Onkologisk fysioterapi: – Mye mer enn behandling av lymfødem

– Kompleksitet er et nøkkelord når det kommer til kreftsykdom, sier Thorkildsen.

Hun leder en egen fagkomité for videreutdanning i onkologisk fysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for onkologi og lymfologi.

Spesialfysioterapeuten, som i flere år har engasjert seg i fagfeltet, mener det er viktig å fremheve at god kreftbehandling krever kunnskap om et svært sammensatt bilde.

– Noen spor etter kreften er mer synlige enn andre, forteller Thorkildsen.

Kreftrelatert fatigue er vanlig, og ifølge Thorkildsen viser forskning at dette er blant de hyppigst rapporterte senvirkningene for alle krefttyper og i alle stadier av sykdommen. Andre er depresjoner, nedsatt fysisk form og - funksjon i indre organer, nevropatier og smerteproblematikk - Og lymfeødem.

– Senvirkningene etter kreft og kreftbehandling er mange, langt flere enn lymfødem, noe som innebærer at fysioterapeuter må imøtegå flere aspekter ved sykdomsbildet gjennom behandlingen, sier hun.

Stor variasjon

Kreftsykdom og -behandling påvirker flere kroppssystemer, og foregår gjerne over lengre tid. Pasienten vil kunne møte fysioterapeuter i ulike faser av sykdommen, og i ulike institusjoner på tvers av nivåer i helsetjenesten: På sykehus, i kommunehelsetjenesten, på rehabiliteringssentre, fysikalske institutter, frisklivssentraler eller hospits.

Ifølge Thorkildsen er fysioterapeuter trolig den eneste yrkesgruppen som følger pasientene regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet - og i tiden etter avsluttet behandling.

– Jeg vil påstå at fysioterapeutens rolle i onkologien står i en særstilling, sier hun.

Thorkildsen beskriver en stor variasjon i pasientenes funksjon- og aktivitetsnivå, og peker på betydningsfulle faktorer som personlighet, diagnose, behandling og andre tilleggssykdommer.

– Noen kan opprettholde et visst aktivitetsnivå under behandling og opplever derfor mindre reduksjon i fysisk form enn de som er inaktive.

Påvirkningen av bivirkninger får også betydning for pasientenes form, ifølge Thorkildsen.

– Det kan være akutte plager som forsvinner raskt eller varer over lengre tid. Noen har vanskeligheter med å gjennomføre hverdagens gjøremål, som å gå på arbeid, delta på fritidsaktiviteter eller være sammen med familie.

Fordi pasienten i varierende grad preges på flere områder av livet, blir den tverrfaglige innsatsen viktig, forteller hun.

– Tett samarbeid innad i behandlingsapparatet har stor betydning for å ivareta både medisinske og psykososiale aspekter- og for å sikre en forsvarlig fagutøvelse og høy etisk standard i behandling.

Mistenker utbredt misoppfatning

Thorkildsen mener at hvordan onkologisk fysioterapi oppfattes, også innad i fysioterapimiljøet, ikke alltid samsvarer med bredden i feltet eller kompleksiteten i pasientenes plager.

Hun snakker om en bred vifte av seneffekter som må følges opp med utgangspunkt i et onkologisk perspektiv, og kaller i den sammenhengen det hun oppfatter som en sammensmeltning mellom begrepene onkologisk fysioterapi og lymfologi for «et misoppfattet bilde» av fagfeltet.

– Jeg tror mange er av en oppfattelse om at "onkologisk fysioterapi er lik lymfødembehandling". Det stemmer ikke.

Thorkildsen tror at noen fysioterapeuter assosierer – og ifølge henne, reduserer - onkologisk fysioterapi til manuell lymfedrenasje og palliativ behandling ved livets slutt.

– Lindrende behandling – altså palliasjon - er også kun ett av flere sentrale områder innen fagfeltet, sier hun.

Ifølge henne, skal lindrende behandling integreres hos alle kreftpasienter, allerede fra diagnosetidspunktet og følge pasienten gjennom hele forløpet.

Men behandlingen har flere aspekter:

– Onkologisk fysioterapi favner hele bredden i kreftforløpet; fra forebygging og pre-habilitering, habilitering, rehabilitering- og til lindrende behandling i livets siste fase, sier Thorkildsen.

Etterlyser arbeid med synliggjøring

En forenkling av fagfeltet vil ifølge Thorkildsen, potensielt svekke fysioterapeuters posisjon innenfor kreftbehandling.

– Det slår meg at når våre egne fagfeller ikke har en korrekt oppfatning av hva onkologisk fysioterapi er, er dette en blinkende rød varsellampe for vårt eget fagfelt, sier hun.

Og legger til:

– Jeg mener at vi som faggruppe har en jobb å gjøre når det kommer til synliggjøring.

– Er det ikke også litt forståelig at mange oppfatter lymfødembehandling som en sentral del av feltet? Faggruppen heter jo "Faggruppe for onkologi og lymfologi".

– Jo, og det er viktig å løfte frem at onkologiske fysioterapeuter besitter god kunnskap og kompetanse rundt ødemproblematikk på et overordnet nivå. Her skiller vi oss ut fra andre helsefaglige profesjoner.

Ifølge Thorkildsen, er argumentet for at lymfødem innlemmes i et onkologisk perspektiv, at flertallet av ødemtilfeller er kreftrelaterte.

– I tillegg har kreftpasienter med lymfødem gjerne flere seneffekter som også skal ivaretas. Faglige avgjørelser må derfor tas ut ifra en mer sammensatt kontekst, hevder hun.

Thorkildsen legger til at ikke-kreftrelatert ødemer også er viktige og relevante for problemstillinger for onkologiske fysioterapeuter, og nevner kronisk ødemproblematikk, som venøse ødemer, ødemer relatert til hjertesvikt, nyresvikt, immobilitet eller overvekt og syndrom-relatertødemer.

Ønsker en klinisk videreutdanning eller master

Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for onkologi og lymfologi har som ett av sine hovedmål, ifølge Fysio.no, å "arbeide for å utvikle og opprettholde en høy faglig standard i utdanning og utøvelsen av onkologisk fysioterapi og lymfødembehandling".

Thorkildsen besitter vervet som leder i Fagkomité for videreutdanning i onkologisk fysioterapi. En komité som ble opprettet av faggruppen i 2021.

– Vi jobber for å synliggjøre og heve kvaliteten i utdannelse og utøvelse av onkologisk fysioterapi nasjonalt, forteller hun.

På forbundets nettsider finnes per dags dato ingen informasjon om komiteen, men ifølge Thorkildsen er formålet å "heve kvaliteten i utdannelse og utøvelse av onkologisk fysioterapi nasjonalt".

– Visjonen er å opprette en videreutdanning eller masterstudium i onkologisk fysioterapi.

En klinisk videreutdanning eller klinisk master vil, ifølge henne, bidra til å ivareta bredden, dybden og kompleksiteten i faget.

– I tillegg til å etterleve NFF sine målsettinger, vil en slik utdanning også ivareta flere helsepolitiske målsettinger som blant annet økt kunnskap og kompetanse innen kreftrelaterte seneffekter. Det er nemlig kartlegging, undersøkelse og behandling av seneffekter som er «bæra i coctailen» når det gjelder onkologisk fysioterapi – og det må vi få løftet frem, sier Thorkildsen.

Og legger til:

– Helt fra forebygging av kreft og til lindrende behandling ved livets slutt på den andre siden av skalaen.

Hun mener dermed at utdannelsen kan være med å samle fagfeltet og synliggjøre alle aspekter av onkologisk fysioterapi.

– Som utgjøres av så mye mer en lymfødembehandling.

- Og Ikke minst vil en slik endring synliggjøre betydningen av at fysioterapi som helsetjeneste må bli en standard del av pakkeforløpet.

– På langt nær godt nok

Ifølge Thorkildsen jobber fagkomiteen for å videreutvikle dagens ordning for utdanning innen fagområdet. Som ordningen er i dag, mener hun den mener bidrar til at onkologiske fysioterapeuter "blir sittende på hver sin haug".

– Vi har inntrykk av at det finnes såkalte "subgrupperinger" innen fagfeltet. Dette ønsker vi å gå bort fra. Vi må formalisere kompetansen til onkologiske fysioterapeuter og løfte det opp til et høyere nivå.

Spesialisering for fysioterapeuter generelt innebærer per i dag et krav om relevant utdannelse på masternivå. Utover dette oppgir NFF på sine nettsider at det er krav om en viss mengde praksis samt kurs i veiledning. For kommende spesialister i onkologisk fysioterapi anbefales en kursrekke i onkologi fra NFF og kursing i lymfødembehandling. Kurs i lymfødembehandling tilbys i dag av en privat aktør.

– I et kompetansehevings-perspektiv er dette på langt nær godt nok, når vi vet at det onkologiske fagfeltet er såpass stort, kompleks og i rask utvikling når det gjelder forskningsbasert kunnskap, hevder Thorkildsen.

Ifølge henne, foreligger forskning som konkluderer med at kurs og kortere utdanninger har liten påvirkning når det gjelder endring av egen praksisutøvelse.

– Med dagens utdanningstilbud innen fagfeltet, er vi per i dag ikke i nærheten av å oppnå dette.

Derfor mener hun det er et kritisk behov for å løfte utdanning innenfor fagfeltet spesielt til universitets- eller høyskolenivå.

– Det må være et mål å stimulere til flere fysioterapispesialister og fysioterapirelatert forskning innen feltet, og derav styrke fagfeltets betydning og posisjon nasjonalt.

Mener dagens ordning svekker fysioterapeutenes jobbmuligheter - og rekrutteringen til fagfeltet

Komitélederen mener jobbsøkende fysioterapeuter i dag stort sett selekteres etter formell kompetanse.

– Erfaringsmessig ser vi at arbeidstakere foretrekker fysioterapeuter med spesialisert kompetanse. Flere kommuner foretrekker jobbsøkere med spesialisert masterstudium, fremfor søkere med kurs og/eller videreutdanning og 20-30års erfaring når avtalehjemler lyses ut.

Thorkildsen, som selv skal i gang med en spesialisering innen feltet, mener veien til tittelen både blir lang og kronglete, på grunn av dagens ordning.

– Per i dag er en fysioterapeut nødt til å enten ta et tverrfaglig helsefaglig masterstudium eller en teoretisk mastergrad innen fysioterapi, der du må bruke hovedoppgaven til å fordype deg fagspesifikt inn mot det onkologiske fagfeltet.

Ifølge henne, mistenker faggruppen at denne ordningen skremmer flere fysioterapeuter fra å søke mot en spesialisering innen onkologisk fysioterapi.

– Vi mener dagens ordning legger dårlig til rette for å få flere til å bli fysioterapispesialister innen fagfeltet.

Thorkildsen frykter for konsekvensene. Og for at fysioterapeutene vil mangle for fremtidens kreftpasienter.

– Vi er en yrkesgruppe som vil bli mer viktig og sentral i tiden fremover innen feltet. Når vi vet at antall kreftpasienter og -overlevere antas å øke med omtrent 40 % innen 2034, vil det være et større og større behov for onkologiske fysioterapeuters unike kombinasjon av kunnskap og kompetanse innen treningsfysiologi, seneffekter, belastningsstyring, kreftlære og patologilære, avslutter komitélederen.

Les også:

Onkologisk fysioterapi: Et sentralt fagfelt – med ufortjent lav status?

Vi setter pris på å høre fra deg!

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.