Søvnvansker og smerte: En toveis utfordring i muskel- og skjelettbehandling

Adrian Hopland, fysioterapeut, BSc, Rosenborgklinikken Fysioterapi. adrian@rkfysio.no

Arne Lindhardt, fysioterapeut, BSc, Rosenborgklinikken Fysioterapi. arne@rkfysio.no

Jonas Grevle Hofmo, fysioterapeut, PhD. -stipendiat. Tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.

Håvard Østerås, spesialist i idrettsfysioterapi, dosent. Tilknyttet Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. 

Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Adrian Hopland og Arne Lindhardt.

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 11.august 2025. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag

Innledning: Søvnvansker utgjør et betydelig folkehelseproblem, og har spesielt høy forekomst blant personer med muskel- og skjelettsmerter. Mangelfull søvn er assosiert med en rekke negative helseutfall. Hensikten med fagartikkelen er å undersøke sammenhengen mellom smerte og søvnvansker hos pasienter med muskel- og skjelettsmerter.

Hoveddel: Et systematisk søk ble gjennomført i PubMed og Embase. Fire studier ble inkludert. Tre av fire studier fant en assosiasjon mellom skuldersmerte og søvnvansker hos pasienter med rotatorcuff-ruptur. Sammenhengen mellom smerte og søvn er imidlertid kompleks. Det toveis forholdet påvirkes av både fysiologiske og psykologiske faktorer, blant annet sensitivisering, endringer i immunrespons og affektive tilstander. I tillegg har søvnvansker en betydelig innvirkning på behandlingsutfall hos smertepasienter.

Avslutning: Fysioterapeuter har en mulighet til å identifisere årsaken til søvnvansker, samt behandle den eller henvise videre. Kartlegging av søvnkvalitet i klinisk praksis er derfor et område som bør vies økt oppmerksomhet ved behandling av muskel- og skjelettsmerter.

Nøkkelord: Søvnvansker, muskel- og skjelettsmerter, skuldersmerte.

Abstract

Sleep Disturbances and Pain – A Bidirectional Challenge in Musculoskeletal Treatment

Introduction: Sleep disturbances are a significant public health concern and are highly prevalent among individuals with musculoskeletal pain. Given the link between sleep disturbances and various health issues, this article aims to explore the association between pain and sleep disturbances in patients with musculoskeletal disorders.

Main Part: A systematic search was conducted in PubMed and Embase, resulting in the inclusion of four studies. Three out of four studies reported an association between shoulder pain and sleep disturbances in patients with rotator cuff tears. However, the relationship between pain and sleep is complex and bidirectional, influenced by both physiological and psychological factors such as sensitization, immune system alterations, and affective states. Furthermore, sleep disturbances have a substantial impact on treatment outcomes in patients experiencing pain.

Conclusion: Physiotherapists are well positioned to identify underlying causes of sleep disturbances and provide appropriate treatment. Therefore, assessing sleep quality in clinical practice deserves greater emphasis in the management of musculoskeletal pain.

Keywords: Sleep disturbances, musculoskeletal pain, shoulder pain.

Innledning

Søvnvansker er et av landets mest undervurderte folkehelseproblemer, der en av tre rapporterer søvnvansker ukentlig (1). Søvn er en kritisk restitusjonsperiode som understøtter en rekke livsviktige funksjoner, inkludert immunrespons, smertemodulering, vevstilheling, motorisk læring, kardiovaskulær helse og kognitiv funksjon (2). Mangelfull søvn er assosiert med en rekke helseplager, økt sykefravær, førtidspensjonering, redusert livskvalitet og store økonomiske kostnader for samfunnet (2-4). Forekomsten er enda høyere blant personer med somatiske og/eller psykiske plager, med en estimert prevalens på over 50 % (5). Videre har omtrent 80 % av dem som opplever søvnvansker somatiske eller psykiske plager, og forekomsten er økende (6, 7). Til tross for søvnvansker sin høye prevalens og alvorlige konsekvenser, blir kun en liten andel identifisert og behandlet i helsevesenet (1, 4). Det anslås at omtrent 85 % av dem som lider av søvnvansker ikke mottar behandling (1, 4) Samtidig er kunnskapen om søvnvansker og behandlingsmuligheter blant helsepersonell begrenset (5).

Etiologien bak søvnvansker er kompleks og multifaktoriell. Smerte er en av de hyppigst rapporterte utløsende faktorene, der en vanlig forklaring er at smerte fører til økt sympatisk aktivering, noe som kan forstyrre både restitusjon, innsovning og søvnkvalitet (3, 8, 9). En annen forklaring er at personer med mye smerter ofte har katastrofetanker knyttet til både smerte og søvn (8). Dette kan bidra til en forsterket opplevelse av smerte og vansker med å roe ned smerterelaterte tanker før søvn (8). For å belyse sammenhengen mellom smerte og søvnvansker nærmere, vil denne artikkelen ta utgangspunkt i pasienter med symptomatiske rotatorcuff-rupturer. Denne pasientgruppen rapporterer spesielt hyppige søvnvansker, der kun 11 % sover normalt (6, 7). Videre har de tre- til seksdoblet risiko for søvnvansker sammenlignet med den generelle befolkningen (6, 7).

Hensikt og spørsmål

Hensikten med denne fagartikkelen er å undersøke sammenhengen mellom smerte og søvnvansker hos pasienter med muskel- og skjelettsmerter. For å belyse dette vil artikkelen undersøke problemstillingen: Hvilken assosiasjon er det mellom skuldersmerte og søvnvansker hos pasienter med rotatorcuff-ruptur?

Hoveddel

Metode

Et systematisk søk ble gjennomført i PubMed og Embase i perioden 05.09.23 – 25.09.23. Søkeordene «sleep quality» AND «pain» AND «rotator cuff» ble benyttet. A.M.L. og A.H. gjennomgikk titler og sammendrag. Relevante studier ble lest i sin helhet av begge forfatterne individuelt, diskutert i fellesskap og vurdert opp mot inklusjons- og eksklusjonskriteriene. For å sikre at oppdatert forskning er inkludert, ble det gjennomført et kontrollsøk før innsending.

Inklusjons- og eksklusjonskriterier

Inklusjonskriterier: 1) studier publisert på engelsk, 2) kvantitative studier med 20 eller flere deltakere, 3) pasienter med rotatorcuff-ruptur, 4) bruk av Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI) som mål på søvn, 5) bruk av Visual Analog Scale (VAS) eller Numeric Rating Scale (NRS) som mål på smerte. Eksklusjonskriterier: 1) studier ikke publisert i fulltekst, 2) studier basert på sekundære analyser, 3) studier som inkluderte operasjon.

PSQI

PSQI er et selvrapporteringsverktøy utviklet for å vurdere søvnkvalitet over en periode på en måned (10). Skjemaet består av 19 spørsmål som grupperes i syv komponenter som til sammen gir en global skår fra 0 til 21 (10). En totalskår over 5 indikerer dårlig søvnkvalitet. Jo høyere skår, desto dårligere søvnkvalitet (10).

Vurdering av bias og datainnhenting

Helsebibliotekets sjekklister for kohort- og tverrsnittstudier ble benyttet for å vurdere studienes kvalitet (11). Ingen studier ble ekskludert på̊ bakgrunn av sjekklistene. A.M.L. og A.H. innhentet data fra inkluderte studier. Den innhentede informasjonen inkluderte: 1) studiedesign, 2) deltakernes karakteristika, 3) utvalgsstørrelse, 4) assosiasjonsanalyse mellom smerte og søvn.

Resultater

Litteratursøk

Søket ga 118 treff hvor henholdsvis 44 og 74 studier ble funnet i Pubmed og Embase. Av disse var 20 duplikater. Sekstini studier ble ekskludert og totalt 29 studier ble lest i sin helhet. Videre ble ni studier ekskludert fordi de ikke benyttet VAS eller NRS som mål på smerte. En studie ble ekskludert fordi den ikke var publisert på engelsk. En studie ble ekskludert fordi den ikke var tilgjengelig i fulltekst. Tolv studier ble ekskludert fordi de ikke hadde benyttet kvantitativ forskningsmetodikk. En studie ble ekskludert fordi den var basert på sekundære analyser. En studie ble ekskludert fordi den inkluderte postoperative skulderpasienter. Totalt ble fire studier inkludert. Ingen studier ble inkludert etter kontrollsøk.

Hovedresultater

Tre av fire studier fant en assosiasjon mellom skuldersmerte og søvnvansker hos pasienter med rotatorcuff-ruptur (12-14). Ansok et al. (12) fant gjennomsnittlig VAS-skår på 7.1 og PSQI-skår 8.44, og en assosiasjon (P=0.03). Khazzam et al. (13) fant gjennomsnittlig VAS-skår på 5.2 og PSQI-skår 9.48, og en assosiasjon (P=0.004). Mulligan et al. (14) fant en gjennomsnittlig PSQI-skår på 9.89 og at 71% rapporterte en skår ≥ 5. Gjennomsnittlig VAS-skår var 5.2, og en assosiasjon (r=0.26). Reyes et al. (15) fant ingen assosiasjon mellom VAS og PSQI hos pasienter med rotatorcuff-ruptur i full tykkelse (P=0.36). Gjennomsnittlig VAS-skår var 5 og PSQI-skår 9.8.

Diskusjon

Hensikten med fagartikkelen er å undersøke sammenhengen mellom smerte og søvnvansker hos pasienter med muskel- og skjelettsmerter. Av fire inkluderte studier fant tre studier en assosiasjon mellom skuldersmerte og søvnvansker. Lignende resultater er funnet i forskning på andre diagnosegrupper (16, 17). Kelly et al. (16) gjorde en systematisk litteraturstudie for å undersøke assosiasjonen mellom langvarige korsryggsmerter og søvn. De fant konsistent evidens for en assosiasjon mellom økt smerte og redusert søvn, spesielt med hensyn til søvnvarighet og søvnkvalitet. Van Looveren et al. (17) oppsummerte forskningen på assosiasjonen mellom søvn og langvarige rygg- og nakkesmerter. De fant at majoriteten av inkluderte studier rapporterte svak til moderat evidens for en assosiasjon mellom smerte og søvn, der forverret smerte førte til dårligere søvn. Også studier uten diagnosekriterier har funnet en assosiasjon (3, 8). Smith & Haythornthwaite (3) gjennomførte en litteraturstudie og inkluderte seks longitudinelle kohorter som undersøkte sammenhengen mellom ulike smertetilstander og søvn. Forfatterne fant en konsistent evidens for at smerte har en negativ innvirkning på søvn, både på kort og lang sikt. For eksempel var smertegrad en uavhengig prediktor for søvnforstyrrelse to år senere. En annen litteraturstudie fant liknende resultater. Finan et al. (8) gjennomgikk prospektive og eksperimentelle studier om forholdet mellom smerte og søvn med mål om å oppdatere forskningsfeltet. De fant en assosiasjon mellom smerte og søvn, og etterlyste videre forskning på spesifikke diagnosegrupper for å forstå sammenhengen bedre. En betydelig forskjell mellom tidligere studier og denne er at ingen annen har som hovedhensikt å undersøke sammenhengen mellom søvnvansker og smerte hos pasienter med rotatorcuff-ruptur. Slik tilfører denne litteraturstudien nyere kunnskap om denne pasientgruppen.

Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom søvnkvalitet og behandlingsutfall av smerte i en klinisk setting (18, 19). Paanalahti et al. (18) undersøkte pasienter med uspesifikke nakke- og/eller ryggsmerter, og fant at de som rapporterte god søvnkvalitet ved oppstart av behandling hadde høyere sannsynlighet for lavere smerte og bedre funksjon etter behandling. Chang et al. (19) gjennomførte en systematisk oversiktsartikkel, og fant imidlertid ingen sammenheng mellom søvnkvalitet ved oppstart av behandling og smerte og funksjon etter behandling. Derimot fant Chang et al. (19) at pasienter som forbedret søvnkvaliteten fra dårlig til god, hadde høyere sannsynlighet for redusert smerte sammenlignet med de som sov vedvarende dårlig. Det kan tenkes at bedring i søvnkvalitet er årsak til at det ikke ble funnet noen sammenheng mellom søvnkvalitet ved oppstart av behandling og smerte ved behandlingsslutt i Chang et al. (19). I tillegg fant studien at pasienter som hadde en forverring i søvn gjennom behandlingsforløpet, hadde større sannsynlighet for å rapportere økt smerte og nedsatt funksjon (19). Gruppen som hadde best prognose, var pasienter med god søvnkvalitet både før og etter behandlingen.

Søvnkvalitet er også vist å være en risikofaktor for utvikling av kroniske smerter (20). En studie fra HUNT-undersøkelsen fant at vedvarende dårlig søvnkvalitet over en 10-års periode økte risikoen for kroniske muskel- og skjelettsmerter med 41%, og mer enn doblet risikoen for kroniske utbredte smerter (20). Oppsummert viser dette at søvnkvalitet har betydning for behandlingsutfall hos smertepasienter, og det utgjør en risikofaktor for utviklingen av smertetilstander og å få tilbake plager.

De underliggende mekanismene som forklarer effekten av søvnkvalitet på smerte, inkluderer endret immunrespons og endogen smertemodulering (3, 21). Dårlig søvnkvalitet kan føre til endringer i immunsystemet og økte nivåer av systemisk inflammasjon, noe som igjen kan forverre smerteopplevelsen (22). Videre kan pasienter med søvnvansker ha økt sårbarhet for smerte gjennom at prosessene for sensitivisering og smertetilvenning påvirkes (23). Disse mekanismene kan også virke i motsatt retning. Hos pasienter med smerteinduserte søvnvansker kan altså de endrede prosessene for sensitivisering og smertetilvenning føre til en ytterligere forverring av søvnvanskene (21). Slik kan også smerteinduserte søvnvansker forstyrre restitusjon, øke sympatisk fyring gjennom økt utskilling av kortisol, og påvirke hjernens søvnregulerende systemer (21, 24).

Psykologiske og emosjonelle faktorer påvirker også sammenhengen mellom smerte og søvn. To inkluderte studier fant moderat til høy assosiasjon mellom depresjonssymptomer og søvnvansker hos pasienter med rotatorcuff-ruptur (14, 15). Sammenhengen mellom affektive tilstander og søvn er godt dokumentert, med studier som viser hvordan søvnvansker påvirker disse tilstandene, samt motsatt (25). Den samme mekanismen er også studert i sammenheng med kronisk smerte (26). Høyere nivåer av negative emosjoner antas å øke oppmerksomheten til smerte, noe som kan føre til sensitivisering og unngåelse (27). Slik vil smerteinduserte søvnvansker kunne opprettholdes eller forverres, gjennom for eksempel katastrofetenkning og vansker med å roe ned smerterelaterte tanker før søvn (8). Positive emosjoner antas å dempe både smerteopplevelsen og den negative emosjonelle responsen på smerte, noe som øker personens motstandsdyktighet (25, 27). Det kan derfor antas at sammenhengen mellom smerte og søvn delvis kan forklares av psykologiske og emosjonelle faktorer.

Det finnes skulderspesifikke faktorer som kan påvirke sammenhengen mellom smerte og søvnvansker. Austin et al. (7) undersøkte smerte og søvn før og etter artroskopisk rotatorcuff-reparasjon. De fant at smerte ofte er en utløsende årsak til søvnvansker, men at fatlebruk, skulderstivhet og manglende evne til hensiktsmessig posisjonering også er involvert (7). De etterlyste fremtidige studier for å vurdere hvilken rolle forbedret søvnhygiene kan ha som metoder for raskere behandling av søvnvansker. Faktorer tilknyttet operasjon har imidlertid stor effekt både på smerte og søvn. For eksempel benyttes sterke smertestillende ofte underveis og i etterkant av operasjon, og bruk av opioider som morfin kan øke våkenheten. Austin et al. (7) fant også at bruken av sterke smertestillende preoperativt og langvarig postoperativt var assosiert med søvnvansker. Tidlig postoperativt kan denne bruken være nødvendig for smertelindring, men langvarig bruk er imidlertid ugunstig for søvnkvaliteten på lengre sikt (7). Langvarig bruk av smertestillende kan også påvirke søvnkvaliteten hos smertepasienter som ikke har gjennomgått operasjon. På kort sikt kan smertestillende redusere smerte og dermed forbedre søvnkvaliteten (9). Imidlertid kan langvarig bruk føre til uønskede effekter som utvikling av toleranse og maskering av den underliggende årsaken til smerte (8, 28). Dette kan gjøre behandlingen mer utfordrende (8).

Fysioterapeuter jobber daglig med smertepasienter. Pasienter som endrer søvnkvalitet fra dårlig til god har økt sannsynligheten for redusert smerte, sammenlignet med de som sover vedvarende dårlig eller forverrer søvnen (19). Slik kan forståelsen av forholdet mellom smerte og søvn ha stor innvirkning på behandlingsintervensjoner for smerte (2). For å adressere dette i en klinisk hverdag kan terapeuten inkludere spørsmål om søvn i anamnesen der det vurderes relevant (2). Vi kan bruke enkeltspørsmål som: «Har din evne til å sove endret seg i sammenheng med det aktuelle?» (2). Eventuelt benytte spørreskjemaer for en grundigere kartlegging. Eksempelvis kan Sleep Hygiene Index (SHI) brukes til å vurdere søvnhygienen, Insomnia Severity Index (ISI) til å screene insomni, og Morningness-Eveningess Questionnaire (MEQ) til å vurdere døgnrytmen (29). Ettersom fysioterapeuter ofte møter pasienter med plager som kan utløse søvnvansker, har vi en mulighet til å identifisere årsaken til søvnvansker, samt behandle dem eller henvise videre (28). Derfor er det å inkludere søvnkartlegging i klinisk praksis et område som bør vies økt oppmerksomhet innenfor fysioterapien. Etter en kartlegging av søvnen, kan tiltak gjennomføres basert på pasientens individuelle problem. Søvnvansker kan behandles medikamentelt eller ikke-medikamentelt (1). Sovemedisin er hyppigst brukt og kan være nyttig ved akutte søvnvansker, men bruk ut over 2-3 uker bør unngås (1). Kognitiv adferdsterapi for insomni (CBT-I) er bredt akseptert som den beste ikke-medikamentelle søvnbehandlingen grunnet god langtidseffekt og få bivirkninger (30). Terapien består av flere elementer med hensikt å endre uhensiktsmessige søvnvaner og kognitive prosesser som opprettholder insomni (30). I bunn ligger søvnhygienetiltak som inkluderer livsstilsråd som påvirker søvn, for eksempel å redusere søvn på dagtid og kontroll av koffeininntak. Videre omfatter behandlingen stimuluskontroll, som setter søkelys på å gjenopprette assosiasjonen mellom sengen og søvn, samt søvnrestriksjon som begrenser tiden i sengen for å øke søvntrykket. I tillegg benyttes avspenningsteknikker og kognitiv terapi for å utfordre dysfunksjonelle tanker om søvn. CBT-I behandling gis vanligvis i en individuell fysisk konsultasjon, men gruppebaserte tilnærminger og digitale løsninger er også mulig, og har vist god effekt hos pasienter med langvarige smerter (30).

Kritikk av metode

En begrensning i denne litteraturstudien er at søkestrategien benytter få ord, synonymer og MeSH-termer. Dette gir et smalere søk hvor aktuelle studier kan bli utelatt. Et annet metodologisk forbehold er at de inkluderte studiene undersøkte forholdet mellom smerte og søvn som en underordnet problemstilling, noe som kan ha medført mindre vektlegging av metodiske hensyn. Dette omfatter bruk av subjektive effektmål som korrelerer svakt med objektive (12), stor variasjon i pasientgruppen, hukommelsesbias og mangel på gransking av konfunderende variabler. I tillegg vil tverrsnittstudier vanskeliggjøre slutninger om årsakssammenhenger.

Avslutning

Resultatene indikerer en assosiasjon mellom skuldersmerte og søvnvansker hos pasienter med rotatorcuff-ruptur. Litteratur på andre diagnosegrupper viser også en assosiasjon mellom smerte og søvnvansker. Søvnvansker kan ha en betydelig innvirkning på behandlingsutfall hos smertepasienter, og er en risikofaktor for utviklingen av langvarige smerter. Sammenhengen mellom smerte og søvn er imidlertid kompleks. Langvarige søvnvansker kan forverre smerteopplevelsen og påvirke behandlingsutfallet, blant annet via endret immunrespons, endogen smertemodulering og katastrofetenkning. Å inkludere søvnkartlegging i klinisk praksis er et område som bør vies økt oppmerksomhet i behandlingen av muskel- og skjelettsmerter.

Referanser

1. Helsedirektoratet. Søvn og søvnvansker: Helsedirektoratet; 2017 [oppdatert 16.01.2017; hentet 29.09 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/sovn/sovn-og-sovnvansker#:~:text=S%C3%B8vnvansker%20er%20en%20folkehelseutfordring,-S%C3%B8vnvansker%20er%20blant&text=Rundt%20en%20av%20tre%20voksne,redusert%20livskvalitet%20og%20d%C3%A5rligere%20mestringsstrategier.

2. Siengsukon CF, Al-Dughmi M, Stevens S. Sleep Health Promotion: Practical Information for Physical Therapists. Phys Ther. 2017;97(8):826-36. https://doi.org/10.1093/ptj/pzx057.

3. Smith MT, Haythornthwaite JA. How do sleep disturbance and chronic pain inter-relate? Insights from the longitudinal and cognitive-behavioral clinical trials literature. Sleep Med Rev. 2004;8(2):119-32. https://doi.org/10.1016/s1087-0792(03)00044-3.

4. Sivertsen B, Nordhus IH, Bjorvatn B, Pallesen S. Sleep problems in general practice: a national survey of assessment and treatment routines of general practitioners in Norway. J Sleep Res. 2010;19(1 Pt 1):36-41. https://doi.org/10.1111/j.1365-2869.2009.00769.x.

5. Bjorvatn B, Meland E, Flo E, Mildestvedt T. High prevalence of insomnia and hypnotic use in patients visiting their general practitioner. Fam Pract. 2017;34(1):20-4. https://doi.org/10.1093/fampra/cmw107.

6. Horneff JG, 3rd, Tjoumakaris F, Wowkanech C, Pepe M, Tucker B, Austin L. Long-term Correction in Sleep Disturbance Is Sustained After Arthroscopic Rotator Cuff Repair. Am J Sports Med. 2017;45(7):1670-5. https://doi.org/10.1177/0363546517692551.

7. Austin L, Pepe M, Tucker B, Ong A, Nugent R, Eck B, et al. Sleep disturbance associated with rotator cuff tear: correction with arthroscopic rotator cuff repair. Am J Sports Med. 2015;43(6):1455-9. https://doi.org/10.1177/0363546515572769.

8. Finan PH, Goodin BR, Smith MT. The association of sleep and pain: an update and a path forward. J Pain. 2013;14(12):1539-52. https://doi.org/10.1016/j.jpain.2013.08.007.

9. Nicassio PM, Ormseth SR, Kay M, Custodio M, Irwin MR, Olmstead R, et al. The contribution of pain and depression to self-reported sleep disturbance in patients with rheumatoid arthritis. Pain. 2012;153(1):107-12. https://doi.org/10.1016/j.pain.2011.09.024.

10. Buysse DJ, Reynolds CF, 3rd, Monk TH, Berman SR, Kupfer DJ. The Pittsburgh Sleep Quality Index: a new instrument for psychiatric practice and research. Psychiatry Res. 1989;28(2):193-213. https://doi.org/10.1016/0165-1781(89)90047-4.

11. Helsebiblioteket. 4.1 Sjekklister: Helsebiblioteket; 2016 [oppdatert 19.09.21. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/kunnskapsbasert-praksis/kunnskapsbasertpraksis.no/4.kritisk-vurdering/4.1-sjekklister.

12. Ansok CB, Khalil LS, Muh S. Objective assessment of sleep quality in patients with rotator cuff tears. Orthop Traumatol Surg Res. 2020;106(1):61-6. https://doi.org/10.1016/j.otsr.2019.09.033.

13. Khazzam MS, Mulligan EP, Brunette-Christiansen M, Shirley Z. Sleep Quality in Patients With Rotator Cuff Disease. J Am Acad Orthop Surg. 2018;26(6):215-22. https://doi.org/10.5435/jaaos-d-16-00547.

14. Mulligan EP, Brunette M, Shirley Z, Khazzam M. Sleep quality and nocturnal pain in patients with shoulder disorders. J Shoulder Elbow Surg. 2015;24(9):1452-7. https://doi.org/10.1016/j.jse.2015.02.013.

15. Reyes BA, Hull BR, Kurth AB, Kukowski NR, Mulligan EP, Khazzam MS. Do Magnetic Resonance Imaging Characteristics of Full-Thickness Rotator Cuff Tears Correlate With Sleep Disturbance? Orthop J Sports Med. 2017;5(11):2325967117735319. https://doi.org/10.1177/2325967117735319.

16. Kelly GA, Blake C, Power CK, O'Keeffe D, Fullen BM. The Association Between Chronic Low Back Pain and Sleep: A Systematic Review. The Clinical Journal of Pain. 2011;27(2):169-81. https://doi.org/10.1097/AJP.0b013e3181f3bdd5.

17. Van Looveren E, Bilterys T, Munneke W, Cagnie B, Ickmans K, Mairesse O, et al. The Association between Sleep and Chronic Spinal Pain: A Systematic Review from the Last Decade. J Clin Med. 2021;10(17). https://doi.org/10.3390/jcm10173836.

18. Paanalahti K, Wertli MM, Held U, Åkerstedt T, Holm LW, Nordin M, et al. Spinal pain—good sleep matters: a secondary analysis of a randomized controlled trial. European Spine Journal. 2016;25(3):760-5. https://doi.org/10.1007/s00586-015-3987-x.

19. Chang JR, Wang X, Lin G, Samartzis D, Pinto SM, Wong AYL. Are Changes in Sleep Quality/Quantity or Baseline Sleep Parameters Related to Changes in Clinical Outcomes in Patients With Nonspecific Chronic Low Back Pain?: A Systematic Review. The Clinical Journal of Pain. 2022;38(4):292-307. https://doi.org/10.1097/ajp.0000000000001008.

20. Skarpsno ES, Nilsen TIL, Hagen K, Mork PJ. Long-term changes in self-reported sleep quality and risk of chronic musculoskeletal pain: The HUNT Study. Journal of Sleep Research. 2021;30(6):e13354. https://doi.org/10.1111/jsr.13354.

21. Herrero Babiloni A, De Koninck BP, Beetz G, De Beaumont L, Martel MO, Lavigne GJ. Sleep and pain: recent insights, mechanisms, and future directions in the investigation of this relationship. J Neural Transm (Vienna). 2020;127(4):647-60. https://doi.org/10.1007/s00702-019-02067-z.

22. Irwin MR, Olmstead R, Bjurstrom MF, Finan PH, Smith MT. Sleep disruption and activation of cellular inflammation mediate heightened pain sensitivity: a randomized clinical trial. Pain. 2023;164(5):1128-37. https://doi.org/10.1097/j.pain.0000000000002811.

23. Simpson NS, Scott-Sutherland J, Gautam S, Sethna N, Haack M. Chronic exposure to insufficient sleep alters processes of pain habituation and sensitization. Pain. 2018;159(1):33-40. https://doi.org/10.1097/j.pain.0000000000001053.

24. Herrero Babiloni A, Provost C, Charlebois-Plante C, De Koninck BP, Apinis-Deshaies A, De Beaumont L, et al. The Contribution of Sleep Quality and Psychological Factors to the Experience of Within-Day Pain Fluctuations Among Individuals With Temporomandibular Disorders. The Journal of Pain. 2024;25(9). https://doi.org/10.1016/j.jpain.2024.104576.

25. Finan PH, Quartana PJ, Remeniuk B, Garland EL, Rhudy JL, Hand M, et al. Partial Sleep Deprivation Attenuates the Positive Affective System: Effects Across Multiple Measurement Modalities. Sleep. 2016;40(1). https://doi.org/10.1093/sleep/zsw017.

26. Wiech K, Tracey I. The influence of negative emotions on pain: behavioral effects and neural mechanisms. Neuroimage. 2009;47(3):987-94. https://doi.org/10.1016/j.neuroimage.2009.05.059.

27. Janssen SA. Negative affect and sensitization to pain. Scand J Psychol. 2002;43(2):131-7. https://doi.org/10.1111/1467-9450.00278.

28. Siengsukon C. Physical Therapists’ Role in Addressing Acute Insomnia: Could We Prevent Chronic Insomnia—and Chronic Pain? Physical Therapy. 2021;102(3). https://doi.org/10.1093/ptj/pzab285.

29. Üzer A, Yücens B. The effect of circadian preferences on insomnia severity and depressive symptoms via sleep hygiene in older adults with depression and healthy controls. Psychogeriatrics. 2020;20(6):871-9. https://doi.org/10.1111/psyg.12610.

30. Skarpsno ES, Hofmo JG, Hrozanova M, Vedaa Ø, Woodhouse A, Landmark T, et al. Effectiveness of digital Cognitive-Behavioural Therapy for Insomnia in patients with musculoskeletal complaints and insomnia in primary care physiotherapy: study protocol for a randomised controlled trial. BMJ Open. 2024;14(8):e083592. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2023-083592.

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.