Europeisk studie: Nye behandlings-anbefalinger for hofte- og kneartrose
De nye anbefalingene er basert på publisert forskning fra 2012 og frem til i dag, og består av to overordnede prinsipper og åtte evidensbaserte behandlingsanbefalinger for pasienter med hofte- og kneartrose.
Studien ble ledet av professor Nina Østerås og førsteamanuensis Tuva Moseng ved Diakonhjemmet sykehus.
En ekspertgruppe bestående av 23 ledende fagfolk og to personer med artrose fra til sammen 14 europeiske land har samarbeidet om jobben, skriver Diakonhjemmet sykehus i en pressemelding.
Omfattende jobb
Ekspertgruppen hadde sitt første møte i januar 2022. Norge var godt representert med fire medlemmer. Foruten Østerås og Moseng, deltok også professor Anne Therese Tveter og professor Ingvild Kjeken fra Diakonhjemmet sykehus.
- De forrige anbefalingene kom i 2013. Vi har gjennomgått all relevant forskning som har blitt publisert på feltet fra 2012 og frem til i dag. Syv av de åtte anbefalingene er understøttet av randomiserte kontrollerte forskningsstudier, sier førsteamanuensis Tuva Moseng, som har hatt ansvaret for gjennomgangen av publisert forskning.
To overordnede prinsipper
Det første prinsippet er at man skal bruke en biopsykososial tilnærming når man undersøker pasienten. Behandler skal vurdere fysisk og psykisk status og hvordan pasienten fungerer i hverdagen, både med hensyn til deltagelse i arbeid og på fritiden.
Det andre prinsippet er at pasienten får nødvendig kunnskap for å delta aktivt i sin egen behandling, og at behandlingen som tilbys skal være basert på samvalg. Behandler skal vurdere hva pasienten har behov for og foretrekker, og hva som er mulig å gjennomføre for den enkelte.
- Alt dette er viktig for videre behandling, men vanskelig å forske på. Derfor har vi løftet innholdet ut av de tidligere anbefalingene og gjort dem om til overordnede prinsipper basert på grunnleggende fagkunnskap. For de åtte anbefalingene har vi oppdatert språket, forkortet dem, og satt dem i en mer logisk rekkefølge, sier Moseng.
Solid enighet om formuleringene
Anbefalingene ble formulert basert på funnene fra litteraturen og gruppens fagkunnskap. Til slutt stemte medlemmene av ekspertgruppen over hvor enige de var i formuleringen av hver enkelt anbefaling.
- På en skala fra 0-10, der 10 var «fullstendig enig», var det en gjennomsnittlig enighet på mellom 9,2 og 9,8 på hver enkelt anbefaling. Vi er svært fornøyde med at oppdateringene er så bredt forankret i ekspertgruppen, sier Moseng.
Pasientinformasjon og egenmestring
Det ble også stemt over i hvilken rekkefølge anbefalingene best kan iverksettes i klinisk praksis.
- Vi vet at det kan være krevende å gjøre behandlingsanbefalinger om til klinisk praksis, og at dette kan ta veldig lang tid. Derfor ble medlemmene i gruppen bedt om å rangere anbefalingene basert på hvilken de mente var den viktigste å få på plass først. På denne rangeringen var det anbefalingen om å gi pasientinformasjon og støtte til egenmestring av sykdommen som ble rangert som nummer én, forteller Moseng.
