Utgangspunktet for avhandlingen er at det er lite kunnskap om det optimale omfanget, innholdet og intensiteten i fysioterapitilbudet for barn med cerebral parese.  En del foreldre etterspør habiliterings- og treningsopplegg med høyere intensitet, men det finnes lite forskning om effekter av dette.

Hensikten med doktorgradsprosjektet har vært todelt. I første del ble måleteoretiske egenskaper ved evalueringsredskaper undersøkt. Her brukte de en elektronisk gangmatte og to standardiserte tester for undersøkelse av kvalitet i motoriske aktiviteter. Skåren ble satt ut i fra video-opptak.

Resultatene viste at evalueringsredskapene var pålitelige og anvendbare for barn med cerebral parese og kan benyttes ved evaluering av motorikk i multisenterstudier. Dette siden skåring og analyse kan skje uavhengig av undersøkelsessituasjonen.

Bedre motorikk
I andre delen av prosjektet ble endringer i funksjon hos barn med cerebral parese undersøkt. Barna deltok i intensive treningsgrupper ved habiliteringstjenestene i Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Førde og Helse Ålesund.

Sammenliknet med en periode der barna hadde vanlig fysioterapitilbud, viste resultatene en økning i grovmotorisk funksjon etter en tre ukers periode med intensiv trening. Etter treningsperioden rapporterte også foreldrene at barna hadde blitt mer selvstendige i hverdagsaktiviteter og behøvde mindre hjelp. 

Trener i lokalmiljøet
Treningsmodellen er utviklet i Bergen og består av intensiv fysioterapi i gruppe med daglig trening tre timer fem dager i uken i en tre ukes periode. Treningen er målrettet og tilpasset det enkelte barn, og ferdighetene det trenes på bestemmes i forkant, i et samarbeid mellom foreldre og fysioterapeuter. Treningen foregår i barnas lokalmiljø, og barnas foreldre og lokale fagpersoner er aktive deltakere.

Veilederne for doktorgradsarbeidet har vært førsteamanuensis Liv Inger Strand og professor Rolf Moe-Nilssen, begge Seksjon for fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen.