Ny doktorgrad

En mann i blå T-skjorte står foran en grå vegg med et ID-kort på snor rundt halsen.
Fysioterapeut Lars-Johan V. Valaas disputerte tidligere denne måneden.

Tilpasset trening ga økt treningstoleranse etter hjernerystelse

Individuelt tilpasset kondisjonstrening etter hjernerystelse bedret treningstoleransen og var trygg å gjennomføre.

Publisert

Det er en av konklusjonene i studien Effects of sub-symptom threshold aerobic exercise on persistent postconcussion symptom burden and exercise intolerance: a randomized controlled trial som nylig ble publisert i Physical Therapy & Rehabilitation Journal.

Studien inngår i doktorgradsarbeidet til fysioterapeut Lars-Johan V. Valaas, som tidligere denne måneden disputerte ved Universitetet i Oslo (UiO).

Studien undersøkte blant annet hvilken effekt individuelt tilpasset kondisjonstrening hadde på voksne som fortsatt hadde treningsintoleranse tre til 24 måneder etter en hjernerystelse.

81 kvinner og menn mellom 18 og 59 år ble randomisert i den kliniske behandlingsstudien.

Kort sagt

Omtrent én av fem får langvarige plager etter hjernerystelse.

Mange utvikler treningsintoleranse og får økte symptomer når pulsen stiger.

Individuelt tilpasset kondisjonstrening var trygg å gjennomføre.

Treningen gjorde at pasientene tålte høyere fysisk belastning.

Symptombyrden ble ikke redusert mer enn ved vanlig oppfølging.

Forskerne anbefaler tilpasset aktivitet fremfor langvarig hvile.

Vedvarende plager

Omtrent én av fem pasienter med hjernerystelse opplever å få langvarige symptomer.

– Det er vedvarende plager som hodepine, svimmelhet, kvalme, konsentrasjonsvansker, angst og depresjon. Mange opplever i tillegg at symptomene blir verre når pulsen øker, for eksempel når de går i trapper, sykler eller leker med barna sine. Vi ønsket å se om vi kunne bedre denne treningsintoleransen, forteller Valaas.

Deltakerne fikk enten oppfølging kombinert med individuelt tilpasset aerob trening under symptomgrensen (SSTAE), eller vanlig oppfølging med generell informasjon og råd om fysisk aktivitet.

Økte belastningen gradvis

Alle gjennomførte først en standardisert tredemølletest (Buffalo Concussion Treadmill Test (BCTT)) der belastningen gradvis ble økt til symptomene forverret seg, såkalt symptomterskel.

Deretter ble deltakerne tilfeldig fordelt til enten et individuelt tilpasset treningsprogram i tolv uker eller vanlig oppfølging med informasjon og aktivitetsråd.

Treningsgruppa fikk et individuelt treningsprogram med trening på 80–90 prosent av symptomterskel. Hver tredje uke ble de testet på nytt, og treningsintensiteten ble justert.

– Hva var det viktigste funnet?

– Vi fant at treningen var trygg. De som trente med et individuelt tilpasset program fikk bedre treningstoleranse enn kontrollgruppen, og tålte gradvis høyere fysisk belastning uten at symptomene ble verre, forteller Valaas.

Mange av deltakerne hadde tidligere fått beskjed om å ta det helt med ro og vente til symptomene gikk over.

– Nå vet vi at det er trygt å komme i aktivitet igjen. Også annen forskning de seneste årene, særlig innen idrettsmedisin, viser at tilpasset fysisk aktivitet 72 timer etter hjernerystelse er en bedre strategi enn å hvile til symptomene gir seg, sier han.

Funnene viste også at treningen ikke ga større reduksjon i den samlede symptombyrden enn ved vanlig oppfølging. Gevinsten var først og fremst at pasientene tålte mer fysisk aktivitet.

Hva betyr funnene i praksis for fysioterapeuter?

– Først og fremst at fysioterapeuter ikke skal være redde for å anbefale fysisk aktivitet til denne pasientgruppen. Ideelt sett bør man starte med å kartlegge pasientens symptomgrense med en standardisert tredemølletest (BCTT). Deretter legger man treningsintensiteten litt under symptomgrensen og øker gradvis over tid. Pasienten skal ikke presse seg så hardt at symptomene forverres betydelig, men være tilpasset aktiv, sier Valaas.

Studien viste at treningsintoleranse er svært vanlig blant voksne med langvarige symptomer etter hjernerystelse, det gjaldt over 80 prosent av deltakerne som ble testet i forbindelse med doktorgradsarbeidet.

– Jeg ble også overrasket over hvor fysisk aktive mange av deltakerne var i utgangspunktet. Etter hjernerystelsen ønsket de fortsatt å være aktive, men slet med å finne riktig belastningsnivå. Noen presset seg for hardt, mens andre ble for forsiktige, sier Valaas.

Veien videre

Selv om studien viste at tilpasset trening er trygt og kan bedre treningstoleransen for pasienter med langvarige symptomer etter hjernerystelse, gir den ikke svar på hvordan symptombyrden kan reduseres ytterligere.

– Det er behov for mer forskning for å finne ut av hva som er den underliggende fysiologien til treningsintoleranse, og hvilke pasienter med ulik symptomprofil som har størst nytte av individuelt tilpasset trening, avslutter Valaas.

 

Powered by Labrador CMS