Av Heidi Johnsen
hj@fysio.no

Bakgrunn og formålet for prosjektet er høy forekomst av underlivsprolaps blant kvinner som gir store problemer. I dag mangler man dokumentasjon på effekt av bekkenbunnstrening for å redusere og forebygge prolaps. Det er derfor stort behov for å identifisere risikofaktorer, forebygging og behandling av lidelsen. Bare sparsom dokumentasjon fines om mulige endringer i bekkenbunnens form og fasong og funksjon etter bekkenbunnstrening. For å evaluere slike effekter er det derfor nødvendig med valide, respektive og reliable utfallsmål. 

Mål med studien
Målet med avhandlingen har vært å evaluere ultralydsmålingenes intratester reliabilitet, identifisere risikofaktorer for prolaps, evaluere effekt av bekkenbunnstrening i forebygging, behandling av prolaps og å dokumentere morfologiske endringer i bekkenbunnen etter slik trening. 

Randomisert studie
109 kvinner ble tilfeldig trukket til trening. 59 i treningsgruppen og 50 i kontrollgruppen. Begge gruppene fikk informasjon om lidelsen og ble rådet til å trekke sammen bekkenmusklene før hosting, nysing og tunge løft og å unngå å trykke nedover. 

Kvinnene i treningsgruppen trente tre sett med 8-12 sammentrekninger av bekkenbunnsmusklene hver dag i seks måneder. I tillegg fikk de individuell oppfølging hos fysioterapeut en gang i uken de tre første månedene og annenhver uke de tre siste. 

Resultat
19 prosent av kvinnene i treningsgruppen mot 8 prosent av kvinnene i kontrollgruppen bedret grad av prolaps. Kvinnene i treningsgruppen reduserte frekvens og plager av prolapsrelaterte blære- og tarmsymptomer og bedret styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmuskulaturen. De fikk økt muskeltykkelse, eleverte posisjon på blære og tarm, reduserte arealet på levator hiatus og forkortet lengden på bekkenbunnsmusklene sammenlignet med kvinnene i kontrollgruppen.

Professor Kari Bø har veiledet Brækken i doktorgradsarbeidet. Professor Inger Holm er 2.opponent i vurderingskomiteen.