|
Sti: |
Nyheter |
Dynamometer
(01.09.10) Pålitelig styrkemåling i klinikken.
Les mer
Sundes fagkronikk:
(26.08.10) Bakgrunnen for artikkelen tilgjenglig via referanselisten.
Les mer
Muskelskjelettultra-
lyd og diagnostikk
(16.08.10) Fagkronikk fra lege Per Sunde. Les mer
Nye retningslinjer for
kvalitative artikler
(28.07.10) Fysioterapeutens retningslinjer.
Les mer
Effekten av konservative tiltak
for nakkesmerter
(21.07.10) En systematisk oversikt.
Les mer
Helsekilden - en lavterskelmodell for livsstilsendring
Fagartikkel.
Fysioterapeuten nr. 8/2010. Les mer
Forskningsnytt
Lenker til tidsskrifter
og databaser
Oversikt doktorgrader
og master
Info om publisering
i tidsskriftet
Bøker. Lyst til
å bli bokanmelder?
Les tidligere anmeldelser.
Tips eller innspill
Fagredaktør
Kjartan Vårbakken
fagredaktor@fysio.no
Nevrlogi, ortopedi, revmatisme
Trening som smertestillende
[25.10.2007]
Mental og fysisk opptrening viser seg å være den mest effektive behandlingen av pasienter med kroniske smerter. For de fleste pasienter vil slik behandling ha bedre effekt enn medikamentell behandling. Atferden forbedres, smertene minker og pasienten kommer seg raskere tilbake til funksjon og i arbeid. Det viser multidisiplinær tilnærming hvor psykolog, fysioterapeut og lege samarbeider.
Av Heidi Johnsen
hj@fysio.no
hj@fysio.no
St. Olavs Hospital i Trondheim startet tidlig på nittitallet med kombinasjonsbehandling med fysisk og mental opptrening for pasienter med kroniske smertelidelser. Med bakgrunn i erfaringen og kompetanse ved sykehuset ble Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser, NKSL, opprettet i 2001.
Et faresignal
Smertesenteret tilbyr i dag behandling fra mer enn ti disipliner i skjæringspunktet mellom smerteklinikkvirksomhet, psykosomatikk, primærhelsetjenesten og trygdeetaten.
Professor Petter C. Borchgrevink ved NKSL, sier til Helse Midt-Norges magasin Helse, at smerte oppfattes som et faresignal på at noe er galt fatt med kroppen
- Når pasienten har smerter over lengre tid, er det vanlig å få angst og katastrofetanker. Da kan pasienten være på vei inn i en ond sirkel. Med angsten følger gjerne passivitet og bevegelsesvegring og dårlig form, som igjen gir økte smerter og mer angst. I en slik situasjon blir tanke og adferdsendrende behandling svært viktig for å komme ut av den onde sirkelen, sier Borchgrevink.
Kombinasjon
Mellom 20 og 30 prosent av befolkningen svarer ja på spørsmål om de har hatt smerter som har vart over et halvt år. I de fleste tilfellene må kroniske smerter sies å være en form for normaltilstand, noe Borchgrevink mener reiser nye spørsmål. Et av spørsmålene mener han er hvor grensen går for når smerten er en sak for helsevesenet eller ikke.
- De fleste langvarige smertelidelser skyldes en kombinasjon av muskelsmerte og engstelse. Muskel- og skjelettsmerter er den vanligste årsaken til uføretrygd og langvarige sykmeldinger. Før var holdningen at medisiner og operasjoner er løsningen. I dag er folk mer klar over at det er vel så viktig å takle egen helse gjennom læring og mestring, sier Borchrevink.
Tok utfordringen
Synnøve Haug fra Volda er en av dem som har tatt utfordringen med å takle egen helse. Etter å ha levd med uutholdelige smerter i rygg og hofter i mange år, hadde hun gitt opp å bli frisk da hun kom i kontakt med NKSL ved St. Olavs Hospital. Haug forventet en kur som kanskje kunne gjøre henne bedre i en periode, men fikk beskjed om at hun måtte gjøre jobben selv og ble med på opplegget nesten bare for å bevise at de tok feil. Smertene ble ikke borte over natta. Det tok ett år før hun merket noen bedring. Sakte men sikkert kom hun seg via støtte fra jobben ved Høgskolen i Volda og god støtte fra venner og familie tilbake til det sosiale livet. Kort fortalt endte behandlingen med at hun utfordret både sin lege og fysioterapeut til å sykle den lille styrkeprøven fra –Lillehammer til Oslo. Ifølge Helse vant Synnøve Haug den utfordringen.
Et faresignal
Smertesenteret tilbyr i dag behandling fra mer enn ti disipliner i skjæringspunktet mellom smerteklinikkvirksomhet, psykosomatikk, primærhelsetjenesten og trygdeetaten.
Professor Petter C. Borchgrevink ved NKSL, sier til Helse Midt-Norges magasin Helse, at smerte oppfattes som et faresignal på at noe er galt fatt med kroppen
- Når pasienten har smerter over lengre tid, er det vanlig å få angst og katastrofetanker. Da kan pasienten være på vei inn i en ond sirkel. Med angsten følger gjerne passivitet og bevegelsesvegring og dårlig form, som igjen gir økte smerter og mer angst. I en slik situasjon blir tanke og adferdsendrende behandling svært viktig for å komme ut av den onde sirkelen, sier Borchgrevink.
Kombinasjon
Mellom 20 og 30 prosent av befolkningen svarer ja på spørsmål om de har hatt smerter som har vart over et halvt år. I de fleste tilfellene må kroniske smerter sies å være en form for normaltilstand, noe Borchgrevink mener reiser nye spørsmål. Et av spørsmålene mener han er hvor grensen går for når smerten er en sak for helsevesenet eller ikke.
- De fleste langvarige smertelidelser skyldes en kombinasjon av muskelsmerte og engstelse. Muskel- og skjelettsmerter er den vanligste årsaken til uføretrygd og langvarige sykmeldinger. Før var holdningen at medisiner og operasjoner er løsningen. I dag er folk mer klar over at det er vel så viktig å takle egen helse gjennom læring og mestring, sier Borchrevink.
Tok utfordringen
Synnøve Haug fra Volda er en av dem som har tatt utfordringen med å takle egen helse. Etter å ha levd med uutholdelige smerter i rygg og hofter i mange år, hadde hun gitt opp å bli frisk da hun kom i kontakt med NKSL ved St. Olavs Hospital. Haug forventet en kur som kanskje kunne gjøre henne bedre i en periode, men fikk beskjed om at hun måtte gjøre jobben selv og ble med på opplegget nesten bare for å bevise at de tok feil. Smertene ble ikke borte over natta. Det tok ett år før hun merket noen bedring. Sakte men sikkert kom hun seg via støtte fra jobben ved Høgskolen i Volda og god støtte fra venner og familie tilbake til det sosiale livet. Kort fortalt endte behandlingen med at hun utfordret både sin lege og fysioterapeut til å sykle den lille styrkeprøven fra –Lillehammer til Oslo. Ifølge Helse vant Synnøve Haug den utfordringen.

