Fastlege om sykemeldinger: - Vi må tørre å ta det faglige ansvaret, også når det ikke er populært
- Sykemelding er blitt en forventning, ikke et tiltak. Dette skriver Ida Bukholm, som er fastlege.
-Som fastlege står jeg i krysspresset mellom pasient, system og samfunn. Det er ikke alvorlig sykdom som tærer mest – men kravene om sykemelding, ofte for plager som burde møtes med støtte, ikke fravær.
Slik starter Ida Bukholm debattinnlegget, som ble publisert i Dagens Medisin onsdag 30.juli.
Her kan du lese innlegget (dagensmedisin.no).
Les også om jobbnærvær for gravide sent i svangerskapet lenger ned i artikkelen!
Fra klare diagnoser til uro, stress og tankekjør
Bukholm har tidligere jobbet som kreftkirurg. Forskjellene knyttet opp mot sykemeldinger mener hun er store, sammenlignet med i jobben som fastlege:
-Diagnosene var klare, sykdommen alvorlig og behandlingsløpene krevende. Sykemelding var en naturlig del av pasientforløpet – og nesten aldri kontroversielt, skriver hun i innlegget.
Bukholm poengterer at sykemeldinger er både en rettighet og et velferdsgode. Samtidig som hun mener at kravene om sykemelding som tærer på. Og spesielt når kravene kommer fra den unge delen av befolkningen, fra deres foreldre eller fra andre behandlere:
-Plagene handler sjelden om alvorlig somatisk sykdom, men om psykiske reaksjoner, uro, stress, tankekjør eller muskelsmerter, skriver hun.
Et enkelt «ja», et krevende «nei»
Bukholm mener at det er lett å si ja, og krevende å si nei.
Og utdyper:
- Å si ja til en sykemelding går raskt. Å si nei tar lengre tid. Det kan skape misnøye, føre til klager, dårlige vurderinger på nett – og i ytterste konsekvens føre til pasientflukt. Og fordi fastlegeøkonomien er aktivitetsbasert, får man også lavere inntekt. Vi har fått et system som belønner det lettvinte, ikke det faglig riktige.
Bukholm mener at leger må tørre å ta det faglige ansvaret, også når det ikke er populært. For å få dette til, skriver hun at de trenger politiske beslutninger som gir rom for å gjøre det riktige, og ikke bare det letteste.
Foreslår pilot
Hun foreslår et pilotprosjekt der pasienter selv kan sykemelde seg i en begrenset periode, ved subjektive plager som stress, tankekjør og milde psykiske symptomer. Hun viser til lignende ordninger i Nederland og Sverige, og enkelte utprøvinger i norske kommuner.
Og begrunner dette med at mår en lege skriver ut sykemelding, oppfattes det som en bekreftelse om at du er syk. Du skal være hjemme. Også når vi selv er i tvil.
-Vi sementerer en passivitet som kan være farlig – særlig for unge mennesker i etableringsfasen, skriver hun.
Jobbnærvær for gravide sent i svangerskapet
I et annet debattinnlegg i Dagens Medisin tar forskerne og fysioterapeutene Signe Nilssen Stafne og Hilde Stendal Robinson opp jobbnærvær hos gravide sent i svangerskapet. De viser til høye sykefraværstall for denne gruppen, og skriver blant annet dette, fra en studie de publiserte i 2019:
- Vi fant at det å være i arbeidsforhold uten mulighet for tilrettelegging var den sterkeste risikofaktoren for å bli sykemeldt sent i svangerskapet. Det var hele tre ganger så høy sjanse for å bli sykemeldt på arbeidsplasser hvor tilrettelegging «ikke var mulig».
Fysioterapeutene mener arbeidsgivere også har en jobb å gjøre:
Vår konklusjon fra studien i 2019 synes å være like aktuell nå i 2025. Det å stimulere arbeidsgivere til å tilrettelegge for gravide arbeidstakere vil potensielt medføre at flere gravide unngår sykemelding og klarer å stå lenger i jobb. Tiltakene forutsetter samarbeid og vil på sikt være svært samfunnsnyttig.
Les hele innlegget i Dagens Medisin.
Nilssen Stafne er også leder for Faggruppen for kvinnehelse i Norsk Fysioterapeutforbund.
