NFF peker på en rekke områder som forbundet mener er problematiske. Dette gjelder særlig utfordringer når det gjelder å sikre pasientene tilgang til helsetjenester med kvalifisert personell. Forbundet er naturlig nok mest bekymret for tilgangen til fysioterapitjenester.

NFF har fokusert på tre hovedpunkter:
– Loven er profesjonsnøytral og omfatter mer enn helsetjenester utført av helsepersonell.
– Er loven til hjelp for å dreie helsetjenestene i kommunene i retning av mer helsefremmede og forebyggende tiltak, tidlig behandling og rehabilitering?
– Hvordan skal kommunene forholde seg til private aktører? Ser kommunene for seg at behandling av muskel- og skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser og behandling av livsstilsrelaterte lidelser må legges ut på anbud?


Profesjonsnøytral
I forhold til det første punktet påpeker NFF at lovforslaget ikke stiller tydelige krav til tjenestene eller kvaliteten på tjenestene. Det er ingen krav til autorisasjon, og siden loven er ment å være profesjonsnøytral, er det ikke lagt føringer for hva som kreves av kompetanse for å utføre de ulike tjenestene, eller hvem som skal vurdere hvilken kompetanse som trengs. Forbundets bekymring er at forslaget om profesjonsnøytralitet kan skape usikkerhet i forhold til hva som er tilstrekkelig kompetanse og hvordan de enkelte tjenestene skal utføres. NFF peker blant annet på at kommunene allerede i dag har krevende faglige oppgaver, og at lovforslaget tar sikte på en økning både i omfang og kompleksitet. Derfor er det vesentlig at en lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er tydelig, skriver NFF i høringssvaret.

I en kommentar til Fysioterapeuten sier forbundsleder Eilin Ekeland at lovforslaget slik det framstår er uklart i forhold til hvilke tjenester som må utføres av autorisert helsepersonell. De tre behandlingsprofesjonene leger, psykologer og fysioterapeuter som utfører behandling i kommunene må nevnes eksplisitt. Hvis ikke kan det se ut som det bare er leger som driver med behandling, og det vil ikke minske presset på spesialisthelsetjenesten, sier Ekeland.

Lov eller forskrift
Loven angir hvilke områder kommunen skal «sørge for» å ha tilbud innenfor. Men lovforslaget har en annen oppbygging enn gjeldende lov, og på viktige områder for NFF foreslås det å fastsette reglene i forskrift i stedet for lov. Forskriftene skal blant annet angi nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene. Ekeland påpeker at en forskrift er mye svakere enn en lov.

– Vi mener at mer må inn i lovteksten, og at det må gå tydelig fram hvilke områder som skal reguleres i forskrift. Her må man passe på, slik at det ikke blir et virvar av forskrifter. Da blir det uoversiktlig for kommunene, sier forbundslederen.
NFF påpeker i høringsuttalelsen at en forskrift ikke vil kunne angi nærmere krav til tjenester som ikke er omtalt i loven. Det innebærer at direkte krav om at fysioterapeuter skal inngå i et tverrfaglig rehabiliteringsteam ikke vil kunne omtales i en forskrift, uten at det er nedfelt i lovs form. 


Helsefremmende og forebyggende
Rehabilitering er ifølge NFF blitt et overordnet og diffust begrep i lovforslaget. Ekeland mener det må spesifiseres bedre at aktiv opptrening er et vesentlig element i rehabilitering. Hun mener også at forebyggende arbeid må tydeliggjøres mer enn det lovforslaget gjør.
– Vi mener for eksempel alle kommuner må ha et tilbud om frisklivssentral, sier Ekeland.
Når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid, skal det ifølge lovforslaget være påkrevd med tverrfaglig samarbeid, men bare helsesøster og lege er nevnt. I NFFs høringssvar etterlyses fysioterapeuten og behovet for kroppslig kunnskap.  Det vises videre til Stortingets behandling av samhandlingsreformen hvor det var bred politisk enighet om å styrke rehabilitering, som det ble lagt for lite vekt på i reformen.

Foreslår endringer 
NFF foreslår derfor å endre punkt §3-2  i lovforslagets kapittel om kommunenes ansvar for individ- og grupperettede helse og omsorgstjenester. Endringene går på at kommunene skal tilby sosial-, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, inkludert opptrening, tilrettelegging, råd og veiledning og arbeidsrehabilitering.
NFF mener videre at § 3-6, kommunenes ansvar for opplæring av pasienter, brukere og pårørende må bli tydeligere. Blant annet krever NFF at de kommunale lærings- og mestringssentrene må ha tilbud utover frisklivstilbud knyttet til fysisk aktivitet, tobakk og ernæring, og at autorisert helsepersonell må være ansatt.

Private aktører
I dag er fysioterapitjenesten lovpålagt i kommunene. NFF påpeker at det kan se ut som om rettsgrunnlaget for etablering av nye avtaler i privat fysioterapivirksomhet ikke er så tydelig i lovforslaget som i dagens lov. Blant annet er kapittel 4 i dagens lov, om privat virksomhet, ikke videreført i lovforslaget. Dette er erstattet med at tjenester kan ytes av kommunen selv, eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. – Det må klargjøres tydelig i loven hvordan kommunen skal forholde seg til selvstendig næringsdrivende, sier Eilin Ekeland. Hun stiller også spørsmål ved hvordan lov om offentlige anskaffelser vil slå ut i forhold til fysioterapeutenes driftsavtaler.