Når kroppen ber hodet om å ta det med ro

«Minst en tredjedel av ungdommene ved norske videregående skoler rapporterer om gjentakende helseplager som kan tilskrives deres psykiske eller fysiske helse. Kroppslige uttrykk som hodepine, søvnproblemer, anspent pust, svimmelhet, nakke-, skuldre- og ryggsmerter er blant de vanligste», skriver fysioterapeut for barn og unge, Jeanine King, i fagkronikken «Fysioterapi er viktig på videregående skole».

Da King høsten 2020 startet som fysioterapeut for barn og unge i Moss kommune, var noe av det første hun la merke til at det ikke eksisterte et fysioterapitilbud i skolehelsetjenesten for ungdom.

- Jeg var under videreutdanning da jeg begynte i min nåværende stilling, og kronikken er en av eksamensoppgavene mine. Jeg ønsket å synliggjøre behovet for og viktigheten av å få fysioterapeuter inn som en del av skolehelsetjenesten på videregående skole, forteller King.

- Hvorfor er det så viktig med fysioterapi i skolehelsetjenesten for denne aldersgruppen?

- Fordi kroppslige plager kan gi en indikasjon på at ungdommen har hatt et forhøyet stressnivå over tid. Elever på videregående har høye forventninger til seg selv og egne prestasjoner, både sosialt og faglig. I tillegg setter sosiale medier et voldsomt søkelys på kropp og utseende som det er vanskelig å innfri. Med kroppen som innfallsvinkel kan fysioterapeuter hjelpe ungdommen til økt innsikt og kunnskap om egen kropp, sier King.

Negativt stressnivå

Hun understreker at et tilbud om fysioterapi i ungdomsskolen er like viktig som i videregående skole, og påpeker at psykisk helse blant unge er i søkelyset, særlig under og etter koronapandemien.

- Mer enn noensinne har ungdom på videregående skole behov for fysioterapi. Et høyt negativt stressnivå over tid manifesterer seg ofte som kroppslige plager, lenge før ungdommen selv og eller nærpersoner forstår hva ungdommen egentlig har utfordringer med. En fysioterapeut kan med sitt overordnede tankesett og sin tilnærming bidra med å avdekke dette, og sette inn forebyggende og sekundærforebyggende tiltak før det utvikler seg videre, sier King.

Utvikler tilbud

Hun har nettopp fått en liten prosentandel for å komme å utvikle et fysioterapitilbud for ungdom i Moss kommune. For å nå ut, skal hun presentere seg selv og tilbudet på instagramkontoen «Ung i Moss».

- Det viktigste er å være fysisk til stede og synlig for de unge. Som en start skal jeg være på Helsestasjon for ungdom en dag i uka. Jeg skal samarbeid tett med helsesykepleier og de andre i skolehelsetjenesten, og med lærerne. De kjenner ungdommene best, sier King.

Høye skuldre

Helsesykepleier Lisbeth Tveit Olsen ved Elverum videregående skole savnet i utgangspunktet ikke fysioterapeut som en del av teamet.

- Men da jeg leste Kings fagkronikk, slo det meg hvor nyttig det ville ha vært å ha en på laget, sier Tveit Olsen.

- Vi vet hvor ekstremt opptatt ungdom er av å mestre og gjøre det bra. Mange har høye skuldre allerede før de begynner på videregående, de har fått vite på ungdomsskolen at det er nå det blir tøft. Særlig er sammenhengen mellom mental helse og kroppslige plager et tema det er viktig å nå ut med til denne gruppen, sier hun.

Det er fysioterapeut og enhetsleder Forebyggende tjenester i Elverum kommune, Solrun Flatås Risnes, helt enig i.

- Fysioterapeuter er godt trente i å fange opp signalene som den fysiske kroppen gir oss. I tillegg er vi bevisste på hvordan psyken påvirker kroppen. Å leve under vedvarende stress og prestasjonsjag er krevende, og gir seg ofte til kjenne gjennom fysiske symptomer. Jeg har ikke tro på at en skolefysioterapeut skal gi eleven behandling for nakken, og så er alt i orden igjen. Det handler om å prøve å finne årsaken til plagene. Ser vi faresignalene tidlig og gjør små grep i hverdagen, kan vi spare elevene for mange plager og frustrasjoner underveis i skolegangen, og også senere i livet, sier hun.

Begge to ser for seg en ordning hvor skolefysioterapeuten er inne i alle VG1 klassene i løpet av det første halvåret for å informere om hva fysioterapeuten kan hjelpe til med, og at tilbudet er enkelt å benytte seg av.

- Det er viktig å gjøre det lett tilgjengelig på skolen, og at de slipper henvisninger og papirarbeid. Ikke alle har et godt støtteapparat i ryggen hjemmefra. Da er det avgjørende med lavterskel, slik at alle kan få hjelp, sier Olsen.

- Noen må faktisk lære seg avspenning

Skolehelsetjenesten i videregående skole i Elverum består i dag av skolelege og helsesykepleier. Risnes mener at det mest gunstige vil være et team bestående av helsesykepleier, skolelege, psykolog og fysioterapeut. Hun er dessuten overbevist om at en slik satsing burde starte allerede på barneskolen, slik at elevene blir bevisste og greier å sette ord på utfordringene de har.

- Et slikt samarbeid mellom ulike fagprofesjoner vil favne bredt og kunne gi stor forebyggende effekt. Det som er krevende i en kommune, er å synliggjøre at en slik satsing vil være økonomisk lønnsomt på lang sikt. Resultatene ser du ikke før om 3-5 år, kanskje lenger. Da er det vanskelig å relatere det tilbake til den innsatsen vi gjorde på barneskolen eller i videregående, sier hun.

Årene på videregående skole er en av de viktigste utviklingsperiodene i livet. Samtidig med at kravene og presset øker, skal elevene forsøke å finne seg selv og sitt eget ståsted på skolen, i vennegjengen, i verden.

- Noen elever må faktisk lære seg avspenning. Lære hvorfor det er så viktig å koble seg av alle duppedittene en stund for å finne ro og hvile, og hvorfor det er så viktig å kjenne seg selv og sin egen kropp, sier Risnes.