Fra venstre: Møteleder Erik Aasheim, direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Edvind Søvik, forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund Tove Holst Skyer og forbundslere i Norsk Fysioterapeutforbund, Stig Fløisand.
Foto: Irene Mårdalen
– Vi er nøkkelpersonell innen rehabilitering
ARENDALSUKA: Høyt sykefravær i kombinasjon med mangel på arbeidskraft er en av de største utfordringene samfunnet vårt står overfor. Ergo- og fysioterapeuter er en stor del av løsningen, mener de to forbundene.
– Situasjonen er prekær, sa forbundsleder Stig Fløisand
under paneldebatten tirsdag
«Sykefraværet kan reduseres hvis vi får gjort jobben vår»,
var tittelen på arrangementet i regi av Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund.
Til debatt møtte Stig Fløisand og Tove Holst Skyer, forbundsledere
i henholdsvis NFF og Norsk Ergoterapeutforbund. I tillegg besto panelet av administrerende
direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem, og statssekretær i Arbeids- og
inkluderingsdepartementet, Edvind Søvik. Møteleder var Erik Aasheim.
Sykmeldinger verdt 65,5 milliarder kroner
Perspektivmeldingen fra 2024, anslår at Norge kan komme til
å mangle 180 000 helsearbeidere innen 2060. Samtidig har sykefraværet økt
i Norge, sammenlignet med andre nordiske land. Dette gir naturlig nok grunn til
bekymring.
Ifølge Stig Fløisand, er situasjonen prekær.
– I 2024 ble det til sammen skrevet ut 3,8 millioner sykmeldinger
til en kostnad av 65,5 milliarder kroner. En undersøkelse fra Sintef
blant NHO-bedrifter, viser at en sykmelding for én ansatt koster ca. 17 000
kroner per uke. Vi vet at muskelskjelett og psykiske plager utgjør 50 prosent
av sykmeldingene. Her har vi som fysioterapeuter mye å bidra mer, på dette
området er vi nøkkelpersonell, sa han.
Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund, Tove Holst Skyer,
var av samme oppfatning.
– Vi representere to organisasjoner for nøkkelpersonell
innen rehabilitering. Det betyr at vi i enda større grad kan bidra til at de
mange som vil, og antakeligvis kan, får mulighet til å delta i arbeidslivet. I
tillegg til å rette oppmerksomheten mot barrierene i funksjon hos personen, må oppmerksomheten
også rettes mot barrierene i omgivelsene, sa hun.
Tidlig inn
Som et konkret tiltak, viste Fløisand blant annet til å la
fysioterapeuter komme tidlig inn i behandlingsforløpet.
– Vi mener at hvis pasienten har vært sykmeldt i sju dager,
så skal hen henvises til fysioterapeut for en funksjonsvurdering. Kanskje finnes
det kapasitet til å stå delvis i jobb, fremfor å være fullt sykmeldt. Studier
fra England viser at denne ordningen har en positiv effekt med hensyn til tiden
det tar pasienten å komme tilbake i arbeid, sa han.
Fløisand trakk også frem viktigheten av at fysioterapeuter får henvisningsrett til bildediagnostikk og spesialisttjenesten.
– Det vil forkorte mange pasientforløp. Det at pasienten må
innom fastlegen for å få henvisning, kan forsinke behandlingen med flere uker, sa han.
Ny IA-avtale
Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Edvind Søvik, sa at ingen er i tvil om at både ergo- og fysioterapeuter gjør en
viktig jobb både når det gjelder forebygging, og i bestrebelsene for å få folk
tilbake i arbeid.
– I vinter ble det inngått en ny IA-avtale med flere nye
tiltak. Det skal fokuseres mer på forbyggende arbeidsmiljøinnsats, og gjøres
mer for den enkelte sykmeldte. Vi har også startet et prosjekt som handler om bærekraftig
sykmelding på legekontoret, dette i samarbeid med Legeforeningen, fortalte han.
Ikke naturlig
Det fikk møteleder Erik Aasheim til å påpeke at det
ingenting står i den nye IA-avtalen om at ergo- og fysioterapeuter i sterkere
grad skal bidra for å redusere sykefraværet.
– Hvorfor løftes ikke disse to gruppen frem spesielt, spurte
Aasheim.
– Jeg tenker at det ikke er naturlig å løfte enkeltgrupper
inn i en slik avtale. Men i det videre arbeidet med IA-avtalen, er det rom for
å samarbeide med enkeltgrupper rundt ulike tiltak. De neste to årene skal vi
også ha en bred kunnskapsinnhenting med tanke på å få ned sykefraværet. Unio er
en del av denne kunnskapsinnhentingen, svarte statssekretæren.
Private aktører må inn
Karita Bekkelemmen mente at vi er i ferd med å bli et «reparerende»
samfunn, og at dette skjer samtidig som vi har muligheten til å gå inn tidlig og
å følge opp den enkelte arbeidstaker med tilrettelegging gjennom
bedriftshelsetjenesten.
– Ergo- og fysioterapeuter kan være med å bidra til å minske
helsekøen. Vi må få på plass et sterkere privat-offentlig samarbeid som kan
bistå på en god måte. Det handler ikke kun om å gå inn å løse et problem for
den enkelte, men også om forskning og innovasjon som gjør oss i stand til å
løse problemene mer effektivt i fremtiden, sa hun.
Statssekretær Søvik mente at det ofte er på arbeidsplassen magien skjer.
– Vi må forebygge mye mer. Det er innen muskelskjelett og
psykisk helse vi har det høyeste antallet sykmeldinger. Det er et stort behov for
å legge til rette for den enkelte arbeidstaker på et tidlig tidspunkt, sa han.
Melding fra fastlegen
Forbundslederen i begge forbund slo under debatten et slag
for avventende sykmelding. Kun én prosent av sykmeldingene befinner seg i denne
kategorien.
– Avventende sykmelding er egentlig en melding fra fastlege
til arbeidsgiver om at dersom arbeidsplassen gjør tilpasninger, så vil ikke
arbeidstakeren bli sykmeldt. Tall fra NAV viser at 10 prosent av alle
sykmeldinger burde vært avventende, sa Fløisand.
Et prioriteringsspørsmål
Møteleder slo på sin side fast at det er penger å spare på å sørge for
at folk forblir friske, slik at de ikke går ut i langtidssykemelding eller blir uføre.
– Hvorfor er det så vanskelig å få til dette? Er det fordi
dere kun tenker fire år frem i tid og ikke vil øke budsjettene, selv om
vi da i løpet av 20 år ville se store innsparinger, spurte han henvendt til Søvik.
– Det premisset er jeg ikke enig i, for det har blitt gjort
store løft innen budsjettene i helsesektoren under denne regjeringen. Sykefravær
er åpenbart et fokusområde, og jeg er helt enig i at man må sette inn tiltak på
et tidlig tidspunkt. Men fordi det er ressursmangel i helsevesenet, er det også
et prioriteringsspørsmål hvem som skal få hjelp raskest. Vi kan ikke sette alle
ressurser inn på å få folk tilbake til arbeidslivet, sa han.
Bedre ressursbruk
Karita Bekkemellem tok tak i situasjonen ute i kommunene, der
ventetiden ofte er lang for å komme til fysioterapeut. Igjen var private aktører en del av løsningen.
– Vi har medlemmer i NHO Geneo som leverer på
bedriftshelsetjenester, ikke bare gjennom arbeidsdagen, men som også har vilje
til å levere et produkt til arbeidstaker 24/7. I dag setter NAV ned foten, for
etter kl. 16.00 er det fastlegeordningen som skal tre inn. Vi er nødt til å ta
en totalevaluering av hvordan vi rigger helsetjenestene våre, slik at vi får
utnyttet ressursene og kompetansen vi har, sa hun.
På stedet hvil
– Går det fremover med helsevesenet, spurte møteleder avslutningsvis.
- Jeg tror mye står på stedet hvil, svarte forbundsleder Fløisand. Selv
mente han at tidlig innsats, avventende sykmelding og henvisningsrett for
fysioterapeuter, vil kunne utgjøre en stor forskjell.
– Ergo- og fysioterapeuter har tiltak som kan bidra til å få
flere tilbake i arbeid. Bruk oss, oppfordret han.