Universitetslektor:
– Et godt samarbeid med praksisstedene er essensielt

Kari Anette Bruusgaard er kontaktlærer ved Rikshospitalet i fagområdene fysioterapi ved lunge, hjerte- og karsykdom samt ortopedi. Som tidligere praksiskoordinator, var hun spesielt lydhør da Tone Soltvedt, klinikksjef ved ortopedisk klinikk, Oslo Universitetssykehus, fortalte om bekymringene rundt turnuskandidatenes manglende kompetanse på hånd og arm.

– Et godt samarbeid med praksisstedene er helt essensielt for å skape gode praksisperioder. Derfor er tilbakemeldinger som de jeg fikk fra ortopedisk klinikk, veldig verdifullt for oss, forklarer hun.

Bruusgaard opplevde det som viktig å ta tak i problemet.

– Da Soltvedt fortalte at de var usikre på om studentene våre kunne nok til å ha utbytte av et praksisopphold hos dem, ble det viktig for meg at vi kunne nøste opp i dette sammen, sier hun.

Bruusgaard forteller at tilbakemeldingene fra de de ulike praksisstedene stort sett er gode og at studentenes kunnskap og ferdigheter oppleves som «gode nok».

– Mange praksissteder tar imot studenter med holdningen om at de «vil se hva studentene kan ", og så tar de utgangspunkt i studentenes nivå når de tilrettelegger veiledning og praksisoppgaver.

«Fokustrengsel» ved utdannelsen

Selv om det har vært få tilbakemeldinger som den hun fikk fra ortopedisk klinikk, hadde Bruusgaard likevel stor forståelse for bekymringen til seksjonslederen.

– Det er ikke vanskelig å se at vi har problemer med å gi en introduksjon til alle fagspesifikke områder, og derfor forstår jeg tilbakemeldingene veldig godt. Bachelorutdannelsen er helt klart preget av en «fokustrengsel» og vi klarer ikke dekke området hånd – arm godt nok i programplanen, innrømmer hun.

Bruusgaard forteller at det er laget en ny programplan for utdannelsen. Studentene ved OsloMet undervises i området hånd-arm allerede fra første studieår.

Undervisningen på området hånd- og arm, inkluderer funksjonsundersøkelse i første året, fysioterapi knyttet til rehabilitering etter nevrologiske skader i tredje semester og deretter inngår brudd- og håndskader i muskelskjelett-enheten i fjerde semester.

Og det er kanskje særlig studentenes undervisning i fjerde semester, hun opplever som utfordrende.

– Det skyldes at denne undervisningen skal romme så mange fagområder. Det mangler plass i emnet. Derfor sliter vi med å forankre nok kunnskap og ferdigheter om hånd og arm i undervisningen, spesielt innen spisset ortopedisk kunnskap og individrettet behandling.

Hun forteller at det er kollegaen Marianne Bakke Johnsen, som er fagansvarlig for denne delen av undervisningen.

– Johnsen har vært engasjert i samarbeidet med ortopedisk klinikk, og deltatt på en del av møtene våre. Endringene vi jobber med gjennom et pilotprosjekt, er rettet mot undervisningen i hennes fag i fjerde semester.

Lager filmer om håndrehabilitering

Samtalene med ortopedisk klinikk ble utgangspunktet for å finne en løsning.

– Vi begynte å kartlegge hva praksis-stedet mener studentene bør kunne før de kommer ut i praksis, og hvordan vi kan tilrettelegge for dette gjennom ulike læringsaktiviteter forteller Bruusgaard.

De ble enige om å tilføre undervisningen et nytt element, bestående av flere undervisningsfilmer som vil være tilgjengelig for studentene.

– Vi har fått verdifull hjelp fra medieseksjonen ved universitet i pilotprosjektet, som har produsert flere filmer for oss forteller Bruusgaard.

Filmene skal i første omgang inngå i et pilotprosjekt om rehabilitering av arm- og håndskader, til bruk før studentene skal ut i praksis i fjerde semester.

– Det blir filmer med fri tilgang som kommer til å ligge ute for alle studenter og andre som har interesse for dette. Innholdet skal deles med så mange som mulig, forklarer hun.

Bruusgaard håper prosjektet kan bidra til å gjøre studentene tryggere på fagområdet hånd- og armskader.

– Hensikten med pilotprosjektet er å utvikle undervisningsmateriale inkludert filmer for å se om det kan bidra til å styrke studentens kompetanse før de skal ut i praksis og turnus, sier Bruusgaard.

Bruusgaard sier hun ser lyst på utviklingen av prosjektet og samarbeidet med ortopedisk klinikk.

– Vi ser at det er så mange ting vi skulle hatt inn i Bachelorutdannings «grunnpakke». Derfor ønsker vi oss en femårig utdannelse. Pilotprosjektet vi lager nå krever at studentene engasjerer seg utover det som ligger i programplanen, og vil være et ekstra tilbud for de studentene som ønsker noe å lære noe mer innen dette temaet.

Mulig fremtidig tverrfaglig prosjekt

Bruusgaard forteller at OsloMet i år har opprettet et nytt institutt: Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi.

– Det er et tverrfaglig institutt for fysioterapi-, ortopediingeniør- og ergoterapifag. Ergoterapeututdannelsen har plukket opp pilotprosjektet vi har sammen med ortopedisk klinikk, og vist interesse for dette. Jeg tenker det kunne blitt et utrolig spennende tverrfaglig prosjekt på sikt, sier hun.

Og legger til:

– Selv om jeg brenner for at fysioterapeuter skal ha høyere kompetanse på hånd- og håndfunksjon, er dette et området vi vet at samarbeid mellom fysioterapeuter og ergoterapeuter fungerer veldig godt

Et godt samarbeid

Bruusgaard opplever at samarbeidet med ortopedisk klinikk har vært både givende og nyttig.

– Det har vært moro. Vi har hatt gode møter, og et godt samarbeid, sier hun.