|
Sti: |
Nyheter |
Dynamometer
(01.09.10) Pålitelig styrkemåling i klinikken.
Les mer
Sundes fagkronikk:
(26.08.10) Bakgrunnen for artikkelen tilgjenglig via referanselisten.
Les mer
Muskelskjelettultra-
lyd og diagnostikk
(16.08.10) Fagkronikk fra lege Per Sunde. Les mer
Nye retningslinjer for
kvalitative artikler
(28.07.10) Fysioterapeutens retningslinjer.
Les mer
Effekten av konservative tiltak
for nakkesmerter
(21.07.10) En systematisk oversikt.
Les mer
Helsekilden - en lavterskelmodell for livsstilsendring
Fagartikkel.
Fysioterapeuten nr. 8/2010. Les mer
Forskningsnytt
Lenker til tidsskrifter
og databaser
Oversikt doktorgrader
og master
Info om publisering
i tidsskriftet
Bøker. Lyst til
å bli bokanmelder?
Les tidligere anmeldelser.
Tips eller innspill
Fagredaktør
Kjartan Vårbakken
fagredaktor@fysio.no
 |
| Ill.foto: Colourbox.com |
Fag/vitenskap
Mindre belastning å løpe barbeint
[01.02.2010]
Å løpe i moderne sko gir et tøffere møte med underlaget enn å løpe barbeint, viser en ny studie.
Av Ann Kristin K. Hanssen
akh@fysio.no
akh@fysio.no
Professor i antropologi, Daniel Lieberman ved Harvard University, kommer nå med et nytt innspill i debatten om å løpe barnbeint kan gi færre belastningsskader. Sammen med flere kolleger har han detaljert undersøkt fotens bevegelser i og uten løpesko, skriver Forskning.no.
Forskerne gir ingen konklusjoner om skader i sine analyser av kenyanske og amerikanske løpere på banedekke. Men studien viser at barfotløping gir et mykere møte med underlaget. En annerledes fotbevegelse er forklaringen.
I moderne løpesko treffer hælen bakken først for de fleste. Amerikanerne og kenyanerne som hadde for vane å løpe barfot, traff i større grad bakken med tåballene før hælen, altså et nedslag i forfot. En del landet også mer på midten, med en enda litt flatere fot. Dermed kan sener og muskler i foten og nedre deler av benet kan fungere som støtdempere.
- Ikke vondt
Støtene da barbente føtter traff bakken med forfot først, tilsvarte bare 0,5 til 0,7 ganger kroppsvekten. Skobrukeres støt utgjorde 1,5 til 2 ganger egen kroppsvekt, skriver ScienceNOW i sin omtale av studien.
- Folk flest tror det å løpe barbeint er farlig, og at det gjør vondt. Men faktisk er det mulig å løpe uten sko på selv de hardeste underlag uten ubehag og smerte. sier Daniel Leiberman på nettsiden til Harvard university.
Lieberman og hans kolleger påpeker at man nå trenger studier som tester ut hypotesen om at personer som enten løper skoløse, eller i minimalt fottøy, har lavere skaderater.
Se reportasje om ”barbeintprofessoren” på YouTube.
Forskerne gir ingen konklusjoner om skader i sine analyser av kenyanske og amerikanske løpere på banedekke. Men studien viser at barfotløping gir et mykere møte med underlaget. En annerledes fotbevegelse er forklaringen.
I moderne løpesko treffer hælen bakken først for de fleste. Amerikanerne og kenyanerne som hadde for vane å løpe barfot, traff i større grad bakken med tåballene før hælen, altså et nedslag i forfot. En del landet også mer på midten, med en enda litt flatere fot. Dermed kan sener og muskler i foten og nedre deler av benet kan fungere som støtdempere.
- Ikke vondt
Støtene da barbente føtter traff bakken med forfot først, tilsvarte bare 0,5 til 0,7 ganger kroppsvekten. Skobrukeres støt utgjorde 1,5 til 2 ganger egen kroppsvekt, skriver ScienceNOW i sin omtale av studien.
- Folk flest tror det å løpe barbeint er farlig, og at det gjør vondt. Men faktisk er det mulig å løpe uten sko på selv de hardeste underlag uten ubehag og smerte. sier Daniel Leiberman på nettsiden til Harvard university.
Lieberman og hans kolleger påpeker at man nå trenger studier som tester ut hypotesen om at personer som enten løper skoløse, eller i minimalt fottøy, har lavere skaderater.
Se reportasje om ”barbeintprofessoren” på YouTube.
- Tidsskriftet
- Fag og vitenskap
- Fagarkiv
- Stilling ledig
- Kurs og konferanser
- Bransjeregister
- Kalender
- Nyhetsarkiv
- Lenker
- NFF
Redaktør:
Dagrun Lindvåg
fysioterapeuten@fysio.no
Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og
Vær Varsom-plakaten
Dagrun Lindvåg
fysioterapeuten@fysio.no
Utgiver:
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Vær Varsom-plakaten