Ny doktorgrad: Hjemmebasert hjerneslagsrehabilitering kan gi like god effekt som tradisjonell oppfølging

Nøkkelen til suksess er tett samarbeid mellom teknologer, forskere, helsepersonell og pasienter.

Det er to av konklusjonene i doktoravhandlingen «Digital technologies in homebased, person-centred poststroke rehabilitation» som spesialfysioterapeut ved Sunnaas Sykehus, Ann Marie Hestetun-Mandrup, disputerte for ved OsloMet i juni i år.

Hjerneslag er den tredje vanligste årsaken til funksjonsnedsettelse globalt og medfører ofte langvarige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser.

Begrenset bruk 

Selv om digitale teknologier får en stadig større plass i helsetjenesten, er bruken av dem i hjemmebasert rehabilitering etter hjerneslag fortsatt begrenset.

Samtidig viser doktorgradsarbeidet at mange av løsningene allerede kan gi god effekt. Utfordringen ser først og fremst ut til å være hvordan teknologien utvikles, tas i bruk og integreres i rehabiliteringen.

– Hva var målet med doktorgradsprosjektet?

– Målet var å undersøke hvordan digitale teknologier kan brukes og videreutvikles for å styrke hjemmebasert rehabilitering etter hjerneslag, forteller Hestetun-Mandrup.

– Studien skulle belyse både hvordan personer som har hatt hjerneslag opplever og bruker digitale løsninger, hvordan teknologien påvirker helsepersonells praksis, og hvordan nye løsninger kan utvikles i samarbeid med brukerne.

– Hva var det viktigste funnet?

– Kunnskapsoppsummeringen viste at hjemmebasert rehabilitering med digitale treningsprogrammer i visse sammenhenger kan gi like god effekt som tradisjonell rehabilitering på sykehus eller i hjemmet, særlig når det gjelder armfunksjon og balanse.

Opplevdes som trygt

Samtidig viste intervjuene at personer som hadde hatt hjerneslag, var mer positive til å bruke digitale løsninger enn helsepersonell.

– De opplevde teknologien som et nyttig verktøy for egenmestring, informasjon og kontakt med helsevesenet. Både det å tilrettelegge egen rehabilitering gjennom bærbar teknologi, VR og apper, og å kommunisere med behandler via videokonsultasjoner opplevdes som trygt, sier Hestetun-Mandrup.

– Hva betyr funnene i praksis for fysioterapeuter?

– At teknologien kan bidra til bedre tilgjengelighet, enklere samhandling og større kontinuitet når pasienten fortsetter rehabiliteringen hjemme. Digitale løsninger bør sees som et supplement til, ikke en erstatning for, tradisjonell rehabilitering.

Doktorgradsarbeidet viste også at fysioterapeuter bør involveres sammen med pasientene når nye teknologiske løsninger utvikles.

– Tett samarbeid mellom brukere, klinikere og teknologer ser ut til å være en viktig forutsetning for at løsningene blir relevante, brukervennlige og faktisk tas i bruk.

– Hva overrasket dere mest?

– At mange fysioterapeuter og annet helsepersonell opplevde digitale konsultasjoner som utfordrende når samtalene handlet om sensitive eller psykososiale temaer, var overraskende.

Betydelig potensial

Hestetun-Mandrup mener dette kan handle om at fysioterapeuter tradisjonelt er vant til tett fysisk kontakt med pasienten.

– Heller enn å se teknologi og omsorg som motsetninger, bør utfordringen være å videreføre den terapeutiske relasjonen i digitale møter. Digital teknologi kan ha et større potensial i rehabilitering etter hjerneslag enn mange kanskje tror, sier hun.

– Vi ble også overrasket over hvor få digitale treningsprogrammer som var utviklet for personer med større motoriske utfordringer, særlig knyttet til balanse og gange.

– Hvis det er én ting fysioterapeuter skal merke seg fra denne studien, hva skal det være?

– At digitale teknologier har et betydelig, men fortsatt uutnyttet potensial i rehabilitering etter hjerneslag. For at flere skal kunne dra nytte av dem, må løsningene bli mer målrettede, bedre tilpasset brukernes behov og utvikles i tett samarbeid med både pasienter og helsepersonell.

Hestetun-Mandrup påpeker også at det er behov for mer opplæring i bruk av digitale teknologier, både blant fysioterapeuter og personer som har hatt hjerneslag.

Fra forskning til praksis

Hun anser at fremtidens rehabilitering vil bestå av en kombinasjon av digitale og fysiske tjenester, og at videre forskning bør utvikle og teste teknologier i tett samarbeid med brukerne fra starten av.

– Digitale løsninger kan gi tettere oppfølging hjemme, i kombinasjon med at mer krevende trening fortsatt gjennomføres sammen med fysioterapeut eller i spesialisthelsetjenesten.

Det er også behov for løsninger som i større grad er tilpasset personer med omfattende motoriske og kognitive utfordringer, samt mer opplæring slik at både pasienter og helsepersonell blir trygge på å ta teknologien i bruk.

– Digitale løsninger kan gi tettere oppfølging hjemme, men de skal støtte rehabiliteringen, ikke erstatte den, avslutter Hestetun-Mandrup.