Forstyrret pustemønster: En differensialtilstand hos ellers friske tenåringer og unge voksne som har respiratoriske symptomer i hvile og under fysisk aktivitet

Liv Jorunn Kolnes, førsteamanuensis VID vitenskapelige høgskole. Spesialist innen psykomotorisk fysioterapi (MNFF). liv.kolnes@vid.no. 

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 12.mai 2025. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Sammendrag

Innledning: Denne artikkelen belyser kjennetegn ved forstyrret pustemønster i hvile og under fysisk aktivitet. Den diskuterer mekanismene som kan føre til, opprettholde, eller resultere i endringer i pustemønsteret, inkludert muskelskjelettsystemet, biomekaniske og psykologiske faktorer, samt stress.

Hoveddel: Forstyrret pustemønster har en pustemønster-komponent, som tilbakeholdt pust og torakalt pustemønster, og en øvre luftveiskomponent, hvor treningsindusert laryngal obstruksjon (exercise-induced laryngeal obstruction/E-ILO) kan inngå. Torakalt pustemønster er ofte tilstede både når pustemønster- og øvre luftveiskomponenten er mest fremtredende hos unge idrettsutøvere, og kjennetegnes av redusert bevegelse i diafragma, overaktivering av respirasjonsmuskulatur og holdningsavvik. Dette er endringer som over tid vil påvirke pusten generelt, funksjonen i øvre luftveier og gjøre pustearbeidet mer krevende. Forstyrret pustemønster hos tenåringer og unge voksne kan trigges og forsterkes av psykologiske faktorer som vedvarende bekymringer og stress. Dersom det er pustemønsteret som er hovedproblemet, vil det også gi symptomer i hvile, men symptomene forsterkes som regel ved fysisk aktivitet.

Avslutning: Forstyrret pustemønster kan være vanskelig å diagnostisere og kan forveksles med eller eksistere samtidig med astma. Derfor er en grundig anamnese, undersøkelse og vurdering avgjørende for å sikre riktig diagnose og behandling. Det er også viktig å forstå de biomekaniske og muskulære prosessene ved forstyrret pustemønster slik at dette kan adresseres i behandling.

Nøkkelord: Forstyrret pustemønster, torakal pust, psykologiske faktorer, stress. 

Abstract

Breathing pattern disorders: a differential condition in otherwise healthy adolescents and young adults having respiratory symptoms during rest and physical activity

Background: This article highlights the characteristics of breathing pattern disorders at rest and during physical activity. It discusses the mechanisms that may lead to, maintain or result from changes in the breathing pattern, including the musculoskeletal system, biomechanical and psychological factors, as well as stress.

Main part: Breathing pattern disorders have a breathing pattern component, such as breath-holding and thoracic breathing, and an upper airway component, in which "exercise-induced laryngeal obstruction (E-ILO)" may be a part. Thoracic breathing is often present when both the breathing pattern and upper airway components are most prominent in young athletes, and are characterized by reduced diaphragm movement, overactivation of respiratory muscles, and postural deviations. These changes may over time affect breathing in general, impact the function of the upper airways, and make the work of breathing more demanding. Disrupted breathing patterns in teenagers and young adults can be triggered and exacerbated by psychological factors, such as persistent worries and stress. If the breathing pattern is the main issue, it will also cause symptoms at rest, but symptoms typically worsen with physical activity. Disrupted breathing patterns can also be confused with or coexist with asthma.

Conclusion: A thorough medical history, examination, and assessment are crucial to ensure accurate diagnosis and treatment. It is also important to understand the biomechanical and muscular processes involved in breathing pattern disorders so that this can be addressed in treatment.

Keywords: Breathing pattern disorders, thoracic breathing, psychological factors, stress.

Innledning

Endringer i pustemønsteret kan manifestere seg på ulike måter og være vanskelig å forstå og diagnostisere, noe som kan føre til feil og/eller sen diagnose og behandling. Formålet med denne artikkelen er å undersøke hva som kan ligge bak endringer i pustemønsteret både i hvile og under trening hos tenåringer og unge voksne som ikke har en astmadiagnose eller annen kjent underliggende sykdom. Artikkelen belyser kjennetegn ved normalt og forstyrret pustemønster, samt biomekaniske og muskulære endringer knyttet til et torakalt pustemønster. Videre vil psykologiske faktorer og stress, samt forstyrret pustemønster samtidig med astma diskuteres. En oppfølgende artikkel vi ta for seg ulike behandlingstilnærminger. 

Mange tenåringer oppsøker helsehjelp på grunn av respiratoriske symptomer og avvikende pustemønster som oppstår i forbindelse med fysisk anstrengelse (1-3). Symptomene er forenlige med et «dysfunksjonelt pustemønster», en ofte oversett og underdiagnostisert tilstand som kjennetegnes av et avvikende pustemønster som kan opptre hos barn og unge, sammen med eller uavhengig av andre sykdommer (4). Det er foreløpig ingen konsensus om hvordan tilstanden skal defineres eller forstås, og det mangler klare diagnostiske retningslinjer. Det eksisterer heller ingen enkeltstående test eller testprosedyre som kan brukes til diagnostiske avklaringer. Selv om utbredelsen av tilstanden er ukjent, er avvikende pustemønster identifisert blant barn (5), tenåringer og unge voksne (6,7), samt idrettsutøvere (2,3,8). Det er ikke uvanlig at avvikende pustemønster eksisterer samtidig med astma, gastro-øsofageal reflux (GERD), nesesykdommer (som rhinitt) og psykologiske faktorer (1,9). Når barn og tenåringer har et forstyrret pustemønster, kan det få alvorlige konsekvenser for deres livskvalitet. Det kan føre til økt skolefravær, unngåelse av kroppsøvingstimer, redusert mulighet til å trene og delta i konkurranseidrett, eller at de slutter helt med idretten (10-12). 

Flere begreper brukes om avvikende pustemønster, inkludert dysfunskjonell pust (dysfunctional breathing/DB), forstyrret pustemønster (breathing pattern disorder /BPD), treningsindusert tungpustethet (exercise-induced dyspnoea/EID; exercise-induced breathlessness (EIB), treningsinduserte respiratoriske symptomer (exercise-induced respiratory symptoms/EIS), unormale pustemønstre (abnormal breathing patterns), indusert laryngal obstruksjon (induced laryngeal obstruction/ILO), treningsindusert laryngal obstruskjon (exercise-induced laryngeal obstruction/E-ILO) og dysfunksjonelle stemmebånd (vocal cord dysfunction/VCD). I nyere internasjonal litteratur benyttes gjerne “dysfunctional breathing», eller «dysfunksjonell pust» på norsk. «Breathing pattern disorder», som jeg har oversatt til «forstyrret pustemønster», er foreslått som et bedre begrep fordi det er mindre stigmatiserende, særlig for barn og unge, da det i mindre grad assosieres med dysfunksjonalitet på andre områder (13). Av samme grunn har «laryngal dysfunksjon» i senere tid blitt erstattet med «laryngal obstruksjon». 

Forstyrret pustemønster kan følgelig være et hensiktsmessig begrep for respiratoriske symptomer relatert til pustemønsteret hos ellers friske tenåringer og unge voksne. «Treningsinduserte respiratoriske symptomer» er ikke optimalt, fordi det indikerer at symptomene først og fremst opptrer i forbindelse med fysisk anstrengelse. Dersom det er selve pustemønsteret som er endret, har en som regel også symptomer i hvile, som for eksempel torakal og/eller tilbakeholdt pust. Symptomene kan være mindre fremtredende i hvile, men forsterkes som regel ved fysiske anstrengelser med moderat og høy intensitet (14). 

Biomekaniske, fysiologiske og psykologiske komponenter kan påvirke forstyrrelser i pustemønsteret (figur 1). Dette er mekanismer som påvirker hverandre gjensidig; endringer i biomekaniske og/eller psykologiske komponenter kan føre til endringer i normale fysiologiske prosesser og oksygenutvekslingen i lungene. Andre forhold som kan påvirke endringer i pustemønsteret under trening er begrenset treningsgrunnlag, fysiologiske begrensninger og sykdom (6,15,16).

Hoveddel

Kjennetegn ved et normalt pustemønster

Pusten kontrolleres av spesialiserte sentre i hjernestammen som automatisk regulerer pustefrekvens og -dybde ut fra kroppens behov til enhver tid. Normal pust, også kjent som diafragmatisk pust, involverer synkroniserte bevegelser i øvre og nedre del av brystkassen, samt abdomen (17). Når pusten fungerer optimalt, kontraheres og beveges diafragma nedover mot bukhulen under inspirasjonen, innholdet i abdomen skyves nedover og fremover, samtidig som den vertikale dimensjonen i brysthulens utvides. Ribbene beveges oppover og utover og bidrar til en økning i den horisontale dimensjonen (18). Respirasjonsbevegelsen, som skaper trykkendringer nødvendige for utvekslingen av oksygen i alveolene, skjer i epigastriet (mellomgulvet) og de nederste ribbene, mens det er minimal bevegelse i øvrige partier. Som den viktigste inspiratoriske muskel, har diafragma en nøkkelfunksjon i generering av disse trykkendringene. I ekspirasjonsfasen i hvile, som vanligvis er passiv og lenger enn inspirasjonsfasen, beveges diafragma oppover og brystveggen returnerer til sin utgangsstilling. Det rytmiske trykket mellom toraks og abdomen som genereres av pustebevegelsen har også betydning for forflytning av kroppsvæsker som blod og lymfe (19). 

I hvile vil pusten ideelt sett flyte fritt gjennom brystkassen og de øvre luftveier, uten at stive partier eller restriksjoner holder igjen. For at strukturene skal kunne fungere optimalt, er det avgjørende med nøytrale kroppsakser og elastiske strukturer (18-20). Når diafragma kontraherer, finner det samtidig sted et trakeo-bronkialt drag som bidrar til å bevege larynks til en stilling som er optimal for luftstrøm og produksjon av lyd (21,22). Normale pustemekanismer har også en viktig funksjon for ryggens stabilitet, postural kontroll, balanse, og kroppslige bevegelsesmønstre (17,23-25). En fungerende diafragma er således viktig for holdning, respirasjon og sirkulasjon, og forstyrrelser i en funksjon vil kunne påvirke de øvrige. Personer vil som regel tilegne seg et pustemønster som krever minst mulig mekanisk stress og arbeid fra respirasjonsmusklene (26). 

Kjennetegn ved forstyrret pustemønster

Vanlige symptomer på et forstyrret pustemønster er tungpustethet (dyspne) og plager i nedre og øvre luftveier (1). Tungpustethet kan karakteriseres av en subjektiv opplevelse av pustebesvær som kjennetegnes av en følelse av å ikke få inn nok luft og tranghet i hals og/eller brystkasse (27,28). Tungpustethet kan opptre ved sykdom relatert til det kardiovaskulære eller respiratoriske system, men også ved metabolske forstyrrelser, nevromuskulære sykdommer eller psykologiske tilstander (27). Symptomene kan være normale og forbigående reaksjoner på spesielle situasjoner og aktiviteter, eller de forsterkes kun ved fysiske anstrengelser når kravene til det respiratoriske og kardiovaskulære system øker. 

Breathing pattern disorder, eller forstyrret pustemønster, kan betraktes som et overordnet begrep for pusteproblemer som er relatert til brystkassen eller øvre luftveier. Barker et al. (1) har foreslått at to hovedkomponenter inngår: A) En pustemønsterkomponent, som inkluderer ulike varianter av pustemønsterforstyrrelser (som dype sukk og torakal pust), og B) En øvre luftveiskomponent, hvor symptomene er lokalisert i larynksområdet (som ILO og EILO) (figur 2). Komponentene kan påvirke hverandre, de kan eksistere hver for seg eller samtidig, og vil da kunne forsterke hverandre. 

A: Pustemønsterkomponenten refererer til forskjellige avvik i pustemønsteret som kan inntreffe når den normale respiratoriske syklusen midlertidig eller kronisk erstattes av et avvikende pustemønster (29). Noen av mønstrene kan kobles til samtidig sykdom. De kan opptre alene eller samtidig, eller overlappe hverandre, og klinikere vil trolig møte på de ulike mønstrene i klinikken. Hovedtrekkene ved avvikende pustemønstre identifisert av Boulding et al. (28) er disse: 

· Hyperventilasjonssyndrom (HVS): Er trolig den mest kjente formen for forstyrret pustemønster, men er ikke til stede hos alle som har et avvikende pustemønster. HVS skyldes vanligvis overpusting over tid, noe som kan gi opphoping av oksygen i blodet og for lite karbondioksid. Assosieres med psykiske faktorer, som panikkangst.

· Periodiske dype sukk: Kjennetegnes ved gjentatte dype sukk. Kan overlappe med HVS.

· Forsert abdominal ekspirasjon: Er forbundet med avvikende og overdreven kontraksjon av muskler i abdomen for å hjelpe ekspirasjonen, men kan også være en normal tilpasning hos personer med en kronisk obstruktiv lungesykdom (COPD).

· Asynkrone torako-abdominale bevegelser: Skyldes en forsinkelse mellom bevegelse i ribbebuen og abdominal kontraksjon som fører til at pusten blir mindre effektiv. Ekstreme varianter kalles paradoksal pust. Kan være resultat av normale tilpassinger til enkelte sykdommer, men regnes som et forstyrret pustemønster hos friske.

· Torakal eller apikal pust: Pustebevegelsen skjer i hovedsak i øvre del av brystkassen, med liten bevegelse lateralt i ribbebuen. Assosieres med høyt nivå av tungpustethet og kan ofte forekomme ved høye krav til ventilasjon som ved hjerte- og lungesykdommer. I fravær av slik sykdom regnes pustemønsteret som avvikende. 

Et sjette mønster som ofte ses i klinikken, er når pusten er holdt, og det er minimal bevegelse i toraks og abdomen. Mønsteret kan også kalles hypoventilasjon (18). I dette mønsteret ses liten ingen bevegelse i diafragma, noe som indikerer at diafragma er mer eller mindre fiksert i øvre stilling som følge av at pusten over lang tid har vært tilbakeholdt. 

B: Den øvre luftveiskomponenten kjennetegnes av at det skjer en forbigående adduksjon av laryngale strukturer, som ved ILO og EILO, i forbindelse med spesielle situasjoner og/eller fysisk anstrengelse (1,30). Strukturene som beveges mot hverandre og som begrenser luftstrømmen gjennom larynks omfatter stemmebåndene og strukturer lokalisert like over stemmebåndene (de aryepiglottiske folder). Når disse adduserer er det vanskeligere å puste inn, og det kan hos enkelte oppstå tydelige lyder («wheeze») (31). Pusteproblemene eskalerer som regel ved trening med moderat til høy intensitet, som i utholdenhetsidretter og sprint, og i idretter med behov for raske intensitetsendringer (som lag- og ballspillidretter), men går ofte fort over når aktiviteten stoppes. I enkelte tilfeller kan adduksjon av laryngale strukturer skje både i inspirasjons- og ekspirasjonsfasen og gi pustebesvær og tranghet i brystkassen som krever rask oppfølging (31). 

Biomekaniske og muskulære endringer ved torakalt pustemønster

Forskning og klinisk praksis viser at torakalt pustemønster kan være til stede både når pustemønsterkomponenten er mest fremtredende og når symptomene oppstår i øvre luftveier (3,5,11,15,28). Her ser vi nærmere på de biomekaniske og muskulære konsekvensene av dette pustemønsteret, samt hvordan det kan påvirke pustens funksjon og øvre luftveier. 

Biomekaniske forhold, som holdningsavvik og stive kroppspartier, kan påvirke og påvirkes av pustemønsteret ved at utvidelsen av brystkassen hindres under inspirasjonen og pusten blir torakal (18). Torakal pust kjennetegnes ved at pustebevegelsen hovedsakelig skjer i øvre del av brystkassen, mens det er liten bevegelse i ribbebuen og brystkassen for øvrig (28). Dette kan gi redusert diafragmabevegelse og respirasjonsdybde, samt kortere ekspirasjonsfase (11). Når utvidelsen av brysthulen finner sted i øvre del av brystkassen under inspirasjon, samtidig med redusert diafragmabevegelse, kompenserer inspiratoriske hjelpemuskulatur for dette ved å heve øvre del av brystkassen og skuldrene (18). 

Over tid kan torakalt pustemønster føre til overbelastning av respirasjonsmuskulaturen og gi forstyrrelser i den nevromuskulære kontroll og koordinering av bevegelser som påvirker øvre luftveier. Overaktivering av respirasjonsmuskler kombinert med nedsatt diafragmabevegelse kan også bidra til holdningsendringer, som fremskutt hode (forward head posture, FHP) - en kjent respons ved forstyrret pustemønster (32,33). Ved FHP trekkes skuldrene noe opp og frem, samtidig som det skjer en ekstensjon i nakkens nedre del for å opprettholde blikkretningen. Dette kan påvirke nakkens bevegelighet og stabilitet, Med FHP følger ofte en utvidelse i øvre del av brystkassen, mens den nedre delen kontraheres, noe som vil virke negativt inn på respirasjonen (34). 

Videre har overaktivering av respirasjonsmuskulatur blitt assosiert med nakkesmerter (35), skapulær dyskinesi (14), og endringer i kroppens generelle bevegelsesmønstre (17). FHP kan også forstyrre spenninger i muskulatur som er med på å holde larynks i en stabil posisjon i halsen. En balansert spenning i muskler som trekker larynks oppover (suprahyoider) og nedover (infrahyoider) er viktig for en stabil posisjon og for den nevromuskulære koordinering av bevegelser i larynks. Mens en nøytral og nedre posisjon er etablert som en optimal stilling for luftstrøm og koordinering av bevegelser i larynks, kan FHP føre til at larynks beveges noe oppover og fremover i halsen, noe som kan forstyrre nervesignaler og skape økt spenning i den laryngale trakt (21,36). En forhøyet og fremskutt laryngal posisjon kan endre biomekanikken i larynks, og gjøre pustearbeidet mer krevende, spesielt når kravene til luftstrøm øker. Et torakalt pustemønster over tid kan med andre ord påvirke de biomekaniske og nevromuskulære forholdene i øvre luftveier og redusere pustens effektivitet, samt være en medvirkende og viktig faktor ved obstruksjon i øvre luftveier (37-40). 

Det kan her nevnes at i terapier som jobber med sang og sangpedagogikk er betydningen av gode kroppsakser for optimalisering av stemmekvalitet godt etablert (41,42). I klassisk sang, der fungerende øvre luftveier og stemmebånd er avgjørende, fremheves også viktigheten av en nøytral stilling i nakke for optimalisering av luftstrømmen i larynks (36,43). 

Forstyrret pustemønster ved psykologiske faktorer, stress og astma

Forstyrret pustemønster kan forekomme sammen med ulike tilstander som astma, gastroøsofageal refluks (GERD) og kronisk nesetetthet (rhinitt). Det kan også påvirkes av psykologiske faktorer og stress. I dette avsnittet ser vi nærmere på hvordan astma, psykologiske faktorer og stress og kan være forbundet med forstyrret pustemønster, ettersom nevnte faktorer kan ha særlig relevans for fysisk aktive tenåringer og unge voksne som har respiratoriske symptomer (1,2,10). 

Psykologiske faktorer

Det har lenge vært antatt at krevende livserfaringer og psykiske belastninger kan påvirke pusten via det autonome nervesystemet. Psykologiske tilstander som angst, depresjon og traumer kan føre til forstyrrelser i pustemønsteret ved at respirasjonsrate og -dybde påvirkes, og pusten kan bli tilbakeholdt hos personer i alle aldre (4,13,44-46). En studie som inkluderte 106 barn og unge mellom 4 og 18 år, fant høyere verdier for angst og depresjon blant pasienter med respiratoriske symptomer (som torakalt pustemønster, dype sukk, dyspne og hyperventilasjon) sammenlignet med kontrollene (47). En retrospektiv undersøkelse av helseopplysninger til 18 pasienter i alderen 11 til 16 år som var diagnostisert med forstyrret pustemønster viste også indikasjoner på angst (10). De fleste hadde symptomer i øvre luftveier som ble trigget av trening og konkurranseidrett. Symptomer på angst ble identifisert hos fjorten pasienter, mens elleve hadde stressrelaterte symptomer. Blant symptomer som inngikk i betegnelsen «angst» var dårlige søvnmønstre, unngåelsesatferd, panikkanfall, tendenser til tankekjør og økte muskelspenninger i nakke, skulder og kjeve, mens mobbing og utfordringer knyttet til venner, inngikk i «stressrelaterte symptomer» (10). 

I en norsk intervensjonsstudie med 18 idrettsaktive tenåringer som hadde forstyrret pustemønster (inkludert symptomer i øvre luftveier forenlige med EILO), rapporterte deltakerne at følelsen av å ikke få inn nok luft kunne gjøre dem svært engstelige (3). Mens deltakerne rapporterte psykisk stress som viktigste trigger for pusteproblemene, viste studien at ingen koblet problemene til faktorer som ekstrem varme eller kulde, røykos eller spesielle lukter. Etter en fem måneders intervensjon, der fokus var på diafragmatisk pust og justeringer av holdningsavvik, rapporterte deltakerne at pusten fungerte bedre og at de var mindre bekymret. Resultatene tyder på at det primære stressmomentet for utøverne var usikkerhet rundt pusteproblemene og den lange tiden det tok å få behandling. 

Stress

Flere studier peker på at psykisk stress og høye forventninger kan trigge forstyrrelser i pustemønsteret hos unge idrettsutøvere (10,11). Tenåringstiden kan generelt være en krevende periode med betydelige psykologiske og utviklingsmessige endringer og utfordringer, og idrettsutøvere kan i tillegg oppleve ekstra press i forbindelse krav og forventninger om å prestere på trening og i konkurranser (48). Forskning viser at frykt for å gjøre feil og ikke innfri forventninger kan assosieres med negative følelser og selvvurderinger, samt høy grad av bekymring og engstelse hos idrettsutøvere i tenårene (49). Frykt for skader, eller for ikke å bli rehabilitert etter skader, kan også være kilder til stress, særlig hos de som har en sterk identitet som idrettsutøver (50). Å drive med konkurranseidrett innebærer i seg selv eksponering for mye usikkerhet, noe som kan trigge stress (51). 

Overgangsfasen fra å drive med idrett i barnealder til tenåringsnivå innebærer ofte en markant økning i spesialisering, treningsmengde og -intensitet. Overgangen kan være krevende og det kan være store forskjeller i treningsbakgrunn og fysisk kapasitet i denne aldersgruppen, noe som kan øke det fysiske og psykiske stressnivået (52). Mange unge kan ha en tendens til å presse kroppen utover eget treningsgrunnlag og fysiske kapasitet, noe som kan påvirke pustemønsteret negativt (6,15). Evnen til å takle stress avhenger av hva som erfares som stressende, individuelle mestringsressurser, tidligere erfaringer og livshistorie (53). En fornuftig balanse mellom krav, forventninger og utøverens mestringsressurser er nødvendig for at overgangen skal bli god (54). 

Nevrovitenskapelig forskning viser at vedvarende fysisk og psykisk stress kan påvirke pusten gjennom det autonome nervesystemet (ANS). Når ANS trigges av stress, finner det sted en rekke fysiologiske responser, inkludert rask og overfladisk pust (55). Endringer i pustemønsteret skjer gjerne ubevisst og kan over tid utvikle seg til å bli et vanemønster som manifesteres i hvile og forsterkes ved fysisk anstrengelse (11). I klinisk praksis observeres ofte endringer i pustemønsteret hos pasienter som lever med ulike grader av stress over tid: De kan holde pusten, sukke dypt, ha en kort ekspirasjonsfase, og/eller et torakalt pustemønster. Ved forkortet ekspirasjonsfase, vil den autonome styringen av pusten påvirkes slik at pusten ikke kommer ned i basale deler av lungene hvor mye av oksygenutvekslingen ideelt skjer. 

I praksis kan det være vanskelig å skille mellom hvordan angst, bekymringer og stress kan virke inn på pustemønsteret hos unge idrettsutøvere, ettersom faktorene er nært forbundet med hverandre. Det er heller ikke så viktig å differensiere mellom nevnte faktorer i denne sammenheng, ettersom holdt og torakal pust kan observeres både ved angst, bekymringer og stress. Ved alvorligere bekymringer og angst, bør det imidlertid alltid vurderes om psykologisk kompetanse skal kobles inn. 

Astma

Forstyrret pustemønster og astma kan eksistere samtidig (13,56). Forekomsten av dette er anslått å være mellom 5% og 18% blant barn og unge (5). Denne samtidigheten kan være en viktig og medvirkende årsak til at astma kan være vanskelig å behandle (57,58). Ved anstrengelsesutløst astma brukes ofte inhalasjon av antikolinergika og beta-2-agonister for å redusere bronkospasmer. Det skjer imidlertid ikke sjelden at symptomene på forstyrret pustemønster forveksles med astma, og astmamedisiner har da liten effekt (16,59). Dette understreker viktigheten av grundig anamnese, undersøkelse og vurdering for å sikre riktig diagnose og behandling. Tidlig og adekvat behandling har vist seg å gi rask bedring hos personer som har forstyrret pustemønster (10). 

Astma og samtidig forstyrret pustemønster er også assosiert med høye nivå av angst og depresjon (60). Det er imidlertid uklart hvordan slike psykologiske symptomer er målt, ettersom skjemaer som «Nijmegen Questionnaire», som er utviklet for å identifisere angstrelaterte pusteforstyrrelser, ikke alltid skiller mellom hva som kan regnes som normale bekymringer og klinisk angst. 

Avslutning

Denne artikkelen belyser kjennetegn ved forstyrret pustemønster i hvile og under fysisk aktivitet. Den diskuterer mekanismene som kan føre til, opprettholde eller resultere i endringer i pustemønsteret, inkludert muskelskjelettsystemet, biomekaniske og psykologiske faktorer, samt stress.

Forstyrret pustemønster har en pustemønsterkomponent, som inkluderer torakalt pustemønster og tilbakeholdt pust, og en øvre luftveiskomponent, hvor E-ILO inngår. Forskning og klinisk praksis viser at et torakalt pustemønster ofte er til stede ved forstyrret pustemønster hos unge idrettsutøvere, både når pustemønster- og øvre luftveiskomponenten er mest fremtredende. Torakalt pustemønster kjennetegnes av redusert bevegelse i diafragma, overaktivering av respirasjonsmuskulatur og holdningsavvik. Dette er endringer som over tid kan påvirke pusten generelt, funksjonen i øvre luftveier og gjøre pustearbeidet mer krevende. Det er derfor viktig å adressere de biomekaniske og muskulære prosessene knyttet til torakalt pustemønster i behandling. Dersom det er pustemønsteret som er hovedproblemet, vil det også gi symptomer i hvile, men symptomene forsterkes som regel ved fysisk aktivitet. 

Forstyrret pustemønster hos tenåringer og unge voksne kan være knyttet til psykologiske faktorer og stress. Bekymringer og stress kan både trigge og forsterke pusteproblemene. Forstyrret pustemønster kan også forveksles med eller eksistere samtidig med astma. Derfor er en grundig anamnese, undersøkelse og vurdering avgjørende for å sikre riktig diagnose og behandling. 

Forstyrrelser i pustemønsteret hos ellers friske idrettsutøvere (og andre) er et komplisert felt, og symptombildet kan variere fra person til person. Det er behov for mer kunnskap om de biomekaniske, muskulære og fysiologiske prosessene som påvirker pustemønsteret. Det er også viktig å diskutere hvordan endringer i pustemønsteret hos ellers friske personer skal forstås, samt hvordan fysisk og psykisk stress over tid kan påvirke pusten negativt. I tillegg bør det avklares hvilke begreper om endringer i pustemønster hos ellers friske personer som skal benyttes. 

Referanser

1 Barker, N., Thevasagayam, R., Ugonna, K. & Kirkby, J. Pediatric Dysfunctional Breathing: Proposed Components, Mechanisms, Diagnosis, and Management. Front Pediatr 8, Article 379 (2020). https://doi.org/10.3389/fped.2020.00379

2 Wells, C., Makariou, I., Barker, N., Thevasagayam, R. & Sonnappa, S. Exercise induced laryngeal obstruction (EILO) in children and young people: Approaches to assessment and management. Paediatric Respiratory Reviews 46, 37-48 (2023). https://doi.org/10.1016/j.prrv.2023.04.003

3 Kolnes, L.-J., Stensrud, T. & Andersen, O. K. A multidimensional strategy to managing dysfunctional breathing and exercise-induced laryngeal obstruction in adolescent athletes. BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation 16, 1-11 (2024). https://doi.org/https://doi.org/10.1186/s13102-023-00804-2

4 Karkouli, G. et al. Dysfunctional breathing in children: A literature review. Children 11 (2024). https://doi.org/doi.org/10.3390/children11050556

5 Pedersen, E. S. L. et al. Diagnosis in children with exercise-induced respiratory symptoms: A multi-center study. Pediatr Pulmonol. 56, 217-225 (2021). https://doi.org/10.1002/ppul.25126

6 Abu-Hasan, M., Tannous, B. & Weinberger, M. Exercise -induced dyspnea in children and adolescents: if not asthma then what? Annals of allergy, asthma & immunology 94, 366-371 (2005). https://doi.org///doi.org/10.1016/S1081-1206(10)

7 Johansson, H. et al. Exercise-induced dyspnea is a problem among the general adolescent population. Respiratory Medicine 108, 852-858 (2014). https://doi.org/https://dx.doi.org/10.1016/j.rmed.2014.03.010

8 Vickery, R. The Effect of Breathing Pattern Retraining on Performance in Competitive Cyclists, (2007). https://hdl.handle.net/10292/83

9 Ludlow, S. et al. Multidisciplinary management of inducible laryngeal obstruction and breathing pattern disorder. Breathe 19 (2023). https://doi.org/10.1183/20734735.0088-2023.

10 Newson, T. P. & Elias, A. Breathing pattern disorders (dysfunctional breathing) characteristics and outcomes of children and young people attending a secondary care respiratory clinic Pediatr Pulmonol. 55, 1736-1744 (2019). https://doi.org/10.1002/ppul.24791 

11 Depiazzi, J. & Everard, M. L. Dysfunctional breathing and reaching one's physiological limit as causes of exercise-induced dyspnoea. Breathe 12, 120-129 (2016). https://doi.org/10.1183/20734735.007216.

12 Fujiki, R. B. & Fujiki, A. E. Clinical case study: Pediatric exercise-induced laryngeal obstruction. Perspectives of the ASHA, 1-10 (2024). https://doi.org/doi.org/10.1044/2024_PERSP-24-00150

13 Connett, G. J. & Thomas, M. Dysfunctional Breathing in Children and Adults With Asthma. Front Pediatr. 6 (2018). https://doi.org/10.3389/fped.2018.00406

14 CliftonSmith, T. & Rowley, J. Breathing pattern disorders and physiotherapy: Inspiration for our profession. Physical Therapy Reviews 16, 75-86. (2011). https://doi.org/10.1179/1743288X10Y.0000000025

15 Weinberger, M. Evaluation and management of exercise-induced dyspnea in otherwise healthy adolescents and young adults: A critical review. Pediatric respiratory reviews (2024). https://doi.org/doi.org/10.1016/j.prrv.2024.02.005

16 Trompenaars, A. M. P., Van Roest, A. P. J. & Vaessen-Verberne, A., A.P.H. Dysfunctional breathing in children. Journal of pulmonology and respiratory research 4, 001-005 (2020). https://doi.org/10.29328/journal.jprr.1001013

17 Bradley, H. & Esformes, J. Breathing pattern disorders and functional movement. The international journal of sports physical therapy 9, 28-39 (2014). https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3924606/

18 Chaitow, L., Bradley, D. & Gilbert, C. The structure and function of breathing. In Recognizing and treating breathing disorders Vol. Second edition (ed D Bradley L Chaitow, C Gilbert) Ch. 2.2., 23-43 (Churchill Livingstone Elsevier, 2014). ISBN: 978-0-7020-4980-4

19 Courtney, R. The functions of breathing and its dysfunctions and its relationship to breathing therapy. International Journal of Osteopathic Medicine 12, 78-85 (2009). https://doi.org/10.1016/j.ijosm.2009.04.002

20 Thornquist, E. Lungefysioterapi - funksjonsvurderinger og klinisk arbeid. (Gyldendal Norsk Forlag AS, 2003). ISBN/EAN: 9788205311169

21 Lowell, S. Y., Kelley, R. T., Colton, R. H., Smith, P. B. & Portnoy, J. E. Position of the hyoid and larynx in people with muscle tension dysphonia. Laryngoscope. (2012). https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1002/lary.22482

22 Iwarsson, J. Effects of Inhalatory Abdominal Wall Movement on Vertical Laryngeal Position During Phonation. Journal of Voice 15, 384-394 (2001). https://doi.org/http://doi.org/10.1016/S0892-1997(01)00040-6

23 Hodges, P. W., Gurfinkel, V. S., Brumagne, S., Smith, T. C. & Cordo, P. C. Coexistence of stability and mobility in postural control: evidence from postural compensation for respiration. Exp Brain Res 144, 293-302 (2002). https://doi.org/10.1007/s00221-002-1040-x

24 Kolar, P. et al. Stabilizing function of the diaphragm: dynamic MRI and synchronized spirometric assessment Appl Physiol. 109, 1064-1071 (2010). https://doi.org/doi: 10.1152/japplphysiol.01216.2009.

25 Greiwe, J., Gruenke, J. & Zeiger, J. S. The impact of mental toughness and postural abnormalities on dysfunctional breathing in athletes Journal of Asthma 59, 730-738 (2021). https://doi.org/10.1080/02770903.2021.1871739

26 Jones, A. Y. M., Dean, E. & Chow, C. C. S. Comparison of the Oxygen Cost of Breathing Exercises and Spontaneous Breathing in Patients With Stable Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Physical therapy 83, 424-431 (2003). https://doi.org/10.1093/ptj/83.5.424

27 Coccia, C. B. I., Palkowski, G. H., Schweitzer, B., Motsohi, T. & Ntusi, N. A. B. Dyspnoea: Pathophysiology and a clinical approach. S Afr med J 106, 32-36 (2016). https://doi.org/10.7196/SAMJ.2016.v106il.10324

28 Boulding, R., Stacey, R., Niven, R. & Fowler, S. J. Dysfunctional breathing: a review of the literature and proposal for classification. Eur respir rev 141, 287-294 (2016). https://doi.org/doi: 10.1183/16000617.0088-2015.

29 Barker, N., Ugonna, K., Thevasagayam, R. & Kirby, J. Practical guide to the management of dysfunctional breathing. Peadiatr child health 28, 149-151 (2018). https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.paed.2018.01.003

30 Hull, J. H., Backer, V., Gibson, P. G. & Fowler, S. J. Laryngeal Dysfunction: Assessment and Management for the Clinician. Am J Respir Crit Care Med. 194, 1062-1072 (2016). https://doi.org/10.1164/rccm.201606-1249CI

31 Weinberger, M. & Doshi, D. Vocal cord dysfunction: a functional cause of respiratory distress. Breathe (Sheff) 13, 15-21 (2017). https://doi.org/10.1183/20734735.019316

32 Deniz, Y., Ertekin, D. & Cokar, D. The effect of forward head posture on dynamic lung volumes in young adults: a systematic review. Bulletin of Faculty of Physical Therapy 29, 1-9 (2024). https://rdcu.be/ek0ZB

33 Kapreli, E., Vourazanis, E., Billis, E., Oldham, J. A. & Strimpakos, N. Respiratory dysfunction in chronic neck pain patients. A pilot study Cephalalgia. 29, 701-710 (2009). https://doi.org/doi: 10.1111/j.1468-2982.2008.01787.x.

34 Koseki, T., Kakizaki, F., Hayashi, S., Nishida, N. & Itoh, M. Effect of forward head posture on thoracic shape and respiratory function. . J Phys Ther Sci. 31, 63-68 (2019). https://doi.org/10.1589/jpts.31.63. 

35 Kapreli, E., Vourazanis, E. & Strimpakos, N. Neck pain causes respiratory dysfunction. Medical Hypotheses 70, 1009-1013 (2008). https://doi.org/10.1016/j.mehy.2007.07.050

36 Van Houtte, E., Van Lierde, K. & Claeys, S. Pathophysiology and Treatment of Muscle Tension Dysphonia: A Review of the Current Knowledge. Journal of Voice 25, 202-207 (2011). https://doi.org/http://doi.org/10.1016/j.jvoice.2009.10.009

37 Ayres, J. G. & Gabbott, P. L. Vocal cord dysfunction and laryngeal hyperresponsiveness: a function of altered autonomic balance? Thorax 57, 284-285 (2002). https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1136/thorax.57.4.284

38 Idrees, M. & FitzGerald, J. M. Vocal cord dysfunction in bronchial asthma. A review article. J Asthma 52, 327-335 (2015). https://doi.org/10.3109/02770903.2014.982288

39 Kolnes, L.-J., Vollsaeter, M., Roksund, O. D. & Stensrud, T. Physiotherapy improves symptoms of exercise-induced laryngeal obstruction in young elite athletes: a case series. BMJ Open Sport Exerc Med 5, e000487 (2019). https://doi.org/10.1136/bmjsem-2018-000487

40 Shembel, A. C. et al. Perceptual clinical features in exercise-induced laryngeal obstruction (EILO): Toward improved diagnostic approaches. Journal of Voice 33, 880-893 (2019). https://doi.org/10.1016/j.jvoice.2018.05.006

41 Kooijman, P. G. C. et al. Muscular tension and body posture in relation to voice handicap and voice quality in teachers with persistent voice complaints. Folia Phoniatrica et Logopaedica 57, 134-147 (2005). https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1159/000084134

42 Wilson Arboleda, B. M. & Frederick, A. L. Considerations for Maintenance of Postural Alignment for Voice Production. Journal of Voice 22, 90-99 (2008). https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1016/j.jvoice.2006.08.001

43 Mathieson, L. et al. Laryngeal Manual Therapy: A Preliminary Study to Examine its Treatment Effects in the Management of Muscle Tension Dysphonia. Journal of Voice 23, 353-366 (2009). https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1016/j.jvoice.2007.10.002

44 Gilbert, C. Interaction of psychological and emotional variables with breathing dysfunction. In Recognizing and treating breathing disorders (ed Bradley D Chaitow L, Gilbert C) Ch. 5, 79-91 (Chruchill Livingstone Elsevier, 2014). ISBN: 978-0-7020-4980-4

45 Husein, O. F. et al. Formal Psychological Testing in Patients With Paradoxical Vocal Fold Dysfunction. The Laryngoscope 118, 740-747 (2008). https://doi.org/10.1097/MLG.0b013e31815ed13a

46 Powell, S. A. et al. Mass psychogenic illness presenting as acute stridor in an adolescent female cohort. Annals of Otology, Rhinology and Laryngology 116, 525-531 (2007). https://doi.org/10.1177/000348940711600708

47 Niggemann, B. et al. "Psychological characteristics of functional respiratory disorders in children and adolescents-Pilot study". . Pediatr Pulmonol. 57, 3027-3034 (2022). https://doi.org/10.1002/ppul.26129. 

48 Gustafsson, H., Sagar, S. S. & Stenling, A. Fear of failure, psychological stress, and burnout among adolescent athletes competing in high level sport. Scand J Med Sci Sports 27, 2091-2102 (2017). https://doi.org/10.1111/sms.12797

49 Sagar, S. S., Lavallee, D. & Spray, C. M. Why young elite athletes fear failure: consequences of failure. J Sports Sci 25, 1171-1184 (2007). https://doi.org/10.1080/02640410601040093

50 Podlog, L. et al. An adolescent perspective on injury recovery and the return to sport. Psychology of Sport & Exercise 14, 437-446 (2013). https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2012.12.005

51 Peters, A., McEwen, B. S. & Friston, K. Uncertainty and stress: Why it causes diseases and how it is mastered by the brain. Progress in neurobiology 156, 164-188 (2017). https://doi.org/10.1016/j.pneurobio.2017.05.004

52 Stambulova, N. B., Pehrson, S. & Olsson, K. Phases in the junior-to-senior transition of Swedish ice hockey players: From a conceptual framework to an empirical model. Sports science & coaching 12, 231-244 (2017). https://doi.org/10.1177/1747954117694928

53 Rumbold, J. L., Fletcher, D. & Daniles, J. A systematic review of stress management interventions with sport performers. Sport, Exercise, and performance psychology 1, 173-193 (2012). https://doi.org/10.1037/a0026628

54 Kolnes, L.-J. Stressed and distressed: Potential underpinnings of exercise-related inspiratory distress in adolescent sport performers. Physical therapy 102, 1-7 (2022). https://doi.org/10.1093/ptj/pzab242

55 McEwen, B. S. Stress, adaptation, and disease. Allostasis and allostatic load. Ann N Y Acad Sci 840, 33-44 (1998). 10.1111/j.1749-6632.1998.tb09546.x

56 Thomas, M., McKinley, R. K., Freeman, E., Foy, C. & David, P. The prevalence of dysfunctional breathing in adults in the community with and without asthma. Prim Care Respir J. 14, 78-82 (2005). https://doi.org/10.1016/j.pcrj.2004.10.007

57 de Groot, E. P., Dulverman, E. J. & Brand, P. L. P. Dysfunctional breathing in children with asthma: a rare but relevant comorbidity. Eur Respir J 41, 1068-1073 (2013). https://doi.org/10.1183/09031936.00130212

58 Vahlkvist, S., Jurgensen, L., Hell, T. D., Petersen, T. H. & Kofoed, P.-E. Dysfunctional breathing and its impact on astma control in children and adolescents. Pedatr Allergy Immunol 34 (2023). https://doi.org/10.1111/pai.13909

59 Hammer, I. J. et al. Conundrums in the breathless athlete; exercise-induced obstruction or asthma? Scandinavian journal of science & medicine in sports 32, 937-1072 (2022). https://doi.org/https://doi.org/10.1111/sms.14137

60 Hagman, C., Christer, J. & Emtner, M. A comparison between patients with dysfunctional breathing and patients with asthma. . Clin Respir J. 2(2):86-91. doi: 10.1111/j.1752-699X.2007.00036.x. PMID: 20298312. 2, 86-91 (2008). https://doi.org/10.1111/j.1752-699X.2007.00036.x.

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.