Fysioterapi under langtidsopphold på norske sykehjem: En tverrsnittstudie

Elisabeth Wiken Telenius, PT, PhD, Seniorforsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold og Førsteamanuensis ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet. Elisabeth.w.telenius@aldringoghelse.no. 

Kristine Bjorheim Bøe, PT, MSc., Spesialist i fysioterapi for eldre, MNFF. Grefsenhjemmet, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Nina Skjæret-Maroni, PT, PhD, Førsteamanuensis Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.

Kristin Taraldsen, PT, PhD, Professor i Fysioterapi for eldre, Institutt for Rehabiliteringsvitenskap og Helseteknologi, OsloMet.

Gro Gujord Tangen, PT, PhD, Fagsjef og seniorforsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset Vestfold HF, og Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF.

Karen Sverdrup, PT, PhD, Forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset Vestfold HF, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19.august 2025. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter. 

PDF

Sammendrag

Hensikt: Beboere på langtidsopphold på sykehjem har omfattende helsebehov og krever tverrfaglig oppfølging. Til tross for krav om at fysioterapi-tjenester skal være tilgjengelige, er kunnskap om faktisk bruk begrenset. Hensikten med studien er å kartlegge organisering, tidsbruk og omfang av fysioterapitjenester under langtidsopphold på sykehjem.

Design: Tverrsnittstudie

Metode og materiale: Digital undersøkelse med spørsmål om tidsbruk, omfang og organisering av fysioterapiressurser under langtidsopphold på sykehjem ble sendt til leder for kommunale fysioterapeuter i alle kommuner i Norge.

Resultat: Totalt 262 av 357 kommuner besvarte undersøkelsen. De fleste kommunene (n=214, 82 %) hadde ikke avsatt fysioterapistilling(er) til beboere på langtidsopphold på sykehjem. Median tidsbruk for alle kommunene var 2,9 (0-50) minutter fysioterapi pr. langtidsplass pr. uke og 0,3 (0-2,1) henvisninger pr. langtidsplass pr. år. Kommuner med avsatt stilling til langtidsplasser (n=48) og mindre kommuner leverte mer fysioterapi til langtidsopphold på sykehjem enn kommuner uten avsatt stilling og større befolkning. Den vanligste henvisningsårsaken var brudd og andre skader etter fall, og funksjonsfall etter sykdom eller sykehusinnleggelse.

Konklusjon: Fysioterapi under langtidsopphold organiseres som regel via henvisning til kommunal fysioterapitjeneste. Det er betydelige variasjoner i antall henvisninger og tidsbruk mellom kommunene, men både antall henvisninger og tidsbruk fremstår som lavt, gitt beboernes funksjonsnivå og behov for tiltak som opptrening, mobilisering og veiledning av pleiepersonell.

Nøkkelord: Sykehjem, langtidsplass, fysioterapi, tjenester og tilgang.

Abstract

Physiotherapy for Long-Term Residents in Norwegian Nursing Homes – a cross-sectional study

Objective: Long-term residents in nursing homes (NH) have complex health needs requiring interdisciplinary follow-up. In NHs in Norway, physiotherapy services are mandated to be available in long-term care units, yet knowledge about actual use remains limited. The aim of the study is to map the organization, time use, and scope of physiotherapy services in long-term care units in nursing homes.

Design: Cross-sectional study

Methods and Materials: A digital survey assessing time use, extent, and organization of physiotherapy services in long-term care units was distributed to the heads of municipal physiotherapy services in all Norwegian municipalities.

Results: A total of 262 out of 357 municipalities responded. Most (n = 214, 82%) had not allocated dedicated physiotherapy positions for residents in long-term care units. The national median was 2,9 (0–50) minutes of physiotherapy per resident placement and 0,3 (0–2,1) referrals per resident placement per year. Municipalities with designated physiotherapy positions for long-term care (n = 48) and smaller municipalities provided more physiotherapy than those without dedicated positions and municipalities with larger populations. The most common reasons for referral were fractures and other fall-related injuries, as well as functional decline following illness or hospital admission.

Conclusion: Physiotherapy in long-term care units is typically organized through referrals to municipal physiotherapy services. There are substantial variations between municipalities in both scope and use. Overall, the number of referrals and time allocated appears low relative to the functional level of residents nursing homes and their need for interventions such as rehabilitation, mobilization, and guidance for care staff.

Keywords: Nursing home, long-term care, physiotherapy, services, access. 

Bakgrunn

I dag er det omtrent 30 000 langtidsplasser på sykehjem i Norge. De fleste personer som har langtidsplass på sykehjem lever med høy samsykelighet, nedsatt fysisk funksjon, smerter og psykiske helseplager, og mer enn 80 % har demenssykdom (1-3). Tilbud om langtidsopphold på sykehjem blir, etter søknad fra personen eller nærmeste pårørende, tildelt personer som ikke lenger klarer seg hjemme med tjenester og trenger døgnkontinuerlig oppfølging av helsepersonell (4). Forskning viser at sykehjemsbeboere stort sett lever inaktive liv, hvor de sitter eller ligger store deler av døgnet (5). Fysisk inaktivitet kan medføre ytterligere tap av funksjon i dagliglivets aktiviteter, økt fallrisiko, smerteproblematikk, og økt psykisk uhelse (6). Personer som bor på sykehjem har med sine uttalte helseutfordringer behov for tverrfaglig oppfølging av sykepleier, helsefagarbeider, lege, fysioterapeut og ergoterapeut (7).

Det er et krav at fysioterapitjenester skal være tilgjengelig ved langtidsopphold på sykehjem (8), men det er ikke spesifisert hvordan denne tilgangen skal organiseres. Omsorgen på sykehjem skal bidra til habilitering og rehabilitering og tilrettelegge for at beboeren har mulighet til å bevare eller øke sine evner til å utføre dagliglivets aktiviteter (9). Tilgang til fysioterapeut og fysioterapitiltak kan bidra til vedlikehold og bedring av fysisk funksjon og evner i dagliglivets aktiviteter hos eldre personer som bor på sykehjem (10, 11). Fysioterapeutiske tiltak kan også redusere psykiske plager og psykiske- og atferdsmessige symptomer ved demens (12), og motvirke konsekvenser av inaktivitet (13, 14). Beboere selv, pårørende og helse- og omsorgspersonell rapporterer om positive effekter av fysioterapitiltak på sykehjem som motivasjon til å opprettholde aktivitet, selvstendighet, og verdighet (15-17).

I 2024 var det 5 343 fysioterapistillinger i norske kommuner og 423 av disse var stillinger tilknyttet institusjon (sykehjem, barnebolig og avlastningsbolig) (18). Ettersom kommunestørrelse påvirker velferdstjenester (19), er det mulig at tilgangen til fysioterapi for langtidsbeboere er ulik i små versus store kommuner. Det finnes imidlertid ingen offentlig informasjon om hvor stor andel av disse stillingene som er tilknyttet langtidsplass på sykehjem, og dermed vet vi lite om tilgang til og bruk av fysioterapitjenester for beboere på langtidsplass i norske sykehjem.

Hovedmålet med studien var derfor å kartlegge organisering, tidsbruk og omfang av fysioterapi for personer med langtidsopphold på sykehjem. Sekundære mål var å beskrive henvisningsrutiner og henvisningsårsaker, og å undersøke fysioterapeutenes prioriteringsvurderinger. 

Metode

Dette er en tverrsnittstudie med kvantitative og kvalitative data innhentet gjennom et selvutviklet, digitalt spørreskjema. Nettskjema ble brukt for utforming og gjennomføring av spørreundersøkelsen (20). Undersøkelsen ble sendt ut i januar 2024 og ble avsluttet etter en måned. Det ble sendt ut en påminnelse til samtlige kommuner etter to uker. Ingen persondata ble samlet inn og prosjektet var derfor ikke meldepliktig til REK og SIKT.

Spørreskjemaet

Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med en ekspertgruppe (n=7); fire ledere for kommunal fysioterapitjeneste og tre fysioterapeuter med bred erfaring fra sykehjem. Første versjon av spørreskjema ble testet i en piloteringsrunde med ekspertgruppen etterfulgt av digitalt innspillsmøte. Som resultat av innspill ble det gjort noen endringer i spørsmålsformuleringer og svaralternativer, og deretter pilotert på et utvalg av fysioterapeuter som arbeider på sykehjem. Spørreskjemaet inkluderte 27 spørsmål om tidsbruk, omfang og organisering av fysioterapiressurser i kommunen og ved sykehjemmet/sykehjemmene i kommunen, samt antall sykehjemsplasser totalt i kommunene. Spørsmålene var både kvantitative med forhåndsbestemte svaralternativer eller numeriske svar, og kvalitative spørsmål om henvisnings- og prioriteringsrutiner. I tillegg ble respondentene bedt om å ta stilling til seks påstander om holdninger til tilgang og behov for fysioterapi ved langtidsplass på sykehjem. De rangerte hver påstandene på en fem-punkts skala fra helt uenig (1) til helt enig (5).

Rekruttering

Lenke til digital spørreundersøkelse ble sendt på e-post til ledere for kommunal fysioterapitjeneste i alle landets kommuner gjennom kommunenes generiske epostadresse (n=357), samt direkte til leder der dette var oppgitt på kommunens hjemmesider.

Analyse

Deskriptive analyser ble utført og fremstilt som antall med prosent, minimum og maksimum verdier, median og kvartiler. Data ble behandlet og analysert i SPSS (versjon 28.0.1.1). På grunn av skjevfordelte observasjoner ble Mann-Whitney U-test brukt for å undersøke forskjeller mellom grupper. Signifikansnivå ble satt til 95%. Kvalitative data ble analysert tematisk etter metode inspirert av Braun og Clarke (21). 

Resultater

Studien inkluderer svar fra 262 kommuner som tilsvarer 73,4 % av alle landets kommuner. Alle fylker og kommunestørrelser var representert. Undersøkelsen ble besvart av avdelingsleder (n=125, 48 %), enhetsleder/virksomhetsleder (n=46, 17 %), fysioterapeuter i klinisk stilling (n=76, 29 %) og annet personell (n=13,5 %). Totalt 222 (85 %) av de som besvarte undersøkelsen hadde bakgrunn som fysioterapeut. Tabell 1 viser hvordan deltakende kommuner fordelte seg på ulike kommunestørrelser.

Fysioterapistillinger

Samlet tidsbruk av fysioterapi pr. uke på langtidsopphold og antall henvisninger til fysioterapi pr. år varierte fra 0 til 50 timer pr. uke og fra null til 395 henvisninger i året (se Tabell 2). Små kommuner brukte 4,8 minutter fysioterapi pr. plass pr. uke, og mottok 44 henvisninger pr. år, mellomstore kommuner bruke 1,8 minutter pr. plass og mottok 19 henvisninger og store kommuner brukte 0,6 minutter pr. plass, og mottok 12 henvisninger. Fem kommuner (1,9 %) brukte 0 timer pr. plass pr. uke og 74 kommuner (37 %) brukte 1 time eller mindre pr. uke. Median for alle kommunene var 2 timer pr. uke og 10 henvisninger i året.

Totalt 48 kommuner (18,3 %) rapporterte at de hadde avsatt fysioterapistilling(er) til langtidsopphold. I disse kommunene var median stillingsstørrelse 20 % og 50 % pr. 100 langtidsplasser (Tabell 3). Stillingsstørrelsen varierte fra 4 –250 % stilling pr. 100 langtidsplasser og en av tre kommuner hadde mindre enn 20 % fysioterapistilling(er) (1 dag fysioterapi pr. uke). Av de små, mellomstore og store kommunene var det henholdsvis 24 (20 %), 13 (14 %) og 11 (22 %) kommuner som hadde avsatt fysioterapistilling(er) til langtidsopphold.

De fleste kommunene (n=214, 82 %) hadde ikke avsatt fysioterapistilling(er) til beboere som bor på langtidsopphold på sykehjem. Tabell 4 viser forskjell i tidsbruk og henvisninger mellom kommunene som hadde avsatt fysioterapistilling(er) til langtidsopphold og kommunene som ikke hadde avsatt stilling(er). Kommunene med avsatt(e) stilling(er) brukte dobbelt så mye tid på fysioterapi til denne pasientgruppen som de uten avsatte stillinger (p<0.05).

Henvisningsrutiner

Totalt 19 kommuner med avsatt fysioterapistilling og 201 kommuner uten avsatt stilling svarte på spørsmål angående henvisningsrutiner. Tabell 5 viser at tilgang til fysioterapeut på langtidsopphold oftest skjedde ved at ansatte på sykehjemmet sendte henvisning til kommunal fysioterapitjeneste (n=157, 71.4%). Tre kommuner (1,4%) rapporterte at beboerne på langtidsopphold i deres kommune ikke hadde tilgang til fysioterapi.

Totalt 174 (66 %) av kommunene rapporterte at 75 til 100 prosent av henvisningene de mottok fra langtidsopphold på sykehjem utløste tiltak, 31 kommuner (11,8 %) rapporterte at tilnærmet halvparten av henvisningene utløste tiltak, og 16 kommuner (6,1%) rapporterte at 0 til 25 prosent av henvisningene førte til tiltak.

Henvisningsårsaker

Til sammen 240 (91 %) kommuner besvarte spørsmålet om henvisningsårsaker, og de rapporterte brudd og andre skader etter fall som den vanligste årsaken. Mange oppga funksjonsfall som henvisningsårsak, og at dette ofte var forårsaket av akutte hendelser som fall, sykdom eller sykehusinnleggelse. Nevrologiske diagnoser var vanlig grunn til henvisninger, der hjerneslag var nevnt hyppigst, men også Parkinson og MS. Kommunene rapporterte at det også ble henvist til fysioterapi for å veilede personalet i forflytning, og for å gjennomføre mobilisering og aktivisering av beboerne. Smerteproblematikk ble nevnt som vanlig henvisningsårsak, og da ofte muskel-skjelettplager og artrose. Det var også en del kommuner som mottok forespørsler for lungefysioterapi. Kontrakturprofylakse og forebygging av trykksår og fallforebyggende tiltak var ikke så hyppig nevnt som henvisningsårsaker og et fåtall kommuner rapporterte å motta henvisning for fysioterapi i forbindelse med palliativ omsorg eller for å mobilisere og aktivisere personer med demens.

Prioriteringsvurderinger

Flere kommuner beskrev at de brukte en kommunalt utviklet prioriteringsnøkkel for alle henvisninger til fysioterapitjenesten - uten å skille mellom hjemmeboende og personer på sykehjem. Mange av disse rapporterte likevel videre at de på grunn av ressursbegrensninger og at «personene i mindre grad er motiverte eller er for skrøpelige for trening» ofte nedprioriterte personer på sykehjem i forhold til hjemmeboende. Deltakerne løftet fram at “beboerne blir ivaretatt av helsepersonell gjennom døgnet og derfor ikke har like stort behov for fysioterapi som hjemmeboende eldre”. Det var åtte kommuner som oppga at prioriteringer skjedde i samarbeid med pleiepersonell på tverrfaglige møter. Selv om en del pasienter ble fulgt opp over tid, beskrev flere kommuner at de kun utførte én konsultasjon med fysioterapeut og at pleiepersonellet ble veiledet til å følge opp behandlingen etter konsultasjonen. Flere av respondentene formidlet at de mottok få henvisninger fra langtidsavdelingene, og at de var usikre på hvilke vurderinger helse- og omsorgspersonell på sykehjem la til grunn for disse.

Holdninger og kjennskap

I undersøkelsen skulle respondentene ta stilling til hvor enig/uenig de var i seks påstander. Totalt 199 kommuner (76 %) var enig i at kommunen kjente behovet for fysioterapi på sykehjem og 148 kommuner (56,5 %) samtykket at fysioterapibehovet var dekket på sykehjemmene i sin kommune. Totalt 132 (50.4 %) kommuner sa seg enig i de gjerne skulle brukt mer fysioterapiressurser på langtidsplassene. Til sammen 103 kommuner (39,3 %) sa seg enig i påstanden: «Fysioterapi handler mest om opptrening og de fleste beboere på langtidsopphold er for syke for fysioterapi». Det var 110 kommuner (41,9%) som samtykket at ansatte på langtidsopphold hadde god oversikt over hva fysioterapeuter kan bidra med i behandling og omsorg av beboerne. Når det gjaldt samarbeid bekreftet 208 kommuner (79,4%) at kommunale fysioterapeuter samarbeidet nært med ansatte på langtidsopphold på sykehjem. 

Diskusjon

Studien hadde som hovedmål å kartlegge organisering, tidsbruk og omfang av fysioterapi for langtidsbeboere på sykehjem. Sekundært ble henvisningsrutiner, henvisningsårsaker og fysioterapeutenes prioriteringer undersøkt. Resultatene viser at over 80 prosent av kommunene ikke har avsatt fysioterapistilling til beboere med langtidsopphold på sykehjem. Medianen for kommunene var 3 minutter fysioterapi pr. langtidsplass og 10 henvisninger i året, men resultatene viste store variasjoner mellom kommunene i tidsbruk. Vanligste henvisningsårsak var brudd og andre skader etter fall. Beboere på langtidsplass ble ofte nedprioritert til fordel for hjemmeboende eldre.

I kommuner med avsatt fysioterapistilling(er) var median avsatt stillingsstørrelse 50 % pr. 100 langtidsplasser. Dette er vesentlig lavere enn tall fra Nederland (216 % pr. 100 plass) (22). Brett og kollegaer (2019) fant i sin oversiktsstudie at USA, Storbritannia, Danmark og Italia i gjennomsnitt tilbyr 12 % av sykehjemsbeboere fysioterapitjenester (14). I vår studie ble det i gjennomsnitt brukt 4,8 timer pr. 100 langtidsplasser pr. uke. Hvis vi tar utgangspunkt i at en fysioterapeutisk behandling tar 30 minutter, gjennomfører fysioterapeutene 10 behandlingssesjoner pr. 100 langtidsplasser pr. uke. Dersom alle mottar én konsultasjon vil dette tilsvare at 10 % av beboerne på langtidsplass i norske sykehjem mottar fysioterapi og være i tråd med resultatene fra Brett et al, 2019. Ettersom en del beboere får oppfølging over tid, er færre enn 10 % i realiteten mottakere av denne tjenesten i norske kommuner.

Resultatene i undersøkelsen viste videre at kommunene som hadde avsatt fysioterapistilling(er) til personer på langtidsopphold leverte mer fysioterapi til denne pasientgruppen enn kommunene som ikke hadde avsatt fysioterapistilling(-er). Dette stemmer overens med resultater fra Storbritannia som demonstrerte at sykehjem med «in house» fysioterapi og sykehjem med faste avtaler med fysioterapeut leverte mer fysioterapitjenester enn sykehjem som sendte henvisninger (23). Fysioterapeuter med avsatte stilling(er) til langtidsopphold i Norge er ikke nødvendigvis “in-house” ettersom mange har sin leder i kommunen, og ikke på sykehjemmet (24). Resultatene tyder likevel på at det er en større tilstedeværelse av fysioterapeuter på sykehjem i kommuner som har avsatt fysioterapistilling(er).

Undersøkelsen avdekket at over 80 % av kommunene ikke har avsatt fysioterapistilling til personer på langtidsopphold. Ettersom disse fysioterapeutene jobber gjennom en henvisningsordning, har de rimeligvis mindre tilhørighet til sykehjemmet og dårligere kjennskap til lokale rutiner og praksis sammenlignet med fysioterapeuter med fast avsatt stilling(er). Dette er vist tidligere i en studie som rapporterte at fysioterapi med henvisningsordning ved langtidsplass på sykehjem førte til begrenset kjennskap til pasienter, personal og pårørende, og til rutiner og prosedyrer på avdelingen (24). Mindre tilhørighet og sporadiske oppdrag kan påvirke effekten av tiltaket og redusere oppfølgingen blant det øvrige personalet. For sykehjem som ivaretar beboere med komplekse og sammensatte lidelser, er regelmessig tilgang til fysioterapeut en forutsetning for gode vurderinger og vellykkede tiltak (25). Dette kan være utfordrende å få til når fysioterapeuten kun er på sykehjemmet for å følge opp henvisning.

Funnene i denne studien viste at vanligste henvisningsårsak til fysioterapi var brudd og andre skader etter fall. Opptil halvparten av sykehjemsbeboere opplever fall årlig, og 10 til 25 prosent av fallene forårsaker alvorlige skader (26, 27). Det er derfor ikke overraskende at brudd og andre skader etter fall var en hyppig henvisningsårsak. I Nasjonale faglige råd om fallforebygging hos eldre (28) løftes det fram at alle sykehjemsbeboere anses som å ha høy risiko for å falle og at en individuell multifaktoriell kartlegging, som inkluderer vurdering av fysisk funksjon, bør gjennomføres som grunnlag for å forebygge fall og igangsetting av trening. Likevel var det kun noen få kommuner i vår studie som oppga fallforebygging som henvisningsårsak til fysioterapeut. Dette til tross for at noen av de viktigste risikofaktorene for fall på sykehjem ligger innenfor fysioterapeutenes kjerneområde: gangfunksjon, nedsatt balanse og bruk av ganghjelpemidler (27).

Kun én kommune rapporterte at de mottok henvisning til fysioterapi for hjelp til å mobilisere og aktivisere personer med demenssykdom. Dette til tross for at over 80 % av norske sykehjemsbeboere har demenssykdom (3). Tidligere studier har vist at personer med demens og affektive lidelser som bor på sykehjem mottar mindre fysioterapi på sykehjem enn øvrige beboere (14). For denne gruppen er det spesielt viktig å opparbeide en relasjon og tillit over tid og personlig relasjon er en sentral komponent i behandlingen (29). Videre oppga flere kommuner at beboere på langtidsplass på sykehjem “ i mindre grad er motiverte eller er for skrøpelige for trening”. Terapeutisk nihilisme (tvil om nytten av terapi) er vanlig hos fysioterapeuter i møtet med demenspasienten (29), noe som kan føre til undervurdering av rehabiliteringspotensialet og avslag på henvisning til fysioterapitjenester. Demenssykdom påvirker ikke bare kognitive og psykiske funksjoner som adferd, depresjon og apati/tilbaketrekning/ isolering. Demenssykdom fører også til nedsatt balanse, gangfunksjon og mobilitet (30). På bakgrunn av at personer med demens har særlige utfordringer relatert til fysisk funksjon, fysioterapeutenes kjerneområde for behandling, kan det argumenteres for at nettopp disse pasientgruppene har et stort behov for fysioterapitjenester på langtidsopphold på sykehjem.

Vi fant store forskjeller mellom kommunene med hensyn til antall mottatte henvisninger (0-2,1 pr. plass). Det er flere faktorer som kan påvirke antall henvisninger, og dermed tilgangen til fysioterapi for beboere på langtidsopphold. I en intervjustudie fra England beskrev fysioterapeutene at de ofte mottok henvisninger som var uklare eller ikke relevante. De begrunnet dette med sykehjemspersonalet sin begrensete kjennskap til fysioterapi, og fortalte at dette utfordret rollen deres da de skulle iverksette tiltak på sykehjem (31). Kommunene i denne studien rapporterte en usikkerhet over hvordan fysioterapibehovet blir vurdert på sykehjemmene, og en tredjedel av respondentene mente at ansatte på sykehjem hadde begrenset kunnskap om fysioterapi. Tydeligere tilstedeværelse av fysioterapeuter på langtidsavdelinger vil trolig kunne øke kjennskap til hva fysioterapeuter kan bidra med for beboere på sykehjem og hvem som bør henvises.

Funnene våre viste videre at mange av kommunene anvendte samme prioriteringsnøkkel for hjemmeboende eldre og sykehjemsbeboere, samtidig som at sykehjemsbeboerne ble nedprioritert fordi de er ivaretatt i heldøgns omsorg. Selv om forskning demonstrerer god effekt av rehabilitering og fysioterapi for skrøpelige, multisyke personer (6), var førti prosent av kommunene i denne studien enig i at sykehjemsbeboere er for skrøpelige for fysioterapitiltak. At mange fysioterapeuter som jobber opp mot sykehjemstjenesten innehar slike antakelser kommer også frem i masteroppgaven til Heiland (32). Dette påvirker trolig også prioriteringsvurderingen fysioterapeutene gjør av henvisningene.

Nærmere én av fem kommuner anga at halvparten eller færre, av henvisningene de mottok førte til tiltak. I tillegg til fysioterapeutenes egne prioriteringsvurderinger kan også sykehjempersonalets opplevde barrierer påvirke oppfølgingen av fysioterapeutiske tiltak og etterlevelse av råd i forbindelse med veiledning i mobilisering og forflytningsteknikker. Studier har vist at utilstrekkelig bemanning, kompetanse og støtte fra ledelsen påvirker pleiepersonellet sin prioritering av fysisk aktivitet (24, 33). Alle disse faktorene vil kunne påvirke både antall henvisninger fra sykehjemmet og hvordan de blir fulgt opp. Funnene demonstrerer behovet for mer kompetanse blant fysioterapeuter, ledere og sykehjemspersonell, og bedre tverrfaglig samarbeid. Dette sammenfaller med annen litteratur (6, 13, 24).

Begrenset bemanning og tilgang på ressurser på sykehjem fører til krevende prioriteringsvurderinger for alle i det tverrfaglige teamet (34). Videre kan lite tid anvendt på sykehjemmet og manglende tilhørighet til langtidsavdelingene resultere i mindre kjennskap til pasienter, pårørende og pleiepersonell, og til rutiner og prosedyrer på sykehjemmet, som kan vanskeliggjøre effektive og gode fysioterapeutiske tiltak. Tilrettelegging av fysisk aktivitet, mobilisering av beboerne, og fallforebygging er viktige oppgaver på sykehjem der bidrag fra fysioterapeut er sentralt. Sporadiske korte besøk kan antakelig ikke dekke disse behovene, men systematisk samarbeid over tid vil gi større mulighet for å lykkes. Dette fordrer tett samarbeid og kontakt mellom sykehjemmene og fysioterapeutene. 

Konklusjon

Fysioterapitjenester skal være tilgjengelig for beboere på langtidsopphold på sykehjem. Likevel har ikke tilgang og bruk av fysioterapiressurser i norske sykehjem blitt kartlagt tidligere. Denne studien viser at i de fleste kommuner blir fysioterapi tildelt gjennom henvisning til den kommunale fysioterapitjenesten. Videre viser studien at det er store forskjeller i bruk av fysioterapitjenester i norske kommuner, men samlet sett mottar hver langtidsplass tre minutter fysioterapi i uken og hver kommune mottar 10 henvisninger i året. Tidsbruk og antallet henvisninger kan vurderes som lavt tatt i betraktning beboernes funksjonsnivå og behov for fysioterapitiltak som opptrening, mobilisering, og veiledning av pleiepersonell i forflytning og bruk av ganghjelpemidler. Innføring av kvalitetsindikatorer og lovverk basert på evidensbaserte anbefalinger for bruk av fysioterapi ved langtidsopphold på sykehjem, kan bidra til en mer forsvarlig, behovstilpasset og kunnskapsbasert helsetjeneste for beboere med omfattende og langvarige omsorgsbehov. En slik standardisering kan også redusere geografiske forskjeller mellom kommuner og sikre mer likeverdig tilgang til fysioterapitjenester uavhengig av bosted.

Referanser 

1. Rinnan E, André B, Espnes GA, Drageset J, Garåsen H, Haugan G. Despite Symptom Severity, do Nursing Home Residents Experience Joy-of-Life? The Associations Between Joy-of-Life and Symptom Severity in Norwegian Nursing Home Residents. Journal of holistic nursing : official journal of the American Holistic Nurses' Association. 2022;40(2):84–96. Available from: https://doi.org/10.1177/08980101211021219

2. Sverdrup K, Bergh S, Selbæk G, Røen I, Kirkevold Ø, Tangen GG. Mobility and cognition at admission to the nursing home–a cross-sectional study. BMC geriatrics. 2018;18:1–8. Available from: https://doi.org/10.1186/s12877-018-0724-4

3. GjØra L, Strand BH, Bergh S, Borza T, Brækhus A, Engedal K, et al. Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. Journal of Alzheimer's disease : JAD. 2021;79(3):1213–26. Available from: https://doi.org/10.3233/jad-201275

4. Helse og omsorgsdepartementet. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) (LOV-1999-07-02-63). https://lovdata.no/lov/1999-07-02-631999.

5. Ustad A, Sverdrup K, Tangen GG, Døhl Ø, Vereijken B, Thingstad P, et al. Daily physical activity in older adults across levels of care: the HUNT Trondheim 70 + study. European review of aging and physical activity : official journal of the European Group for Research into Elderly and Physical Activity. 2024;21(1):20. Available from: https://doi.org/10.1186/s11556-024-00355-6

6. de Souto Barreto P, Morley JE, Chodzko-Zajko W, Pitkala KH, Weening-Djiksterhuis E, Rodriguez-Mañas L, et al. 10.1016/j.jamda.2016.01.021. Journal of the American Medical Directors Association. 2016;17(5):381–92.Available from: https://doi.org/10.1016/j.jamda.2016.01.021

7. Helsedirektoratet. Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov [nettdokument]2018. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov.

8. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 1988.

9. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). 2011.

10. Boer D, Sterke S, Schmidt C, Vliet Vlieland T. The structure and process of physiotherapy services for nursing home residents with dementia in the Netherlands. Journal of the American Geriatrics Society. 2024;72(10):3265–70. Available from: https://doi.org/https://doi.org/10.1111/jgs.19084

11. Arrieta H, Rezola-Pardo C, Gil SM, Irazusta J, Rodriguez-Larrad A. Physical training maintains or improves gait ability in long-term nursing home residents: A systematic review of randomized controlled trials. Maturitas. 2018;109:45–52. Available from: https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2017.12.003

12. Okamae A, Ogawa T, Makizako H, Matsumoto D, Ishigaki T, Kamiya M, et al. Efficacy of Therapeutic Exercise on Activities of Daily Living and Cognitive Function Among Older Residents in Long-term Care Facilities: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2023;104(5):812–23. Available from: https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.apmr.2022.11.002

13. Sterke S, Nascimento da Cunha AP, Oomen H, Voogt L, Goumans M. Physiotherapy in nursing homes. A qualitative study of physiotherapists’ views and experiences. BMC geriatrics. 2021;21(1):1–9. Available from: https://doi.org/10.1186/s12877-021-02080-6

14. Brett L, Noblet T, Jorgensen M, Georgiou A. The use of physiotherapy in nursing homes internationally: A systematic review. PloS one. 2019;14(7):e0219488. Available from: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0219488

15. Livingstone I, Hefele J, Nadash P, Barch D, Leland N. The relationship between quality of care, physical therapy, and occupational therapy staffing levels in nursing homes in 4 years' follow-up. Journal of the American Medical Directors Association. 2019;20(4):462–9. Available from: https://doi.org/10.1016/j.jamda.2019.02.002

16. Brett L, Traynor V, Stapley P, Meedya S. Exercise and dementia in nursing homes: Views of staff and family carers. Journal of aging and physical activity. 2018;26(1):89–96. Available from: https://doi.org/10.1123/japa.2016-0368

17. Lindelöf N, Lundin-Olsson L, Skelton DA, Lundman B, Rosendahl E. Experiences of older people with dementia participating in a high-intensity functional exercise program in nursing homes: "While it's tough, it's useful". PloS one. 2017;12(11):e0188225. Available from: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0188225

18. SSB. 11995:Fysioterapeutårsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester, etter avtaleform og funksjon (K) 2015 - 2024. 2025. Available from: https://www.ssb.no/statbank/table/12406

19. Christensen DA. Kommunestørrelse og tjenestetilfredshet. Stat & Styring. 2020;30(1):14–8. Available from: https://doi.org/10.18261/ISSN0809-750X-2020-01-04

20. UiO. Nettskjema: Universitetet i Oslo Available from: https://www.uio.no/tjenester/it/adm-app/nettskjema/.

21. Braun V, Clarke V. Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology. 2006;3(2):77–101. Available from: https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

22. De Boer ME, Leemrijse CJ, Van Den Ende CH, Ribbe MW, Dekker J. The availability of allied health care in nursing homes. Disabil Rehabil. 2007;29(8):665–70. Available from: https://doi.org/10.1080/09638280600926561

23. Barodawala S, Kesavan S, Young J. A survey of physiotherapy and occupational therapy provision in UK nursing homes. Clinical Rehabilitation. 2001;15(6):607–10. Available from:  https://doi.org/10.1191/0269215501cr454oa

24. Trollebø SØ, Taraldsen K, Heiland JS, Hawley-Hague H, Bardal EM, Skjaeret-Maroni N. Uncovering perspectives on physical activity in nursing homes: a qualitative exploration of the experiences of healthcare professionals and family caregivers. BMC health services research. 2024;24(1):1222. Available from: https://doi.org/10.1186/s12913-024-11711-8

25. Djukanovic I, Hellström A, Wolke A, Schildmeijer K. The meaning of continuity of care from the perspective of older people with complex care needs–A scoping review. Geriatric Nursing. 2024;55:354–61. Available from: https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.gerinurse.2023.12.016

26. Øygard SH, Andersen JR, Sandvoll AM, Ytrehus S. Manglande registrering av fall i sjukeheim. Sykepleien Forskning. 2017;12.Available from: https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2017.62446

27. Shao L, Shi Y, Xie X-Y, Wang Z, Wang Z-A, Zhang J-E. Incidence and Risk Factors of Falls Among Older People in Nursing Homes: Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of the American Medical Directors Association. 2023;24(11):1708–17. Available from: https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.jamda.2023.06.002

28. Helsedirektoratet. Forebygging av fall i helsetjenesten – nasjonale faglige råd. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fallforebygging-hos-eldre; 2024.

29. Ries JD. A framework for rehabilitation for older adults living with dementia. Archives of Physiotherapy. 2022;12(1):9. Available from: https://doi.org/10.1186/s40945-022-00134-5

30. Sverdrup K, Selbæk G, Bergh S, Strand BH, Thingstad P, Skjellegrind HK, et al. Physical performance across the cognitive spectrum and between dementia subtypes in a population-based sample of older adults: The HUNT study. Arch Gerontol Geriatr. 2021;95:104400. Available from: https://doi.org/10.1016/j.archger.2021.104400

31. McCarroll C, van't Riet C, Halter M. How is the emerging role of domiciliary physiotherapists who treat residents with dementia in nursing homes perceived by allied health professionals? A phenomenological interview study. Health & Social Care in the Community. 2020;28(1):279–90. Available from: https://doi.org/https://doi.org/10.1111/hsc.12862

32. Heiland J. Fysioterapeuters opplevelse av muligheter, behov og barrierer for fysisk aktivitet hos beboere på sykehjem i Trondheim kommune. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3177484?show=full: Masteroppgave, OsloMet; 2025.

33. Högstedt K. How physiotherapists promote physical activity at long-term care facilities for older adults. Physiother Theory Pract. 2023;39(9):1906–17. Available from: https://doi.org/10.1080/09593985.2022.2059035

34. Lund SB, Skolbekken J-A, Mosqueda L, Malmedal WK. Legitimizing neglect-a qualitative study among nursing home staff in Norway. BMC Health Services Research. 2023;23(1):212. Available from: https://doi.org/10.1186/s12913-023-09185-1

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.