Sykehus, Helsepolitikk

Av Bent Ove Aulid
fysioterapeuten@fysio.no

I verste fall vil fire fysioterapeuter og fire assistenter permitteres. 600 pasienter vil stå uten et behandlingstilbud.

– Vi kommer til å forsette som normalt ut januar. Da vet vi om vi har klart å skaffe mer penger, sier sjeffysioterapeut Gerty Lund ved Martina Hansens Hospital.

Hun har lenge visst at finansieringen av det polikliniske fysioterapitilbudet skulle legges om. Det ble varslet allerede i 2001. I påvente av den nye finansieringsordningen fikk den gang 57 institusjoner med poliklinisk fysioterapitilbud en midlertidig overgangsordning. Overraskelsen var egentlig ikke så stor da hun i høst kunne lese i Statsbudsjettet at Helse- og omsorgsdepartementet foreslo å fjerne refusjonsordningen for poliklinisk fysioterapi fra 2010.

Før mottok det enkelte sykehus refusjon og egenandeler på bakgrunn av hvor mange polikliniske behandlinger sykehuset hadde utført. Med den nye ordningen skjer to ting: Sykehusene mister retten til å kreve egenandeler av pasientene som har fått poliklinisk fysioterapi. Med det taper sykehusene en god del millioner i inntekter. Men de statlige refusjonene, omtrent 35 millioner kroner, ifølge departementet, skulle ikke forsvinne. De skulle bare utbetales på en annen måte: som økte basisbevilgninger.

Dessverre tok ikke Helse- og omsorgsdepartementet seg jobben med å fordele dette til de sykehusene som faktisk mister inntekter. I stedet ble de 35 millionene fordelt etter sykehusstørrelse. Store sykehus får mye, små får lite. Og med ett pennestrøk var tråden kuttet mellom hvor mye det enkelte sykehuset faktisk tilbyr av poliklinisk fysioterapi og hvor mye det samme sykehuset får i økte overføringer som erstatning for de tapte refusjonsinntektene. 

Små og spesialiserte
– For 2010 mottar Martina Hansens Hospital 64.000 kroner i økte basisbevilgninger som kompensasjon for at refusjon av poliklinisk fysioterapi fjernes. I 2009 mottok vi 1,7 millioner kroner i refusjoner fra poliklinisk fysioterapi. I tillegg betalte pasientene en halv million kroner i egenandeler. Dette ga 2,2 millioner kroner i inntekter, inntekter som gjorde det mulig å opprettholde et solid fysioterapitilbud, sier Gerty Lund.

Hun er langt fra alene om å vri seg i stolen. Diakonhjemmets sykehus i Oslo mottar i 2010 tre millioner kroner mindre enn i 2009 – et kutt på 85 prosent. De varsler derfor at treningstilbudet i terapibassenget vil fjernes parallelt med store kutt i den øvrige polikliniske behandlingen. Ved sykehuset i Kristiansund har den polikliniske fysioterapien generert halvannen million kroner i inntekter til sykehuset. Uten disse inntektene varsler sykehuset nå full nedleggelse av bassengtilbudet. Det samme tenker man ved sykehuset i Levanger, men her håper man å klare seg med en delvis nedleggelse.

«Krevende…»
Men hvorfor var det så vanskelig å bruke NAVs refusjonstall og fordele disse 35 millionene til de sykehusene som faktisk har krav på dem? Det lurte også Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) på og sendte brev til Helse- og omsorgsdepartementet. «Siden ordningen er basert på manuelle oppgjør, har det vist seg krevende å sette opp en oversikt over utgifter til de enkelte helseforetak og regionale helseforetakene,» skrev departementet i svarbrevet sitt.

Helsedirektoratet opplyser til Fysioterapeuten at direktoratet sendte oversikt over hvor mye de 57 aktuelle institusjonene hadde mottatt i refusjon i 2007 til samme avdeling i Helse- og omsorgsdepartementet som forfattet svarbrevet til NFF. Direktoratet foretok også en tilsvarende gjennomgang på forsommeren 2009 og kom da frem til at refusjonene i 2008 beløp seg omtrent til 40 millioner kroner. Også disse tallene fikk departementet oversendt. 

Ikke behov
– Våre bevilgninger til poliklinisk fysioterapi reduseres fra 1,6 million kroner i 2009 til 805.000 i 2010, sier fagdirektør Halfdan Aass ved Sykehuset i Vestfold.  Vi har gitt et poliklinisk tilbud, blant annet gåtrening for proteseopererte og spesiell håndfysioterapi, som vi mener faller inn under et sykehus’ oppgaver. Vi har derfor bestemt oss for å videreføre det samme polikliniske tilbudet i 2010. For oss ville det være naturlig at dette behandlingstilbudet kommer inn under reglene for innsatsstyrt finansiering, sier Aass, og der ga han forklaringen på hvorfor NFF og mange med dem fortviler og lurer på om den høyre departementale hånden i det hele tatt vet hva den venstre gjør.

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er en finansieringsordning hvor refusjon utløses av pasientrettet aktivitet. Refusjonen utbetales til helseregionen, ikke til det enkelte sykehus eller avdeling. Inntil i fjor var det bare legers arbeid som ble regnet med når sykehusene rapporterte inn hvor mye de hadde operert og behandlet. I fjor ble reglene for ISF endret, og nå blir også arbeid utført av sykepleiere, jordmødre, psykologer, audiografer og tannleger inkludert i sykehusets rapporter over aktivitet utført av helsepersonell i poliklinikken. Samtidig ble reglene for egenandeler endret, slik at også disse gruppene nå kan kreve egenandeler fra pasientene.

Men ettersom fysioterapeuter har hatt sin helt egen refusjonsrett, har det ikke vært nødvendig å inkludere dem i ISF-utvidelsen.

Kritikk i Stortinget
Nå står plutselig fysioterapeuter uten refusjonsrett, ISF-rett og uten rett til å kreve egenandeler.  Departementet har sørget for å endre ISF-regelverket, poliklinikkforskriften og egenandelsforskriften for alt helsepersonell i poliklinikken, men ikke for fysioterapeuter.  

De borgerlige politikerne i Stortingets helse- og omsorgskomité var ikke imponerte over regjeringens arbeid: «… Dermed står fysioterapeuter, til forskjell fra annet helsepersonell, uten mulighet til å sikre sykehuset refusjon for sin behandling gjennom den innsatsstyrte finansieringen og egenandeler. Dette er stikk i strid med intensjonen i omleggingen av ISF-regelverket, nemlig at flere enn legene skal kunne sikre refusjon, altså uavhengig av hvilken type helsepersonell som utfører tjenesten.» Dette skrev Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i komitéinnstillingen. 

ISF fra 2011?
Leena Kiviluoto er avdelingsdirektør i Helsedirektoratets avdeling for pasientklassifisering, økonomi og analyse. Det er hennes avdeling som forvalter ISF-ordningen, som i 2010 utgjør drøye 19 milliarder kroner. Hun har ingen problemer med å se den vanskelige situasjonen poliklinisk fysioterapi er havnet i, men hun kan ikke love noe snarlig ISF-sesam-sesam.

– Ettersom fysioterapeuter ikke lenger har en særskilt finansieringsordning, er det naturlig å vurdere om poliklinisk fysioterapi skal inn i ISF-ordningen. Dette kan tidligst skje i 2011, sier hun.

– Selv om også fysioterapi skulle utløse refusjoner gjennom ISF-systemet, blir det ikke nødvendigvis flere penger i systemet. Midlene vil bare bli fordelt på en annen måte. Det er Stortingets bevilgninger i statsbudsjettet, departementets regulering av aktivitetsnivået og det faktiske aktivitetsnivået som til sammen bestemmer hvor mye som utbetales til helseregionene. Det virker som om mange ikke har forstått akkurat dette poenget, sier Leena Kiviluoto. 

 
Siste
21. desember, etter at denne artikkelen var skrevet, fikk Martina Hansens Hospital 1,5 millioner kroner fra Helse Sør-Øst. Det gjør at de kan drive poliklinisk aktivitet på fysioterapiavdelingen.

– Men vi har fortsatt utfordringen med at fysioterapeuter ikke er en del av poliklisk ISF ved sykehusene og heller ikke kan ta egenandeler. Her må det jobbes videre, sier Gerty Lund.