|
Sti: |
Nyheter |
Motorisk utvikling og kulturelle påvirkninger:
Forventninger til småbarn i Norge og Uganda
Vitenskapelig artikkel
Fysioterapeuten 1/2012.
Les mer
Pasientinformasjon, anatomisk atlas og tidsskrifter
Se hva du kan finne i Helsebiblioteket!
Forskningsnytt
Lenker til tidsskrifter
og databaser
Info om publisering
i tidsskriftet
Bøker. Lyst til
å bli bokanmelder?
Les tidligere anmeldelser.
Tips eller innspill
Fagredaktør
fagredaktor@fysio.no
|
|
|
Colourbox.com
|
Fag/vitenskap
Muskelforandringer gjør hjertesviktpasienter slitne
[25.02.2010]
Pasienter med hjertesvikt blir fortere slitne enn andre på grunn av forandringer som skjer i musklene. Det viser en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.
Av Ann Kristin K. Hanssen
akh@fysio.no
akh@fysio.no
En person med hjertesvikt blir fort sliten, for eksempel når han går i trapper. Man trodde tidligere at grunnen til dette rett og slett var at pasientens hjerte pumpet så dårlig at musklene i armer og bein fikk mindre blod og oksygen enn de trengte. Lege og forsker Morten Munkvik som disputerer i mars har funnet ut at den reduserte muskelfunksjonen hos hjertesviktpasienter faktisk skyldes endringer som har skjedd i selve musklene. Altså: Når hjertet svikter, så svikter muskler i armer og bein også.
Unike forsøk
I tillegg har Munkvik utført unike eksperiment på rotter som kan tyde på at gamle sannheter om hvorfor vi blir slitne på joggetur kanskje ikke er så sanne allikevel.
I sin forskning har Munkvik brukt både mennesker og rotter som forsøksmateriale. Menneskene som stilte opp som forsøkspersoner var enten friske, eller så hadde de hatt et hjerteinfarkt og fått hjertesvikt etter dette.
Det ble tatt en muskelprøve av forsøkspersonene, en prøve fra hver lårmuskel. Etterpå ble det ene låret trent i seks uker, mens det andre beinet ble holdt i ro. Etter treningsperioden ble det tatt nye muskelprøver fra begge lår, og da kunne en se hva som skjedde med muskelen som ble trent sammenliknet med den som ble holdt i ro.
Stimulerte musklene
Rottene ble brukt i forsøk hvor man lette etter årsaker til utvikling av tretthet i muskler som er i aktivitet. Det var en liten muskel bak i leggen som ble brukt i disse forsøkene. Den ble stimulert elektrisk, noe som får muskelen til å trekke seg sammen. Da kan en måle kraft og hvor langt den trekker seg sammen, og videre bruke dette til å si noe om hvor sliten den muskelen blir etter hvert som den stimuleres.
Denne typen eksperimenter er aldri tidligere utført på dyr. Disse eksperimentene ble også utført på rotter som hadde blitt gitt et hjerteinfarkt og utviklet hjertesvikt.
Resultatene fra dette arbeidet kan på sikt bidra til å gi hjertesviktpasienten en lettere hverdag.
Unike forsøk
I tillegg har Munkvik utført unike eksperiment på rotter som kan tyde på at gamle sannheter om hvorfor vi blir slitne på joggetur kanskje ikke er så sanne allikevel.
I sin forskning har Munkvik brukt både mennesker og rotter som forsøksmateriale. Menneskene som stilte opp som forsøkspersoner var enten friske, eller så hadde de hatt et hjerteinfarkt og fått hjertesvikt etter dette.
Det ble tatt en muskelprøve av forsøkspersonene, en prøve fra hver lårmuskel. Etterpå ble det ene låret trent i seks uker, mens det andre beinet ble holdt i ro. Etter treningsperioden ble det tatt nye muskelprøver fra begge lår, og da kunne en se hva som skjedde med muskelen som ble trent sammenliknet med den som ble holdt i ro.
Stimulerte musklene
Rottene ble brukt i forsøk hvor man lette etter årsaker til utvikling av tretthet i muskler som er i aktivitet. Det var en liten muskel bak i leggen som ble brukt i disse forsøkene. Den ble stimulert elektrisk, noe som får muskelen til å trekke seg sammen. Da kan en måle kraft og hvor langt den trekker seg sammen, og videre bruke dette til å si noe om hvor sliten den muskelen blir etter hvert som den stimuleres.
Denne typen eksperimenter er aldri tidligere utført på dyr. Disse eksperimentene ble også utført på rotter som hadde blitt gitt et hjerteinfarkt og utviklet hjertesvikt.
Resultatene fra dette arbeidet kan på sikt bidra til å gi hjertesviktpasienten en lettere hverdag.

