Paradoksalt nok viste laser seg ikke-effektivt etter kort tid (umiddelbart etter behandling). Det fordi to studier med sterke halvårsresultater (og metoder) ikke var med i korttidsresultatet på grunn av forskernes definisjon av kort tid. Imidlertid viste flere andre tiltak klare korttidseffekter: 

På smerte var det fire tiltak som viste statistisk signifikante effekter, mens det på funksjonsbegrensninger bare var to. (Statistisk signifikante betyr at effektene kan generaliseres med 95 prosent sikkerhet til gruppen ’alle pasienter med uspesifikke nakkeplager’.) Ett tiltak gikk igjen begge steder. Under er hvilke tiltak med størrelsen på effektene angitt i gjennomsnittlige forskjell mellom intervensjons- og kontrollgruppene og 95 prosent konfidensintervall i parentes. Skalaene er fra 0 til 100 for både smerte og funksjonsbegrensninger. Tiltakene er rangerte etter størrelsen på effekten: 

Smerte - korttid
1. Manuell terapi vs placebomanipulasjon eller minimal behandling -21 (-32 til -11)
2. Multimodal fysioterapi vs minimal behandling                            -21 (-34 til -7)
3. Medikamenter (muskelavslappende/paracetamol) vs placebo      -17 (-32 til -2)
4. Spesifikke øvelser vs minimal behandling                                 -12 (-22 til -2) 

De spesifikke øvelsene var alle målrettet mot avvikende kroppsfunksjoner, for eksempel McKenzie, segmentell ryggstabilisering og øyekoordineringsøvelser. Multimodal fysioterapi vil si øvelser, massasje og forskjellig elektroterapi, med eller uten manuell terapi. 

Funksjonsbegrensninger - korttid
1. Akupunktur vs placeboakupunktur eller placebo-TENS                 -8 (-13 til -2)
2. Manuell terapi vs placebomanipulasjon eller minimal behandling  -6 (-11 til -2) 

Smerte – halvt år
1. Laser vs placebo-laser                                                            -20 (-33 til -7) 

På funksjon etter et halvt år viste heller ikke laser statistisk signifikante effekter. 

Manuell terapi
I sum er det bare manuell terapi som per i dag dokumenterer generaliserbare effekter etter kort tid på de to viktigste effektmålene for pasientene: smerte og funksjonsbegrensning. 

Men merk at ingen dokumentasjon for effekt av tiltak ikke er det samme som dokumentert ikke-effekt av tiltak. Spesifikt er effektene av manuell terapi, multimodal fysioterapi, medikamenter og spesifikke øvelser ennå ikke undersøkt etter et halvår. Derimot viser akupunktur seg ikke-effektivt på smerte og funksjonsbegrensninger etter et halvt år. Merk spesielt at det dokumenteres ikke-effekt også for generelle styrke- og kondisjoneringsøvelser som eneste tiltak, uansett tid og effektmål. 

Datakvalitet og -kvantitet
Av de 33 inkluderte studiene hadde over 60 prosent 7 av 10 poeng på PEDros metodeskala som går fra 0 til 10 fra verst til best.    

Antall pasienter totalt var 6 218. I primærstudiene var maks antall pasienter 3 766 mens minste var 26. Median antall pasienter var 44 og interkvartilspennet gikk fra 30 til 42. Majoriteten av studiene var altså små.

Metode
Forskningsspørsmålet var: Hvilke intervensjoner for uspesifikke nakkesmerter er effektive for å redusere smerte og funksjonsbegrensninger? 

Designet i oversikten inkluderte studier som var randomiserte og kontrollerte med placebo-, tilsynelatende (sham), minimal terapi- eller ingen terapi i en kontrollgruppe; altså ble alle studier som sammenlignet to aktive tiltak ekskludert.    

Pasientene (i oversikten) var uten spesifikke diagnoser som nerverotsmerter, trykk på nervestammen, brudd/fraktur, endret muskelspenning/dystonia, kreftsvulster, betennelsessykdom og beinskjørhet. Heller ikke pasienter med plager etter nakkesleng og ulykke/skade var med. 

Intervensjonene innbefatter alle konservative tiltak som til da var undersøkt med slikt design for denne pasientgruppen. Det fantes ingen studier med ikke-betennelsesdempende medikamenter, opoider, muskelavspennende, antidepressiva eller antinevrogene medikamenter. Heller ikke med injeksjoner av lokalanestesi, nerveblokade eller Botulinum toxin (Botox). Ei heller med psykososiale eller kognitive terapier.   

Vurderingskriteriet for effekt var satt til hvorvidt tiltaket var statistisk signifikant eller ikke. Få av originalstudiene delte inn pasientene i respondenter eller ikke-respondenter etter hvorvidt de anga endringer av kliniske betydelig størrelse, hvilket i dag er et anbefalt metodekrav. 

Oversiktsstudien er utført etter Cochranes metodebok for systematiske oversikter. Søkene var utført i MEDLINE, CINAHL, EMBASE, PEDro og the Cochrane Register of Clinical Trials, fra databasenes opprinnelse til februar 2008.

Diskusjon
Placebo- eller minimal-terapi-kontrollert design var valgt fordi forskerne mener det gir det reneste svaret på verdien av tiltakene. Dette spesielt så lenge det ikke finnes en veletablert og godt dokumentert rådende behandling. De angir høyeste prioritet for studier med slikt design fremover.    

Forskernes konklusjon 
Flere effektive tiltak synes også klinisk betydelige på kort sikt. Selv om laser viser generaliserbare effekter etter et halvår, anses effekten som usikker på grunn av korttidsresultatet.

Videre forskning bør undersøke effekten av enklere og billigere tiltak; for eksempel avdramatisering, råd om egenmestring og enkle analgetika. Spesielt fordi tiltakene i dag, uten evidensgrunnlag, inngår i de australske retningslinjene for behandling av nakkesmerter. 

Fagredaktørs kommentar
Videre forskning bør undersøke tiltakene som er effektive umiddelbart etter behandling også er det over lengre tid. For tiltak med grensesignifikante resultater – for eksempel pulset elektromagnetisk terapi, akupunktur, og laser - bør nye primærstudier ta utgangspunkt i tilnærmingene i studiene med beste resultater, forskningsmetoder og doser samsvarende med de fra basalforskning. 

Negativt er at oversikten for laser ikke angir dose totalt per behandling, dose per punkt eller effekt-tettheten for applisering på smertepunkter som ligger nær huden. Effekten av laser for nakkesmerter er grundigest oppsummert i meta-analysen til Chow og Bjordal et al (2). Der viser laser effekt på smerte også for pasienter med slitasje- og nakkeslengrelaterte plager. Effekter som er der etter endt behandling og vedvarer etter et halvt år.        

Referanse
1. Leaver AM et al. Conservative interventions provide short term relief for non-specific neck pain: a systematic review. J Physiother 2010; 56(2): 73-85. PMID: 20482474. (Oversiktsstudien er elektronisk fritt tilgjengelig fra PubMed om et halvt år.)
2. Chow RT, Johnson MI, Lopes-Martins RA, Bjordal JM. Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet 2009 5; 374(9705): 1897-908. 

Les også
Laser hjelper mot tennisalbue (27.08.08) - om effekttetthet spesielt.
Kliniske lasertips (27.08.08)