"Vi må forstå betydningen av berøringsmandatet vårt"

Fysioterapeuter er - blant annet gjennom sitt berøringsmandat - en av flere viktige behandlere for pasienter med kroppsbildeforstyrrelser, mener fysioterapeut som har skrevet masteroppgave om temaet.

Publisert Sist oppdatert

Som nyansatt fysioterapeut i psykisk helsevern kjente Tonje Forsmo seg usikker på hvordan hun kunne være fysisk tett på pasienter, som hun visste hadde et svært anstrengt forhold til egen kropp. Nå har hun fullført sin masteroppgave om bruk av berøring i behandling av pasienter med spiseforstyrrelser, og er opptatt av å formidle hvilken betydning berøringsmandatet kan ha i behandlingen av pasienter med et forstyrret kroppsbilde.

En annen inngang

Forsmo jobber på ungdomspsykiatrisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus. Her er hun en del av et tverrfaglig team som jobber med alvorlig syke innlagte pasienter med spiseforstyrrelser. I fysioterapibehandlingen jobber pasientene med utfordringer knyttet til vekt, kropp og selvbilde.

- Pasienter med spiseforstyrrelser har ofte et forstyrret kroppsbilde, som en del av lidelsen. Det innebærer at de vurderer sin egen kropp negativt, enten det handler om størrelse, form eller kroppssammensetning. Hos noen kan vurderingen være preget av en vrangforestilling. Ikke alle opplever kroppen som tykk eller stor, men de fleste opplever likevel hvordan kroppen kjennes, som «ekkel», forteller hun.

Forsmo forklarer at kroppsbildeforstyrrelser ofte er et element ved spiseforstyrrelsen som sitter igjen, etter at pasienten er ferdig behandlet på post. Pasientene selv opplever at de fremdeles har et negativt forhold til egen kropp, og dette øker risikoen for tilbakefall og nye innleggelser.

Selv opplever hun det derfor som svært nyttig og virkningsfullt å kunne tilby pasientene en behandlingsform hvor samtalen ikke er i fokus, og som tillater pasientene å jobbe med sitt eget kroppsbilde på en annen måte. I masterprosjektet intervjuet hun fem fysioterapeuter om deres erfaringer med bruken av berøring for å skape gode kroppsopplevelser og endringer i pasientens kroppsbilde.

- En informant understreket at vi må gjøre noe annet enn å bare sitte og prate om det, sier hun. Og fortsetter: - Pasientene kan være svært intelligente. Mange er gode til å prate, og noen har evnen til å reflektere rundt sykdommen og hva de strever med. Men det er ikke alltid at det hjelper dem. Når det kommer til å kjenne etter i kroppen, mangler pasientene ordene til å beskrive det de kjenner. Mange kan ha mye å hente på å øve seg i dette.

Forsmo forklarer at det finnes begrenset forskning på kroppsbildeforstyrrelser i litteraturen, og svært få studier hvor fysioterapeuten er sentral i behandlingen. Dette ble førende da Forsmo skulle velge tema for sitt masterprosjekt.

- Jeg ønsket å fremheve hvordan fysioterapeuter jobber med kroppsbildeforstyrrelser. I litteraturen var berøring som behandlingstiltak kun beskrevet i en enkelt studie, og derfor spisset jeg meg inn på denne behandlingsformen.

«Hvem kan jeg ta på?»

Tonje Forsmo har skrevet masteroppgave om berøring i behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser
Tonje Forsmo har skrevet masteroppgave om berøring i behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser

Forsmo har selv erfart en usikkerhet knyttet til å skulle benytte berøring som en del av behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser.

- Da jeg først startet i jobben tenkte jeg: «hvem kan jeg ta på?». Etter hvert har jeg blitt tryggere, og bevisst på signalene pasienten sender ut i forbindelse med massasje og berøring. Pasienten kan si at de synes det er OK at jeg tar på dem, og til og med tro at de synes det er greit, men så kan kroppen sende noen signaler som sier noe annet., sier Forsmo.

Hun påpeker at enkelte pasienter får autonome reaksjoner, som håndsvette, at de blekner eller blir kvalme. Andre får et tomt og stirrende blikk.

- Slike tegn gir meg informasjon om at berøring ikke nødvendigvis er hensiktsmessig for pasienten akkurat da, forteller Forsmo. Hun legger til: - Men slike erfaringer fra behandlingen gir også anledning til å tematisere hva som skjedde, sammen med pasienten, og åpne opp for en samtale rundt opplevelsen av berøring som så ubehagelig. Slike samtaler kan bli nyttige i behandlingen.

Selv om Forsmo har blitt tryggere, tror hun at mange fysioterapeuter kan kjenne seg igjen i en berøringsangst i behandlingen av pasienter med et anstrengt forhold til egen kropp.

- Fysioterapeuter er selvfølgelig forskjellige i sin behandlingsstil og hvilke teknikker hver enkelt er fortrolig med. Jeg tror likevel mange som ikke har erfaring med pasientgruppen kan bli i tvil om det er greit å bruke berøring og massasje, nettopp fordi man som terapeut vet at lidelsen er preget av at kroppen er vanskelig. Men disse pasientene er ofte veldig vare på å få sin egen misnøye mot kroppen bekreftet: «Kroppen er så fæl at ikke engang fysioterapeuten orker å ta på meg». Derfor tror jeg det er viktig at vi viser at det er greit, at vi anerkjenner pasientens kropp, også de områdene som oppleves som ekstra vanskelige for pasienten.

Krever at fysioterapeuten er «koblet på»

Selv om Forsmo mener berøring er en viktig del av behandlingen av pasienter med kroppsbildeforstyrrelser, understreker hun samtidig viktigheten av å være oppmerksom på pasientens signaler.

- Det er utrolig viktig at fysioterapeuten er «koblet på» under behandling og kan fange opp de signalene som kommer. Pusten er for eksempel en viktig kilde til informasjon, da pust og følelser er koblet tett sammen. Ligger pasienten på benken og holder pusten, er det tegn på at hun eller han mangler trygghet og tilstedeværelse. Får en fysioterapeut slike signaler, må behandlingen tilpasses.

Forsmo beskriver hvordan berøringstiltak kan graderes i tråd med pasientens belastning. Ved å starte med «tryggere» områder av kroppen, som føtter eller hender, eller ved å legge til et ekstra lag med bekledning eller tepper mellom fysioterapeutens hender og pasientens kropp.

- Gradering gir også mulighet for progresjon i behandling, når man kan inkludere flere områder eller komme tettere på pasienten. Slik progresjon kan være en fin måte å synliggjøre for pasienten at det har skjedd en positiv forandring.

Vil ikke assosieres med massasje

Da Helsedirektoratets Bjørn Guldvog i beste sendetid på statskanalen omtalte fysioterapeuten som et sted man gikk for å få massasje, vakte det sterke reaksjoner i fagfeltet. Forbundsleder Gerty Lund svarte direktøren med å påpeke at fysioterapeuter driver lite med massasje.

-Jeg fikk følelsen av at mange fysioterapeuter ikke vil assosieres med massasje, at de nesten er litt flaue og har et behov for å heve seg over denne delen av faget, sier Forsmo. Og fortsetter: - Jeg synes ikke vi skal glemme håndverket. Vi må forstå betydningen av berøringsmandatet, og hvilken viktig funksjon dette tiltaket har, både i undersøkelse og behandling av pasienten.

Berøringsmandatet

Masterprosjektet til Forsmo hadde også til hensikt å belyse fysioterapeutens rolle i behandlingen av spiseforstyrrelser. Det finnes fysioterapeuter ansatt i spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern i dag, men stillingsprosenter og tilbudet varierer fra sted til sted.

Forsmo mener at fysioterapeuten - med sitt berøringsmandat - er en viktig og opplagt fagperson som en del av et tverrfaglig team i behandlingen av pasienter med kroppsbildeforstyrrelser. Hun mener berøringsmandatet er unikt.

- Pasientene har ofte en forventning om at fysioterapeuter tar på, og at dette er en del av behandlingen. Dermed har fysioterapeuter en helt annen forutsetning for å behandle pasientens utfordringer koblet til kropp. En kroppsorientert samtale eller treningstiltak er også gode og relevante tiltak for å jobbe med kroppsbildeforstyrrelser, som kan utføres av andre faggrupper. Men berøring som behandling gir pasienten en unik perseptuell erfaring med egen kropp, som gir anledning for pasienten til å jobbe med tilstedeværelse og aksept, og til gode kroppsopplevelser.


Her kan du lese fagartikkelen fra masterprosjektet til Forsmo.

Powered by Labrador CMS