Folkehelseinstituttet vil kartlegge tilbud og bruk av rehabiliteringstjenester for covid-19-pasienter. Sadiq Aded, til høyre, fikk fysioterapi både mens han var innlagt på Rikshospitalet og etter at han kom ut. Her sammen med sin kone Ayan Aded og fysioterapeut Åse Kristine Waglen
Folkehelseinstituttet vil kartlegge tilbud og bruk av rehabiliteringstjenester for covid-19-pasienter. Sadiq Aded, til høyre, fikk fysioterapi både mens han var innlagt på Rikshospitalet og etter at han kom ut. Her sammen med sin kone Ayan Aded og fysioterapeut Åse Kristine Waglen

Skal undersøke bruken av fysioterapi før og etter covid-19

Folkehelseinstituttet (FHI) vil kartlegge tilbud og bruk av rehabiliteringstjenester for pasienter som har gjennomgått alvorlig covid-19.

Publisert

En ny studie fra FHI viser at av cirka 44 000 nordmenn over 20 år som testet positivt på covid-19, ble noe i underkant av 3000 innlagt på sykehus.

Studien viser at personer med alvorlig sykdom har en langvarig økt bruk av primær- og spesialisthelsetjenester etter at de var syke, og at plagene kan komme fra flere organer. Det er grunn til å tro at en stor del av disse pasientene vil trenge rehabilitering både under og etter sykehusoppholdet.

Karin Magnusson.
Karin Magnusson.

- Vi har allerede fått inn data på antallet refusjoner fra fysioterapeuter under epidemien, og vi håper å kunne starte arbeidet rett over sommeren, forteller forsker ved Folkehelseinstituttet, Karin Magnusson.

Høy alder og underliggende sykdom er risikofaktorer for et lengre sykdomsforløp etter koronasmitte. Magnusson understreker at denne typen forløp allerede har avtatt sterkt og vil bli langt færre i fremtiden, ettersom flere og flere i risikogruppen nå er vaksinerte.

I tillegg viser studien fra FHI at norske pasienter med mild covid-19 bruker fastlegen oftere kun i en kort periode, og at bruken av spesialisthelsetjenester ikke øker for denne gruppen. Økningen i bruk av allmennlege hos alle aldersgrupper var mellom 13-49 prosent, og stort sett begrenset til to måneder.

- Viktig budskap å formidle

- Vi har egentlig gjort tre studier. En av barn, og en av voksne generelt med søkelys på helsetjenestebruk og plager, og en av voksne i yrkesaktiv alder med fokus på sykefravær, sier Magnusson.

Til sammen har om lag to millioner nordmenn deltatt i de tre studiene. Alle har blitt testet for SARS-Co V-2. Av cirka 1,6 millioner voksne, testet 2,75 prosent positivt. Blant de nær 300 000 barna, testet 1,3 prosent positivt.

- Innad i de tre studiene sammenliknet vi bruken av helsetjenester hos dem som testet positivt for covid-19, med dem som testet negativt. For barna brukte vi også en ikke-testet kontrollgruppe. Vi fant at for dem som har hatt et mildt forløp, har det generelt sett ikke vært noen langtidsøkning i bruk av verken fastlegetjenester eller spesialisthelsetjenester, selv om varigheten av den økte bruken av legetjenester varierer i aldersgruppene. Det tenker vi er et positivt og viktig budskap å formidle, gitt alle oppslag i media om «lang-covid» og hvilke alvorlige tilstander sykdommen kan føre til. Vi ser at senfølger hovedsakelig rammer de som har vært alvorlig syke, sier hun.

Dataene studiene bygger på, ble hentet fra Beredt-C19-registeret, opprettet ved Folkehelseinstituttet. Registeret kombinerer blant annet data fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), Norsk pasientregister og Folkeregisteret, i tillegg til flere andre registre.

Trenger ikke å frykte senvirkninger

Den økte allmennlegebruken etter mild covid-19 skyldtes i første rekke luftveisplager. Dette gjaldt for alle aldersgrupper, og ga seg utslag i hoste og slapphet/manglende energi i hverdagen. Forskerne fant også noe mer sykmelding i den yrkesaktive befolkningen, men også det avtok i løpet av to til tre måneder.

For enkelte aldersgrupper var bruken av allmennlege fortsatt noe høyere etter tre måneder. Det gjaldt blant annet barn i alderen 1-15 år og kvinner over 45 år. Andelen som besøkte primær- og spesialisttjenesten per uke, ble regnet ut ukesvis for periodene tre måneder før og opp til seks måneder etter test.

- Vi mener at studien klart viser at de aller fleste ikke trenger å frykte senvirkninger etter å ha hatt et mildt forløp av covid-19 uten sykehusinnleggelse. Dette bekreftes også av en liknede studier som nylig har blitt gjennomført i Danmark. For de aller fleste av disse pasientene er det lite sannsynlig at de vil oppleve plager utover to til tre måneder etter et mildt forløp, sier Magnusson.

Hun påpeker at økningen i allmenlegebesøk den første måneden etter smitte avtar raskt, og at en slik økning kanskje også kan forventes ved en vanlig influensa.

- Vi ser en sterk økning av allmennlegebesøk i starten som deretter avtar, flater ut, og holder seg stabilt lavt opp mot seks måneder. Da er det ingen grunn til å tro at man plutselig skulle få tilbakefall eller få plager i form av senvirkninger, sier Magnusson.

Powered by Labrador CMS