Fysioterapeuten møtte Aleksander Chaibi på helsesenteret en ettermiddag i november. Det er en halv time til pasientene kommer (16.00). Han kommer rett fra jobben ved Atlasklinikken i Oslo, der han jobber som kiropraktor. Nå har han minst fire timer med behandling foran seg før han kan ta kvelden.
Det var litt tilfeldig at han oppdaget at Helsesenteret for papirløse migranter søkte etter kiropraktor og fysioterapeut.

Svært givende
- Jeg meldte min interesse, ble invitert hit og deltok i et opplæringskurs som gikk over flere helger. Oslo Røde Kors og Kirkens Bymisjon hadde gjort grundig research i andre land og var godt forberedt. Dette arbeidet er samfunnsmessig svært interessant og givende. Menneskene jeg møter her har ikke så mye, og de er veldig takknemlige for den hjelpen de får. For meg er det også positivt å få jobbe i et tverrfaglig team med andre helsearbeidere og kunne bidra med min kompetanse på et veldig viktig område, sier Chaibi.


Mange pasienter venter
Daglig leder Solveig Holmedal Ottesen stikker hodet innom og forteller Chaibi at han vil få mange pasienter denne ettermiddagen. 
- Skriv i Fysioterapeuten at det er stor etterspørsel etter fysioterapi, og at vi trenger flere fysioterapeuter som vil jobbe frivillig, gjerne noen timer på dagtid, sier Holmedal Ottesen.

Chaibi har dobbel autorisasjon, som fysioterapeut og som kiropraktor. Han forteller at han bruker all kunnskap han har innen begge fagfelt, og at han ikke gjør noen forskjell på de pasientene han har til daglig og de papirløse som kommer til senteret for å få hjelp.

- Men du skal ha en forsiktig tilnærming på grunn av kulturelle forskjeller. Man lærer etter hvert, også  om andre kulturer.  I behandlingen er jeg blant annet opptatt av at vi skal gå fra passiv til aktiv behandling. Ut fra diagnose får pasientene øvelser som de skal gjøre selv. Jeg oppfordrer til generell aktivitet og til å komme seg ut og få frisk luft. Her følger jeg Helsedirektoratets retningslinjer i henhold til fysisk aktivitet, sier Chaibi.

Kommunikasjon og etikk
- Hvordan kommuniserer du med pasientene?
- Generelt er språk ikke noe problem. Jeg bruker både norsk og engelsk. Mange papirløse snakker godt norsk, men det kan være utfordrende å kommunisere med personer som bare kan sitt eget språk.  Da bruker vi tolk eller medarbeidere som er flerspråklige.

- Hva slags plager har de som kommer til senteret?
- Mange har bodd på asylmottak i flere år og er ofte inaktive. I tillegg tenker de mye på familie og venner i hjemlandet, samt ubehagelige episoder i form av fysisk vold og annet som kan føre til stor psykisk belastning.  Mye er psykosomatisk, og jeg opplever mye av de samme problemene som i min daglige praksis, som vond nakke og rygg. Vi har få akutte plager. De fleste har komplekse og sammensatte problemer. På senteret er vi privilegerte som har psykologer som vi jobber tett sammen med, og vi har effektive behandlingstiltak for de som trenger det. Faglig jobber alle veldig tett sammen.  Etter hver vakt har vi møter, og vi har et felles journalsystem, forteller han.

Åpent sinn
Aleksander Chaibi understreker at det er viktig å gå inn i dette arbeidet med et åpent og fordomsfritt sinn. De som kommer hit skal føle at de kommer til et trygt sted hvor de blir ivaretatt som mennesker.

- Her er vi opptatte av tydelig kommunikasjon og å være imøtekommende så langt det er mulig. Du må ha en forsiktig tilnærming, stille åpne spørsmål og respektere at pasienten kanskje ikke vil svare. Jeg bruker lengre tid på disse pasientene enn de jeg har i min daglige praksis, men det bidrar også til lettere kontakt og gir en god dialog. Er man åpenhjertig mot alle mennesker, blir man møtt på samme måte.

-Jeg prøver å dreie samtalen fra negativt til positivt. Spør om hobbyer, hva de liker å gjøre og hva de gjorde i hjemlandet. Da opplever jeg at det blir lettere å samtale. Men det er selvfølgelig mange hensyn å ta, blant annet kjønn og kultur. Vi opplever at noen kvinner vil ha kvinnelig behandler. Det er det ikke sikkert vi klarer ved første konsultasjon, men vi imøtekommer det ved neste behandling. Så må vi ikke glemme at mange av dem vi behandler har opplevd forferdelige ting som har satt sine spor, sier han.

Ikke et etisk dilemma
- Hvordan ser du etisk på at du behandler personer som oppholder seg ulovlig i landet, og som norske myndigheter ikke vet hvor befinner seg?
- For meg er det uproblematisk at dette er papirløse migranter. Alle her på senteret er opptatte av å hjelpe, og etisk sett er det ikke noe dilemma. Vi er helsearbeidere og har valgt et slikt yrke fordi vi vil hjelpe de som trenger vår kompetanse, uansett hvor de kommer fra. Jeg reagerer på at disse menneskene ikke får behandling i det offentlige helsevesenet, sier Chaibi.
I denne typen arbeid får helsepersonell mange tøffe inntrykk. De møter pasienter som har vært gjennom store lidelser og som er redde for sin framtid.

- Klarer du å legge av deg alle inntrykkene når du går herfra?
- Det må jeg gjøre. En del av opplæringen for helsepersonell er jo nettopp å klare å legge fra seg jobben på fritida. Hadde jeg ikke klart det, hadde jeg ikke hatt noe i dette yrket å gjøre. Den dagen i måneden jeg jobber her, merker jeg selvsagt at jeg har jobbet mange timer konsentrert, men bonusen er at det gir meg mye kunnskap og erfaring. Jeg liker dessuten å jobbe i tverrfaglige team og er vant til hektiske dager.

Forskning på migrene
Chaibi er også opptatt av forskning og har brukt en del tid på å skrive fagartikler. Han har blant annet publisert en artikkel i «The Journal of Headache and Pain» om migrenebehandling.  Artikkelen «Manuell Terapi for migrene: en systematisk gjennomgang» er basert på randomiserte kliniske studier på manuelle behandlingsformer for migrene.

Oppsummeringen antyder at massasjeterapi, fysioterapi, avslapping, kiropraktikk og spinal manipulativ terapi kan være like effektive som medikamentene propranolol og topiramat i forebyggende behandling av migrene.
Aleksander Chaibi vil forske videre på dette, og fra januar 2012 er han doktorgradstudent ved Universitetet i Oslo.  Han fortsetter likevel i jobben som frivillig ved Helsesenteret for papirløse, men må da ha litt mer fleksibilitet.

I det Fysioterapeuten er på vei ut døra, er Chaibi klar til å ta imot kveldens første papirløse pasient.

Les mer:
www.bymisjon.no/papirlose 
http://mighealth.net/no/