkts bøyekraft på den andre siden av frakturen. De andre rottene undergikk vevsanalyser.

Resultat
Beintettheten på bruddstedet, beregnet som gjennomsnitt (standardavvik) etter to, tre og seks uker i g/cm2, var lavere i COX-2-hemmergruppen enn i kontrollgruppen med 0.23 (0.06) versus 0.27 (0.05) (p = 0.01). Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i mekaniske egenskaper mellom gruppene etter seks uker. Men studien kan ifølge forskerne ha manglet statistisk styrke for å avgjøre eventuelle negative effekter på beintilhelningen.

Konklusjon
Forskerne fant ingen mekaniske forskjeller mellom rottene som fikk COX-2-hemmer og kontrollrottene etter seks uker, men mener at slike forskjeller likevel kan ha funnet sted tidligere i tilhelningsprosessen. De mener uansett at funnene indikerer at COX-2-hemmeren parekoksib, gitt en uke direkte postoperativt, har en negativ effekt på beinmineraliseringen i en tidlig fase av bruddtilhelningen. 

Studie om tilhelning av sener (4)

Spørsmål
Hva er effekten av en ukes bruk av betennelsesdempende midler umiddelbart etter skade/operasjon målt på tilhelning av senevev?

Metode
Totalt 60 rotter fikk et lite kutt på tvers på høyre achillessene. Deretter ble en 3mm lang del av senen separert og etterlatt ureparert. Rottene ble så randomisert til enten (I) COX-2-hemmeren parekoksib, (II) det ikke-steroide betennelsesdempende middelet idometacin (NSAID) eller (III) saltvann. Stoffene ble sprøytet inn i bukhinnen to ganger daglig over syv dager. Etter 14 dager ble dyrene avlivet. Dernest målte forskerne diameteren på senen på tvers (transversalt) og på langs (sagitalt). Også senenes mekaniske strekkstyrke ble målt. 

Resultat
Forskerne fant lavere strekkstyrke i begge de betennelsesdempende gruppene sammenlignet med kontrollgruppen. Videre var styrken i COX-2-gruppen lavere enn for NSAID-gruppen og kontrollgruppen. Begge diametermålene var redusert i begge de betennelsesdempende gruppene sammenlignet med kontrollgruppen.

Konklusjon
Forskernes oppsummering er at både COX-2-hemmeren parekoksib og NSAIDet idometacin hemmer tilhelningen av sener. Og at den negative effekten var mest markant med parekoksib. 

Fysioterapeutens kommentar
Studiene viser et klart behov for randomiserte kontrollerte kliniske studier på mennesker for å avgjøre bruken av slike medikamenter i en tidlig fase etter skade. 

Referanser
1. Universitet i Oslo. Pressemelding den 19.05.10 om PhD-disputas for dr. med. Sigbjørn Dimmen med avhandlingen ”Effects of cox inhibitors on bone and tendon healing".
2. Dimmen S, Nordsletten L, Engebretsen L, et al. Negative effect of parecoxib on bone mineral during fracture healing in rats. Acta Orthop 2008; 79: 438-44.
3. Dimmen S, Nordsletten L, Engebretsen L, et al. The effect of parecoxib and indometacin on tendon-to-bone healing in a bone tunnel: an experimental study in rats. J Bone Joint Surg Br 2009; 91: 259-63.
4. Dimmen S, Engebretsen L, Nordsletten L, et al. Negative effects of parecoxib and indomethacin on tendon healing: an experimental study in rats. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2009; 17: 835-9.
5. Dimmen S, Nordsletten L, Madsen JE. Parecoxib and indomethacin delay early fracture healing: a study in rats. Clin Orthop Relat Res 2009; 467: 1992-9.
6. Boursinos LA, Karachalios T, Poultsides L, et al. Do steroids, conventional non-steroidal anti-inflammatory drugs and selective Cox-2 inhibitors adversely affect fracture healing? J Musculoskelet Neuronal Interact 2009; 9: 44-52.
7. Radi ZA, Khan NK. Effects of cyclooxygenase inhibition on bone, tendon, and ligament healing. Inflamm Res 2005; 54: 358-66.