Ønsker mer samarbeid mellom avtalefysioterapeuter og bedriftshelsetjeneste

Fysioterapeuten har skrevet flere saker om fysioterapeuters rolle i sykefraværsarbeidet. NFFs faggruppe for ergonomi mener både fysioterapeuter i privat praksis og de i bedriftshelsetjenesten bør ha en sentral rolle, siden mye av sykefraværet skyldes muskel-skjelettplager.

-Det bør legges opp til mer samarbeid på tvers mellom fysioterapeuter i ulike funksjoner. Vi kan spille hverandre gode. Manuellterapeuter og andre fysioterapeuter som ser pasientene over tid har mye kunnskap om funksjonsnivået, som kan kombineres med bedriftshelsetjenestens og arbeidsgivers kunnskap om arbeidsplassens muligheter for tilrettelegging og kravene i arbeidet. Slikt samarbeid er også veldig viktig for pasientene, mener faggruppeleder Carolina Lybäck-Forsbacka.

Hun tenker at behandlende fysioterapeut i større grad burde deltatt på dialogmøter med NAV.

-Behandlende fysioterapeuter og fastleger bør også motivere de sykemeldte til å ta opp arbeidsrelaterte saker med sin arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten. Vi mister viktig informasjon når vi skal jobbe med forebygging, sier hun. Lybäck-Forsbacka jobber selv i bedriftshelsetjenesten på Universitetet i Oslo.

Bør kunne mer om regler

Fysioterapeuter i privat praksis bør få mer opplæring i regler og bestemmelser som gjelder arbeidslivet, tenker Lybäck-Forsbacka.

-Fysioterapeutene kan også ha nytte av spesifikke tester eller kartlegginger for å vurdere pasientenes prognoser og sannsynlighet for gjeninntreden i arbeidslivet etter sykefraværsperioder. Institutter med lange ventelister bidrar til å forlenge sykemeldingsperioden. Avtalefysioterapeuter bør prioritere sykmeldte, så disse slipper å stå i kø, mener hun.

-Hva tenker dere om manuellterapeuten som i en tidligere sak sa at han følte seg satt på sidelinjen i sykefraværsarbeidet, og så godt som aldri ble innkalt til dialogmøter?

-I faggruppa ser vi at også bedriftshelsetjenesten sjeldnere innkalles til dialogmøter nå etter at det ikke lenger er obligatorisk at vi er med i dialogmøte 1. Om manuellterapeut er sykmeldende part, burde det være en selvfølge at han eller hun innkalles. Fastlegene kan ha korte konsultasjoner med pasienten, mens det ofte er fysioterapeuten som tilbringer mest tid med vedkommende. Manuellterapeuten kan oppfordre pasienten til å be om at han eller hun er med på dialogmøte, eller til å ha et trekantmøte med arbeidsgiver, fysioterapeut og pasient, foreslår Lybäck-Forsbacka.

Gi tilbakemelding til fastlegen

Tidsskriftet har spurt NAV om hva de mener fysioterapeutens rolle i sykefraværsarbeidet bør være. Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i NAV, skriver i en epost: «God samhandling og dialog mellom alle aktører i sykefraværsarbeidet er viktige, men det er NAV som vurderer om lege eller annet helsepersonell skal delta i dialogmøte 2 (og eventuelt 3 dersom det er aktuelt). Sykmelder skal alltid møte dersom vedkommende blir innkalt.

Behandlende fysioterapeut vil ha en viktig rolle ved å ha dialog med, og gi tilbakemelding/epikrise, til fastlegen, eventuelt svare på spørsmål fra NAV. I tillegg vil fysioterapeuten ha en viktig rolle gjennom sin direkte kontakt med pasienten ved å motivere, stimulere og gi pasienten trygghet for aktivitet på arbeidsplassen når det er medisinsk forsvarlig. Fysioterapeuten kan også gi innspill til arbeidsgiver om tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen, gjerne da i dialog med fastlege/sykmelder.»

Lite brukt ekspertbistand

Førsteamanuensis Silje Mæland sa i en tidligere sak at hun mener at bedriftshelsetjenesten har fått en underlig «ikke-rolle» i oppfølgingen av sykemeldte. Lybäck-Forsbacka sier at de oppfatter at Mæland mener det mangler økonomiske insentiver for arbeidsplassen og behandlere.

-Etter at det ikke lenger er obligatorisk for bedriftshelsetjenesten å delta på dialogmøter opplever nok flere at de i mindre grad blir trukket inn i sykefraværsarbeidet tidlig i løpet. Arbeidsgiver kan søke om midler fra den nye ordningen som kom i fjor med «ekspertbistand» i sykefraværsarbeidet. Men etter vår erfaring brukes denne ordningen lite. Det kan skyldes at den er lite kjent, oppleves byråkratisk eller at det en stund var utydelig hvem som kunne brukes som «eksperter». I starten var ikke bedriftshelsetjenesten regnet inn, sier Lybäck-Forsbacka.

Fagavdelingen i NAV blir spurt om ordningen med tilskudd til ekspertbistand. De svarer på epost:

«Tilskudd til ekspertbistand ble etablert i september 2019. Erfaringsmessig tar det tid før nye tilskuddsordninger blir tatt i bruk. Arbeidsplassvurdering er et av flere elementer som kan være en del av ekspertbistanden, og det er arbeidsgiveren som må finne den riktige eksperten som kan gi riktig ekspertbistand i den enkelte situasjonen.

Partene i arbeidslivet, i samarbeid med NAV, jobber med å gjøre tilskuddsordningen bedre kjent blant arbeidsgivere, arbeidstakere og i NAV. Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som har søkt om ekspertbistand, sier at søknadsprosessen er enkel.»

Savner ordninger som er blitt borte

Faggruppelederen understreker at de jobber mye med sykefravær på annet vis, som støtte til arbeidsgiver, deltar i trekantssamtaler, arbeidsplassvurderinger, tilrettelegging på arbeidsplassen og kontakt mot fastlege og NAV. Noen ganger har også bedriftshelsetjenesten denne «koordinerende rollen» som Silje Mæland etterlyser, forteller hun.

Lybäck-Forsbacka sier at både de og bedrifter savner flere ordninger som er tatt bort, som tilskudd fra NAV for bruk av bedriftshelsetjenesten, og for arbeidsplassvurderinger. Også tilskuddet til tilrettelegging ble borte i fjor.