Regjeringen åpner for å utrede en offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter

Les Helsepersonellplan 2040 / Meld. St. 11 (2025–2026) her.

Det kom frem da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i dag la fram Helsepersonellplan 2040, stortingsmeldingen som skal vise hvordan Norge skal møte den varslede mangelen på helsepersonell de neste 15 årene.

Planen inneholder rundt 150 konkrete og tidfestede tiltak for å rekruttere og beholde ansatte, øke produktiviteten, og bruke ressursene bedre i helse- og omsorgstjenesten.

– Dette er en viktig anerkjennelse av fysioterapeuters rolle i det norske helsevesenet. Vi har lenge kjempet for en offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. Fysioterapeuter besitter i dag en spesialisert kompetanse som pasienter med sammensatte helseutfordringer er helt avhengige av, sier forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Stig Fløisand. 

Fløisand sier at en offentlig godkjenning vil gi pasienter, arbeidsgivere og helsevesenet en formell garanti for at fysioterapeuten besitter spesialisert kompetanse på et høyt nivå. 

– At regjeringen i tillegg vil utrede henvisningsrett for fysioterapeuter i offentlig sektor, er også et stort skritt i riktig retning. Ved å gi fysioterapeuter henvisningsrett, kan pasientene raskere få riktig oppfølging og undersøkelse, noe som vil bidra til mindre press på fastlegene og styrke pasientforløpene, sier han.

Endret turnustjeneste

På bakgrunn av Helsedirektorates anbefaling om å avvikle turnustjenesten i sin nåværende form, vil regjeringen vurdere hvordan utdanningene for fysioterapeuter og ortopediingeniører kan innrettes for å tydeligere møte behovene i helse- og omsorgstjenestene, dersom turnustjeneste ikke lenger skal være del av kravet for autorisasjon for fysioterapeuter og ortopediingeniører.

Det er en eventuell endring i utdanningenes innretning som kan åpne for utredning av offentlig spesialistgodkjenning og flere rettigheter for fysioterapeuter, herunder henvisnings- og rekvireringsrett.

– Norsk Fysioterapeutforbunds utgangspunkt har vært å bevare turnustjenesten. For oss er det viktigste at kvaliteten i  opplæringen for nyutdannede opprettholdes. Hvis turnustjenesten skal endres, må vi sikre at vi etablerer nye, solide veiledningsmodeller som garanterer at nyutdannede fysioterapeuter har fått den praksisen de trenger, og at de er fullt rustet til å ta imot pasienter fra første dag i jobb, sier Fløisand.

To parallelle strategier

Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil underskuddet på helsepersonell øke fra om lag 9.900 årsverk i 2025 til 42.400 årsverk i 2040 dersom utviklingen fortsetter. Det er særlig mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere som driver utviklingen. Disse to gruppene alene står for et beregnet underskudd på rundt 40.600 årsverk i 2040.

For å møte utfordringene bygger Helsepersonellplan 2040 på to parallelle strategier.

Den ene handler om å øke tilgangen på arbeidskraft gjennom bedre rekruttering, flere utdannings- og praksisplasser, raskere godkjenning av utenlandsk kompetanse, styrket kompetanseutvikling og tiltak som skal gjøre det lettere å stå lenger i arbeid. Regjeringen vil også redusere sykefraværet, øke stillingsprosentene og begrense ufrivillig deltid.

Den andre strategien er å redusere behovet for arbeidskraft gjennom bedre organisering av tjenestene. Regjeringen vil legge til rette for mer hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling mellom yrkesgrupper, mer teamarbeid og økt bruk av teknologi, digitalisering og kunstig intelligens. Samtidig skal ressursene utnyttes bedre og prioriteringene bli tydeligere.

Heltidsløft og oppgavedeling

Et av tiltakene regjeringen foreslår for å øke tilbudet av arbeidskraft, er er økt stillingsprosent for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som i dag ikke arbeider i en fulltidsstilling. 

– Det er et stort antall deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren, og flere ønsker hele, faste stillinger. Dersom stillingsprosenten øker med 10 prosent for alle alders- og utdanningsgrupper, kan det gi opptil 22 000 flere årsverk i 2040, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da han presenterte planen.

Et sentralt tiltak for å dempe behovet for arbeidskraft, er å legge til rette for betydelig mer ansvars- og oppgavedeling.

– Vi må la helsepersonell bruke kompetansen sin. Derfor vil vi blant annet åpne for utvidet henvisnings- og rekvireringsrett, mer helsetjenester i apotek og et eget partssammensatt program for ansvars- og oppgavedeling, sa Vestre.

Regjeringen ønsker også å etablere en digital førstelinje for en mer selvhjulpen befolkning, noe som kan avlaste tjenestene.

Det er også forslag om å gjennomføre satsingen på digital samhandling for at informasjon kan deles på tvers av tjenestene.

Samarbeid er nøkkelen

– Veldig mange av tiltakene kommer fra fagfolkene selv. Pasient-, pårørende- og brukerorganisasjonene, arbeidsgiverne, sykehusene, KS, og kommune-Norge. Alle har de bidratt til at denne planen nå er klar. Jeg vil understreke hvor viktig partssamarbeidet er for at vi skal lykkes med dette, sa Vestre.

Stig Fløisand sier at Norsk Fysioterapeutforbund er klare for å bidra konstruktivt i utredningsarbeidet.

– Vi skal tørre å tenke nytt for å sikre at helsetjenesten er bærekraftig, og for å sikre at pasientene får hjelpen de trenger når de trenger den, sier han.

Regjeringen slår fast at det ikke er realistisk å løse utfordringene i helse- og omsorgstjenesten ved å ansette stadig flere. Også andre sektorer, både i offentlig og privat virksomhet, vil ha et stort behov for arbeidskraft i årene framover. Derfor mener regjeringen at helse- og omsorgstjenestene må organiseres på nye måter og utnytte personellressursene bedre enn i dag.