|
Sti: |
Nyheter |
Slag: mCIMT vs tradisjonell fysioterapi
En norsk pilotstudie,
Fysioterapeuten nr. 2/2010. Les mer
To psykomotoriske undersøkelses-
metoder
Fysioterapeuten nr. 2/2010. Les mer
Mystisk IS-ledd?
(03.02.10) Narrativ oversikt skiller tro og viten.
Les mer
Laser bedrer nakkesmerter
(18.01.10) Meta-analyse viser dosene og effektene.
Les mer
Hold deg oppdatert!
Forskningsnytt
Lenker til tidsskrifter
og databaser
Oversikt doktorgrader
og master
Info om publisering
i tidsskriftet
Bøker. Lyst til
å bli bokanmelder?
Les tidligere anmeldelser.
Tips eller innspill
Fagredaktør
Kjartan Vårbakken
fagredaktor@fysio.no
Utdanning
Krav om mastergrad for å bli spesialist
[22.01.2010]
NFFs fag- og spesialistrådet ønsker mastergrad på 120 studiepoeng for å bli godkjent som spesialist i fremtiden. (Fra Fysioterapeuten nr. 1)
Av Kristin Henriksen
fysioterapeuten@fysio.no
fysioterapeuten@fysio.no
Samfunnet er i endring, og Norsk Fysioterapeutforbunds spesialistordning er både tungvint å administrere, og har en oppbygging som ikke er i tråd med dagens krav til kompetanseoppbygging. Derfor har Fag- og spesialistrådet i lengre tid utredet den fremtidige spesialistordningen.
– Vi ønsker at utdanningen av fysioterapeutspesialister skal være mer i samsvar med utdanningssystemet i resten av landet. Tiden er derfor moden for at vi kan stille krav om mastergrad innen helsefaglige relevante emner på 120 poeng for dem som ønsker å utdanne seg videre og bli spesialister, sier Marianne Aars. Hun er førstelektor på fysioterapeututdanningen, Institutt for helse- og omsorgsfag ved Universitetet i Tromsø, og leder av NFFs fag- og spesialistråd. I tillegg til graden blir det også krav om ett år veiledet praksis, pluss eventuelle krav fra de ulike spesialitetene.
– Det er ikke bestemt hva det ene året med praksis skal inneholde. Dette vil vi i samarbeid med de ulike faggruppene spesifisere, sier Aars.
Manuellterapi
Siden manuellterapeutene og de psykomotoriske fysioterapeutene har krav om takstkompetanse, vil disse spesialistutdanningene få et eget regelverk som tar hensyn til dette.
De nye kravene om master betyr at dagens ordning, der en kan bygge seg opp en spesialistkompetanse via kurs i NFF- og videreutdanning i offentlig regi, forsvinner etter noen år. Det er ikke tatt stilling til hvor lenge overgangsordningen skal vare. Det er heller ikke bestemt når den nye ordningen trer i kraft.
Aars forteller at det har vært en lang og krevende prosess for rådet å komme frem til disse endringene.
Favoriserer yngre
– Det er ikke alle som kan ta en masterutdanning. Fysioterapeuter som har vært med i det gamle systemet og bygget seg opp en kompetanse, vil etter hvert ikke lenger få uttelling for dette. Den nye ordningen vil nok favorisere de yngre som er i et utdanningsløp og kanskje ikke har etablert seg ennå, sier Aars. Hun mener likevel at NFF må ta mer hensyn til utviklingen av fysioterapifaget og sikre fagets og profesjonens legitimitet for fremtiden.
– For å videreutvikle faget er vi opptatte av at vi skal dokumentere det vi gjør. Vi må dokumentere effekt og basere oss på et teorigrunnlag for å forklare hvorfor fysioterapi er viktig. For å oppnå anerkjennelse utad og ikke bare blant fysioterapeuter, er det derfor riktig med krav om mastergrad, sier hun.
– På sikt ønsker vi oss en offentlig godkjennelse, og da må vi ha et utdanningsløp som gjør dette mulig, sier Aars.
Klinisk master
Rådet har også sidestilt klinisk og teoretisk master.
– Vi ønsket lenge å favorisere kliniske masterutdanninger for å kunne bli spesialist, men dagens mastergradutdanninger er i stadig utvikling og endring, og skillet mellom teorietiske og kliniske mastere er ikke entydig. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvilke kompetanse som utvikles gjennom ulike mastere. Klinisk kompetanse må sikres gjennom veiledet praksis, sier Aars.
Det er Sentralstyret i NFF som tar den endelige beslutningen om spesialistordningen.
– Vi ønsker at utdanningen av fysioterapeutspesialister skal være mer i samsvar med utdanningssystemet i resten av landet. Tiden er derfor moden for at vi kan stille krav om mastergrad innen helsefaglige relevante emner på 120 poeng for dem som ønsker å utdanne seg videre og bli spesialister, sier Marianne Aars. Hun er førstelektor på fysioterapeututdanningen, Institutt for helse- og omsorgsfag ved Universitetet i Tromsø, og leder av NFFs fag- og spesialistråd. I tillegg til graden blir det også krav om ett år veiledet praksis, pluss eventuelle krav fra de ulike spesialitetene.
– Det er ikke bestemt hva det ene året med praksis skal inneholde. Dette vil vi i samarbeid med de ulike faggruppene spesifisere, sier Aars.
Manuellterapi
Siden manuellterapeutene og de psykomotoriske fysioterapeutene har krav om takstkompetanse, vil disse spesialistutdanningene få et eget regelverk som tar hensyn til dette.
De nye kravene om master betyr at dagens ordning, der en kan bygge seg opp en spesialistkompetanse via kurs i NFF- og videreutdanning i offentlig regi, forsvinner etter noen år. Det er ikke tatt stilling til hvor lenge overgangsordningen skal vare. Det er heller ikke bestemt når den nye ordningen trer i kraft.
Aars forteller at det har vært en lang og krevende prosess for rådet å komme frem til disse endringene.
Favoriserer yngre
– Det er ikke alle som kan ta en masterutdanning. Fysioterapeuter som har vært med i det gamle systemet og bygget seg opp en kompetanse, vil etter hvert ikke lenger få uttelling for dette. Den nye ordningen vil nok favorisere de yngre som er i et utdanningsløp og kanskje ikke har etablert seg ennå, sier Aars. Hun mener likevel at NFF må ta mer hensyn til utviklingen av fysioterapifaget og sikre fagets og profesjonens legitimitet for fremtiden.
– For å videreutvikle faget er vi opptatte av at vi skal dokumentere det vi gjør. Vi må dokumentere effekt og basere oss på et teorigrunnlag for å forklare hvorfor fysioterapi er viktig. For å oppnå anerkjennelse utad og ikke bare blant fysioterapeuter, er det derfor riktig med krav om mastergrad, sier hun.
– På sikt ønsker vi oss en offentlig godkjennelse, og da må vi ha et utdanningsløp som gjør dette mulig, sier Aars.
Klinisk master
Rådet har også sidestilt klinisk og teoretisk master.
– Vi ønsket lenge å favorisere kliniske masterutdanninger for å kunne bli spesialist, men dagens mastergradutdanninger er i stadig utvikling og endring, og skillet mellom teorietiske og kliniske mastere er ikke entydig. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvilke kompetanse som utvikles gjennom ulike mastere. Klinisk kompetanse må sikres gjennom veiledet praksis, sier Aars.
Det er Sentralstyret i NFF som tar den endelige beslutningen om spesialistordningen.
- Tidsskriftet
- Fag og vitenskap
- Fagarkiv
- Stilling ledig
- Kurs og konferanser
- Bransjeregister
- Kalender
- Nyhetsarkiv
- Nyhetsbrev
- Debattforum
- Lenker
- NFF
Konst.redaktør:
Heidi Johnsen
fysioterapeuten@fysio.no
Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og
Vær Varsom-plakaten
Heidi Johnsen
fysioterapeuten@fysio.no
Utgiver:
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Vær Varsom-plakaten