Helsepolitikk

Av Dagrun Lindvåg
dl@fysio.no

Både politikere, journalister og fagfolk har i stor grad forklart det økte sykefraværet i senere år med at personer som ellers har problemer med å få seg jobb, har kommet seg inn på arbeidsmarkedet. I økonomiske oppgangstider øker nemlig jobbmulighetene for marginale arbeidstakere. De er angivelig hovedgrunnen til økt sykefravær ved lavere arbeidsledighet. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen er blant dem som har gitt disse arbeidstakerne ansvaret for den negative utviklingen i sykefraværstallene, skriver Velferd. 

Dette er en myte uten grunnlag i fakta, mener doktorgradsstipendiat Simen Markussen ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. Statistikk for sysselsetting og fravær viser at de som kommer i jobb når sysselsettingen øker, umulig kan ha hovedansvaret for det økte sykefraværet. Skal teorien stemme må såkalte marginale arbeidstakere ha hatt et fravær på langt over 100 prosent.

- Vi kan ikke avvise at marginale arbeidstakeres inntog i arbeidslivet har betydning for svingninger i sykefraværet, men det kan ikke være en hovedforklaring, sier Markussen. Han har tatt for seg forholdet mellom sysselsetting og sykefravær fra 1970-tallet og fram til i dag, blant annet perioden 1994-2005, da både fraværet og sysselsettingen økte.

- Hvis ansvaret for sykefraværsøkningen skulle ligge hos disse marginale gruppene, må kvinnene i denne gruppen ha hatt et fravær på 42 prosent. De mannlige ”marginale” arbeidstakerne må ha hatt et fravær på over 72 prosent, sier Markussen. Etter hans mening er det helt usannsynlig at de marginale arbeidstakerne skulle ha et så mye høyere fravær enn arbeidstakere med mer permanent tilknytning til arbeidslivet.