- Helsevesenet bruker ikke ny forskning

Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. 

Publisert

Behandling på sviktende faglig grunnlag og langsom implementering av kunnskap basert på nye forskningsresultater er et større problem enn unyttig forskning. Dette skriver forskning.no.

Det kom fram da Forskningsrådet nylig inviterte til seminar om klinisk forskning.

For mange kneoperasjoner

– Ett eksempel er at vi opererer knær på manglende kunnskapsgrunnlag her i landet, sier Ole Tjomsland, direktør for kvalitet og fagområder i Helse Sør-Øst, ifølge forskning.no.

Han understreker at helsevesenets oppgave er å levere helsetjenester basert på oppdatert kunnskap.

– På enkelte områder tilbys pasienter behandling basert på utdatert eller mangelfull kunnskap, sier Tjomsland.

Han viser blant annet til en kunnskapsoppsummering publisert i tidsskriftet British Medical Journal. Artikkelen viser at det utføres for mange kneoperasjoner på pasienter med tidlig artrose (degenerativ menisk), og at dette både er ineffektivt og potensielt skadelig.

I følge Tjomsland henviser artikkelen til resultater som har vært tilgjengelig i over ti år, og resultatene viser at denne pasientgruppen har vel så god effekt av trening og eventuelt vektreduksjon for dem som er overvektige.

– Selv om studiene viser at opptrening har minst like godt effekt som kirurgi, belastes helsesystemet med operasjoner. Pasientene utsettes for fare og kan utvikle komplikasjoner som infeksjon i forbindelse med inngrepet. Videre vet vi at det å fjerne deler av menisken øker sannsynligheten for mer artrose i leddet. Men pasienten vil ofte ha forventninger om at et kirurgisk inngrep er en kvikk-fiks, samtidig som andre tar ansvar for pasientens helse, sier han.

Etterlyser en prioriteringsdebatt

Tjomsland viser til at den største økningen av denne typen operasjoner de senere årene er utført hos de kommersielle private leverandørene.

– Når tilbudet er stort, blir det også mye brukt og det blir lagt mindre vekt på hvilket behov pasienten faktisk har. Forbruk av helsetjenester er i mye større grad tilbudsstyrt enn de fleste er klar over.

Han understreker at hovedpoenget er at helsevesenets tjenester kommer pasienten til gode og at pasientene blir behandlet på bakgrunn av kunnskap.

– Av ressursgrunner kan vi ikke tilby alle nye behandlingsformer til alle. Vi må ha en prioriteringsdebatt ved siden av debatten om hva vi skal forske på og hvordan vi skal ta i bruk ny forskning, sier Tjomsland.

Han mener det er et større problem i helsevesenet at ny forskning ikke blir tatt i bruk enn at det skulle finnes et og annet unyttig forskningsprosjekt.

Les mer på www.forskning.no

Powered by Labrador CMS