Spesialfysioterapeut Jette Schack mener det er flere ting fysioterapeuter bør vurdere når protese-brukeren ønsker alternative løsninger til den tradisjonelle hylse-protesen.

Tror det kan være en vanskelig vurdering: – Den tradisjonelle "hylse-protesen" fremdeles best egnet for de fleste

Flere protesebrukere opplever utfordringer med en tradisjonell hylse-løsning, og etterspør et skjelettforankret alternativ – en behandling som nå utføres ved Oslo Universitetssykehus. Ph.d. og spesialfysioterapeut Jette Schack ved Sophies Minde Ortopedi tror det kan være vanskelig for fysioterapeuter å vurdere når en protese ikke fungerer godt nok. Hun mener at hylse-løsningen fortsatt er det best egnede alternativet for de fleste.

Publisert Sist oppdatert

For amputerte kan tilvenning og bruk av benprotese by på utfordringer. Brukere som ikke lykkes med den tradisjonelle hylse-løsningen kan vurderes for osseointegrasjon, et skjelettforankret protesealternativ. Ph.d. og spesialfysioterapeut Jette Schack ved Sophies Minde Ortopedi bekrefter at mange opplever protesebruken som vanskelig.

- Ja, den tradisjonelle protesen er energikrevende å bruke. Og kan også være smertefull og ubehagelig å ha på.

En tradisjonell protese festes på stumpen via en hylse. Dersom man opplever problemer ved bruk, kan dette imdilertid skyldes andre forhold enn selve protesen, forklarer Schack.

- Mange pasienter tror protesen er hovedproblemet, og at utfordringene forsvinner bare de slipper å bruke en hylse. Men noen ganger mangler den nødvendige muskelstyrken - noe som ofte kan korrigeres med riktig trening.

Kan få hjelp med tilpasning

Ifølge Schack, kan man ikke forvente en problemfri tilvenning ved protesebruk.

- Alle har problemer den første tiden. Det er bare sånn det er. Det er ofte litt utfordringer rundt å tilpasse hylsen, noe som er forutsetning for en god funksjon. Det kan man få hjelp til av en ortopediingeniør.

Schack møter flere protesebrukere som er nysgjerrige på den nye operasjonens metoden, og hun opplever at noen danner seg et "forgylt" bilde av hvilke resultater de kan oppnå.

- Selv om pasienter som vurderer denne løsningen som regel har fått god informasjon om hva behandlingen innebærer på sykehuset, og hva de kan forvente seg av resultatene, tror jeg noen har et litt urealistisk bilde av prosessen og resultatene.

Hun råder fysioterapeuter til å tenke seg om før de anbefaler et skjelettforankret alternativ til sine pasienter.

- Osseointegrasjon er ikke som å få et "nytt ben". Behandlingen fungerer veldig bra for noen, men ikke for alle. For dem som opplever store problemer med å få tilpasset en konvensjonell protese, kan dette være en bra løsning.

En vanskelig vurdering

Tradisjonell ben-protese

En benprotese er et ortopedisk hjelpemiddel som har som mål å erstatte funksjonen til den delen av benet som er borte.

Protesehylsen er utgangspunktet når resten av protesen skal produseres.

Når hylsen og resten av protesen er ferdig produsert av ortopediingeniører, får pasienten opplæring og trening i å bruke den - av ortopediingeniør og fysioterapeut. Enkelte typer benprotese krever mer opplæring enn andre.

Fysioterapeuten skreddersyr et treningsopplegg som er tilpasset protese og pasientens behov. Protesen må justeres i takt med endringer i kroppens fysikk eller endring i aktivitet.

Kilde: Sophiesminde.no

Dersom fysioterapeuter får spørsmål om skjelettforankret protese fra sine pasienter, er det ifølge Schack flere faktorer som avgjør om alternativet egner seg, blant annet pasientens funksjonsmål. Alternativet egner seg dårlig for de sprekeste brukerne.

Lang erfaring: Spesialfysioterapeut Jette Schack er ansatt ved Sophies Minde Ortopedi hvor hun møter flere protesebrukere.

- Er målet å løpe igjen, vil ikke en benforankret protese tillate dette. Det tåler den ikke.

- Foreligger slike aktivitetsbegrensninger også ved tradisjonell hylse- protese?

- Nei, ikke dersom man har fysikken til det. Hylse-protesen er ingen hindring for å kunne løpe.

På grunn av operasjonsrisiko kan ikke personer med diabetes, eller annen vaskulær sykdom, vurderes for benintegrert protese, forteller Schack. Pasienter som har amputert benet som følge av kreftsykdom eller traumer vil derimot kunne vurderes for denne løsningen. Samtidig er det et krav at en tradisjonell protese er grundig utprøvd i forkant.

- Enhver som ønsker benintegrert protese må også ha prøvd ut hylse-protese over tid, uten å komme i mål med denne løsningen.

Denne vurderingen tror Schack kan være en vanskelig for noen.

- Når er problemene store nok til å si at hylse ikke fungerer?

Riktig å vente

Schack har arbeidet med utredning og rehabilitering av protese-brukere siden midten av 90-tallet. I over ti over har hun jobbet på Sophies Minde Ortopedi.

Selv om pasienter tidligere har måttet reise utenlands for å få utført osseointegrasjon, mener hun det har vært riktig å vente med å innføre metoden, som er oppfunnet i Sverige, ved norske sykehus.

- Det har vært nødvendig at man først har høstet nok erfaring i Sverige og fått utarbeidet gode protokoller der, slik at man kan bygge videre på dette grunnlaget i Norge.

- Får pasienten bedre funksjon med en skjelettforankret protese?

- Ikke nødvendigvis. Det vet vi for lite om per nå. Forskningen har ikke kommet så langt at vi kan si sikkert at det er forbundet med økt funksjon.

Les også:

Powered by Labrador CMS