Gange på tredemølle med vektavlastning

Mona Kristin Aaslund, Spesialist i nevrologisk fysioterapi, PhD. Forskningsgruppe i fysioterapi, Universitetet i Bergen/Fysioterapiavdelingen, Helse Bergen. Disputas fant sted 27. april 2012 ved Universitetet i Bergen.

Originaltittel: Treadmill walking with body weight support.

Rehabilitering av gangfunksjon hos pasienter etter slag med trygg, oppgavespesifikk, og intensiv trening med tilstrekkelig varighet, er ofte utfordrende å få til. Vektavlastet tredemølletrening er et alternativ i gangrehabilitering for å møte disse utfordringene.

Under slik trening går pasienten på en tredemølle, mens hun/han har på seg en sele som er festet til et vektavlastningssystem. Slik kan gangfunksjon trenes med god trygghet, og med mulighet for relativt høy intensitet og i relativt lang tid. En forutsetning for at slik trening er effektiv, er imidlertid at pasientens gange på tredemøllen samsvarer med vanlig gange, ettersom dette er målet med treningen. I tredemøllestudier slås det ofte fast at tredemølletrening med vektavlastning er oppgavespesifikk i forhold til å trene gangfunksjon, men det er lite evidensbasert kunnskap om hvordan slik trening faktisk påvirker gangvariabler under treningen og dermed hva vi trener. Målet med prosjektet var å undersøke hvordan gangvariabler blir påvirket av å gå på tredemølle med vektavlastning både hos friske og hos pasienter etter hjerneslag, og hvor lenge man må gå på tredemøllen før gangmønstret stabiliserer seg. Doktorgradsavhandlingen består av tre vitenskapelige artikler. Den første artikkelen er en studie der det ble sett på tredemøllens, selens og vektavlastningssystemets innflytelse på gangvariabler hos 28 friske, voksne mennesker. I den andre artikkelen ble det sett på hvordan gangvariablene stabiliseres i løpet av de første 5 minuttene på tredemøllen med 20 prosent vektavlastning hos 35 pasienter etter slag. I den siste artikkelen ble det sett på hvordan tredemøllegange med vektavlastning er forskjellig fra gange på gulv, og det ble sett på hvordan forskjellig hastighet og mengde vektavlastning påvirket gangvariablene hos 44 pasienter etter slag. Gangvariabler ble kvantifisert ved hjelp av akselerometermålinger over nedre del av ryggen, og gangvariablene undersøkt var gangratio, kadens, steglengde, gjennomsnittsakselerasjon, regularitet og symmetri. Det ble funnet at selv om både tredemøllen, selen og vektavlastningssystemet påvirker hvordan vi går, var tendensen at gangmønstret ikke ble forverret i forhold til under vanlig gange for pasienter etter slag. Det ble også funnet at endring av ganghastighet påvirket gangvariablene mer enn endring av mengde vektavlastning, og økt ganghastighet tenderte til å ha en positiv påvirkning på gangvariablene. Dette indikerer at kliniske valg om mengde vektavlastning og hastighet underveis i tredemølletreningen har betydning for det gangmønstret pasienten trener på, og at rask hastighet bør prioriteres før reduksjon i vektavlastning. I hvilken grad gangmønsteret på tredemøllen er overførbart til vanlige gangsituasjoner er et tema for videre forskning.

Artikler

Aaslund, M. K. and Moe-Nilssen, R. Treadmill walking with body weight support. Effect of treadmill, harness and body weight support systems. Gait Posture, 2008. 28(2): p. 303–8.

Aaslund, M. K., Helbostad, J. L. and Moe-Nilssen, R. Familiarisation to body weight supported treadmill training for patients post-stroke. Gait Posture, 2011. 34(4): p. 467-72.

Aaslund, M. K., Helbostad, J. L. and Moe-Nilssen, R. Characteristics of treadmill walking with body weight support in ambulatory patients post-stroke. Effect of walking speed and degree of body weight support. Submitted.