Høye forventninger til NASKO
Etter to og et halvt års drift er det høye forventninger til hva NASKO skal bidra med overfor ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Spørsmålene fra foreldre er mange, spesielt fordi omfanget av informasjon er så stort. Riktig og oppdatert kunnskap oppleves som svært etterlengtet.
Liam og Jesper ligger godt på magen på matta på helsestasjonen i Vågsbygd i Kristiansand. De er fire måneder gamle og er på gruppekonsultasjon. Fysioterapeutene Edyta Berkowska og Ann Kristin Birkeland Aune har ansvar for den siste delen av gruppetimen hvor rulling, krabbing, bruk og ikke bruk av ulike stoler og trening på mageleie er noen av temaene som blir tatt opp. Det er mange spørsmål.
- Vi ser en tendens til at foreldrene får mye informasjon fra TikTok og Instagram. Mye er nyttig informasjon, mens andre ting kan være feil eller i beste fall unødvendig, forteller Aune som er fagkoordinator for fysioterapeutene på kommunenes helsestasjoner.
I en jungel av ulik informasjon er de begge glade for at det nå to og et halvt år gamle kompetansemiljøet NASKO, kan tilby dem relevant faglig påfyll. Hos NASKO jobber de med å innfri forventningene.
- Kompetansemiljøet har vært etterspurt i 30 år, så det er mye vi skal leve opp til, forteller fysioterapeut og seniorrådgiver Marte Morken Høyland.
Hun er en av totalt 13 ansatte og fyller ett av oppunder ti årsverk i det nyetablerte Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Kompetansemiljøet ble vedtatt etablert for tre år siden. Målet for NASKO er å jobbe for et likeverdig, kunnskapsbasert, og tverrfaglig tilbud i alle landets helsestasjons- og skolehelsetjenester. Som rådgiver skal Høyland svare på henvendelser og sørge for at oppdatert kunnskap når flest mulig.
- Vi får mange henvendelser, og må sortere og vurdere alt som kommer inn for å prioritere ressursene på best mulig måte. Det tar også litt tid å justere prioriteringer i forhold til behovet og det som er mandatet vårt, forteller hun.
Seniorforsker Kirsti Riiser forteller at det nok kan være et forventningsgap der ute.
- NASKO jobber ikke fagpolitisk. Det er Helsedirektoratet som har ansvar for bemanningsnormer for tjenestene. Det vi jobber med er det faglige innholdet, sier Kirsti Riiser.
Ønsker å lytte
De trekker fram etableringen av egne sider for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Helsebiblioteket som noe av det viktigste de har fått til så langt. Biblioteket er bygget opp på bakgrunn av retningslinjer, innmeldte ressurser, samarbeid med andre kompetansemiljø, henvendelser fra helsepersonell, men også i samarbeid med en referansegruppe på 60 personer, inkludert mange fysioterapeuter.
- Uten innspill utenifra blir ikke dette relevant for ansatte i tjenestene, så vi bruker mye tid på å forsøke å lytte til behovet der ute, forteller Riiser.
De sender også ut regelmessige nyhetsbrev om forskningsfunn, og har arrangert samlinger for ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I år deltok over 2000 på et digitalt fagseminar. Til spørsmålet om hvordan fysioterapifaget blir sikret i NASKO, svarer de at fokuset er tverrfaglig.
- For oss er det en selvfølge at fysioterapi er en del av denne tverrfaglige tjenesten. Men det er det samlede tjenestetilbudet vi er opptatt av å støtte, sier de.
Behovet er stort
Leder i Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi i NFF, Ingunn Skogseth-Stevens, bekrefter forventningene knyttet til NASKO.
- Enten du jobber alene eller på større steder med flere kolleger, kan en travel hverdag gjøre det utfordrende å finne tid og ressurser til faglig oppdatering, utvikling og evaluering av ulike tiltak. Da er lett tilgjengelig fagkunnskap viktig, sier hun, og mener NASKO sitt bidrag inn i Helsebiblioteket er spesielt viktig.
Hun mener fysioterapeutene har behov for å bli presentert for gode eksempler på helsefremmende og forebyggende arbeid og evaluering av disse, for at de skal kunne dra nytte av andres kunnskap og erfaring.
Fysioterapeuter må bidra
Som faggruppeleder har hun blitt invitert til å bidra både i paneldebatter og med korte innlegg om relevante tema og mener arbeidet ser lovende ut.
- Mitt inntrykk var at den digitale møteformen gjorde det lettere for flere fra hele landet å delta, sier hun.
Hun mener NASKO tilstreber å ha et tverrfaglig fokus, og kommer med en formaning;
- Det er viktig at vi nå som profesjon og faggruppe er på og bidrar i det nybrottsarbeidet som dette er. Vi må bidra med innspill og svare på spørreundersøkelser og delta på seminarer, for at dette skal bli det vi ønsker at det skal bli, sier hun.
Ønsker digitale seminarer
I Vågsbygd har guttene på matta fått nok. De gir tydelige signaler om at det er tid for søvn og mat, og lydhøre foreldre gjør klar for hjemreise. Fysioterapeutene Edyta Berkowska og Ann Kristin Birkeland Aune skal videre til nye konsultasjoner og møter. Faglig oppdatering er ofte en utfordring i en travel hverdag, og de kommer med sitt første ønske til NASKOs arbeid:
- I en travel hverdag kan en “database” av webinarer være nyttig. Da kan man se når man har tid, sier Berkowska.
- Når det er gratis å delta blir det også mer tilgjengelig. Mange kommuner opplever trange økonomiske rammer, og digitale webinarer og kurs er da en flott mulighet til å sikre faglig påfyll og oppdatert kunnskap, sier Aune.
