«Vestibulær rehabilitering» – en etterspurt øvelsesbehandling også i dag

Kjersti Thulin Wilhelmsen, fysioterapeut, phd, emerita ved Høgskulen på Vestlandet.  kwi@hvl.no.

Anne-Lise Tamber, fysioterapeut, phd, senior ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Aina Paulsen, fysioterapeut, MSc, Akershus universitetssykehus.

Britt Guri Ødegaard, fysioterapeut, MSc, spesialist i klinisk nevrologisk fysioterapi (MNFF).

Liv Heide Magnussen, fysioterapeut, phd, professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet

Mari Kalland Knapstad, fysioterapeut, phd, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Haukeland Universitetssjukehus.

Merknad: Delt 1.forfatterskap mellom Thulin Wilhelmsen og Tamber. 

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 22.september 2025. Kjersti Thulin Wilhelmsen og Anne-Lise Tamber er begge redaktører og medforfattere av boken «Fra svimmelhet til balanse. Vestibulære sykdommer. Teori, undersøkelse og rehabilitering» (Fagbokforlaget 2020). Ingen andre oppgitte interessekonflikter. 

Sammendrag

Innledning: Vestibulær rehabilitering (VR) er den internasjonale betegnelsen på øvelsesbasert behandling for personer med symptomer av vestibulær opprinnelse (svimmelhet, uklart syn, ustøhet). Behandlingsbehovet er ikke dekket i Norge i dag, og antall behandlingstrengende forventes å øke. Hensikten med fagartikkelen er å belyse: Hva er øvelsesbasert VR i vår tid? Hvem behandles med VR? Hva er evidensen for VR?

Hoveddel: VR fremmer vestibulær kompensering og læring/relæring ved tap av vestibulær funksjon. Egeninitierte øvelser som fremmer blikkstabilitet, reduserer svimmelhet og styrker balanse/postural kontroll, er sentralt i VR. Systematiske oversiktsartikler (N:22) viser at pasienter med perifere vestibulære sykdommer (N:10), sentrale og nevrologiske sykdommer (N:3) og eldre (N:2), er behandlet med VR i reelle og virtuelle virkeligheter (N:4). Øvelsesbasert VR er testet for enkelte andre pasientgrupper (N:3). Evidensen for bruk av VR er sterk når det gjelder perifere vestibulære sykdommer, noe mer usikker for andre tilstander med lignende symptomer, men likevel anbefalt. Mer forskning etterlyses.

Avslutning: VR er et lavkostnadstiltak som kan anbefales. Fysioterapeuter har medansvar for å tilby pasienter og andre grupper med vestibulære symptomer evidensbaserte tiltak som det VR representerer.

Nøkkelord: Vestibulær rehabilitering, vestibulære øvelser, virtuell virkelighet, svimmelhet, ustøhet, perifere vestibulære sykdommer, sentrale sykdommer, nevrologiske sykdommer, eldre. 

Abstract

Vestibular rehabilitation – an exercise-centered treatment still in demand

Introduction: Vestibular rehabilitation (VR) is the international, exercise-centered approach recommended for individuals with symptoms (dizziness, visual problems, unsteadiness) of vestibular origin. Treatment availability in Norway is currently insufficient, and number of patients in need of treatment is expected to increase. The aim of this study is to shed light on: What is VR today? Who are treated with VR? What is the evidence for VR?

Main text: VR exercises promote vestibular compensation and learning/relearning in loss of vestibular function. Self-initiated exercises that promote gaze stabilization, reduce dizziness, and strengthen balance/postural control are central. Systematic reviews (N:22) show that patients with vestibular disorders (N:10), central/neurological disorders (N:3), and elderly (N:2) are treated with VR in real and virtual environments (N:4). VR is also tested in some other groups (N:3). The evidence for VR is strong in peripheral vestibular disorders and moderate for other conditions with similar symptoms, but still recommended. More research is needed. 

Conclusion: VR is a low-cost initiative which can be recommended. Physiotherapists have co-responsibility for offering patients and other groups with vestibular symptoms evidence-based treatment, which is what VR represents.

Keywords: Vestibular rehabilitation, vestibular exercises, virtual reality, dizziness, unsteadiness, vestibular disorders, central/neurological disorders, elderly. 

Innledning

Øvelsesbasert behandling av svimmelhet og balanseproblemer av vestibulær opprinnelse har lange tradisjoner (1, 2) og har vært kjent som "Vestibulær Rehabilitering" (VR) siden rundt 1990 (3, 4). Ordet «vestibulær» peker på vestibulærorganet (balanseorganet) og/eller vestibulærsystemet som årsak til symptomer og tegn, mens «rehabilitering» viser til spesifikke og generiske øvelser og aktiviteter som benyttes i behandlingen. Vår bruk av VR er i tråd med den internasjonale forståelsen som ikke må forveksles med «rehabiliteringsprosessen» (5). VR har dokumentert nytte for pasienter med stabil, ensidig perifer vestibulær sykdom (6, 7). Fysioterapeuter har medansvar for differensial-diagnostisering og særskilt ansvar for funksjonsdiagnose og behandling, også for pasienter med disse sykdommene.  Retningslinjer for videreutdanning innen vestibulær medisin og vestibulær rehabilitering eksisterer^{1, 2}. Førstnevnte har som mål å bedre diagnostisering og oppfølging av pasienter med vestibulære sykdommer, den andre retter seg spesifikt mot vestibulær rehabilitering.

Svimmelhet er vanlig. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har 16% av den norske befolkningen opplevd svimmel- og ustøhet siste tre måneder (8). Omtrent 1-2% av alle konsultasjoner hos lege i allmennpraksis har svimmelhet som hovedårsak (9). Vestibulære tilstander er hyppigste årsak til svimmelhet, vertigo og ustøhet hos voksne (10) og eldre (11) og en vanlig primærårsak til sykehusinnleggelser. Uventet, akutt svimmelhet kan skyldes vestibulær sykdom (12), men kan også forårsakes av hjerneslag (13) som krever rask avklaring. Antall innleggelser i norske sykehus for akutt svimmelhet økte gjennomsnittlig med 7.9% per år (2011-2021), av disse utgjorde vestibularisnevritt ca. 10% (12) (Pasientbilde 1).

De fleste kommer seg etter akutt vestibulær sykdom, men en del (29-50%) får langvarige symptomer (14, 15). Manglende behandling kan påvirker pasientens fysiske, psykiske og sosiale liv (16, 17), og kan føre til gjentatte spesialistundersøkelser og sykemeldinger. Rundt halvparten av pasientene nylig undersøkt ved Balanselaboratoriet (Haukeland Universitetssjukehus), var sykemeldt for svimmelhet (18), noe som øker risiko for uføretrygd (19). I 2023 utbetalte NAV NOK 650 millioner i sykepenger for vestibulære sykdommer, en økning på NOK 150 millioner på 6 år (20). Mange pasienter opplever seg som «kasteballer» i et system (21) der de ikke tas på alvor (22). Langvarig svimmelhet kan skyldes asymmetriske endringer i sentrale strukturer som forstyrrer samspillet mellom de sensoriske systemene involvert i å opprettholde balansen (23). Det påvirker atferd ved at bevegelser og situasjoner som kan fremkalle ubehag unngås (24), samtidig får angst og muskelskjelettplager manifestere seg (25, 26). Tilstanden betegnes som «kronisk» etter tre måneder (6). En kronisk tilstand kan være mer kompleks og utfordrende å behandle (27) (Pasientbilde 2).

Ifølge Landsforeningen for vestibulære sykdommer er det mangelfull kunnskap, lang ventetid og få behandlingstilbud i Norge (22). Fysioterapeuter møter pasienter i akutt, subakutt og langvarig fase i primær- og spesialisthelsetjenesten. Behovet for økt otonevrologisk kompetanse er påpekt i sykehussektoren (28), men gjelder også primærhelsetjenesten. Et skandinavisk samarbeid om vestibulær rehabilitering som er ledet av fysioterapeuter, vil på sikt bedre tilgang til behandling i Norge (29). Men behovet her og nå, må også møtes. Leger og fysioterapeuter i spesialist- og primærhelsetjenesten oppfordres, sammen med offentlige instanser, å sette behandlingstilbudet til disse pasientene på dagsorden. VR kan bedre funksjon og livskvalitet hos den enkelte og redusere samfunnsrelaterte kostnader. Kunnskap- og kompetansebygging, samordning av behandling over tjenestenivå og styrking av lokal tilgjengelighet for pasienter, er viktige elementer for å oppnå dette. 

Vi har undersøkt hva øvelsesbasert VR i vår tid innebærer gjennom et systematisk litteratursøk. Søket (f.o.m. 2010 t.o.m. august 2024) er gjennomført i tråd med anbefalte retningslinjer (30) og omfatter oversiktsartikler som beskriver og benytter «vestibulær rehabilitering». Oversiktsartiklene, nyere bøker, faglige retningslinjer og enkeltstudier bidrar til å belyse temaet.

Hensikt og spørsmål

Hensikten med fagartikkelen er å formidle oppdatert kunnskap om øvelsesbasert VR gjennom å belyse følgende spørsmål: Hva er øvelsesbasert VR i vår tid? Hvem behandles med VR? Hva er evidensen for VR? 

Hoveddel

Vestibulær rehabilitering

VR bygger på kunnskap om vestibulærsystemet og forståelse av prosessene som trer i kraft ved vestibulær sykdom. Vestibulærsystemet inngår i balansesystemet sammen med de visuelle og proprioseptive systemene (Figur 1). Det er tett samspill mellom sansekvaliteter fra de tre organsystemene, sentral prosessering og muskelaktivitet (31). Vestibulærsystemets hovedfunksjon er å registrere hodets stillinger og bevegelser raskt og presist, og å reagere hensiktsmessig, slik at vi opprettholder balanse og ser tydelig når vi beveger oss (31). 

Vestibulær kompensering

Ved akutt ensidig vestibulopati (generell betegnelse for en vestibulær sykdom) oppstår asymmetri mellom de to balanseorganene som forstyrrer hele balansesystemet (Pasientbilde 1). Funksjonsutfallet utløser restitusjonsprosesser, betegnet vestibulær/sentral kompensering. «Statisk kompensering» skjer spontant som en stabil og robust nevrofysiologisk prosess (32) der balansesystemet tilstreber å gjenopprette funksjon («harmoni») via vestibularkjernene (Figur 2). 

Akutte symptomer dempes vanligvis innen en måned (33). Pasientene opplever etter hvert lite symptomer i ro, mens bevegelser, spesielt hodebevegelser, fremprovoserer symptomer og ubehag. «Dynamisk kompensering» avhenger av egeninitierte bevegelser som utfordrer samspillet mellom vestibulo-visuelle og vestibulo-spinale systemer (23). Manglende dynamisk kompensering kan føre til langvarige svimmelhetsrelaterte plager (Pasientbilde 2). 

Øvelser og tiltak

VR har sine røtter i erfaringsbaserte tiltak fra England i 1940-årene (1, 2). Tiltakene ble underbygget av forskning som ble påbegynt i siste halvdel av 1900-tallet (34, 35). Utviklingen i klinikken har endret seg i takt med forskningen og er en dynamisk prosess (36, 37). Dagens lærebøker (38, 39) og faglige retningslinjer (6, 40) beskriver følgende øvelser:

Blikkstabiliserende øvelser inkluderer adaptasjons- og substitusjonsøvelser. Målet er å redusere symptomer og fremme blikk og postural stabilitet. Adaptasjonsøvelser antas å styrke den vestibulookulære refleksen, mens substitusjonsøvelser fremmer alternative strategier til erstatning for redusert vestibulær funksjon. Klinisk erfaring og forskning gir støtte til at øvelser som fremmer blikkstabilitet supplerer hverandre, men forståelsen av underliggende mekanismer er i endring (41).

Habitueringsøvelser demper responsen av opplevd svimmelhet. Øvelsene framprovoserer svimmelhet gjennom gjentatte hodebevegelser, posisjons- og stillingsforandringer uten blikkfiksering.

Balanse- og gangøvelser (dynamisk balanse) med økende vanskelighetsgrad fremmer bruk av syn og propriosepsjon som erstatning for redusert vestibulærfunksjon.

Utholdenhetstrening som et systematisk gangtreningsprogram er anbefalt. Mange har nytte av avspenningsøvelser, generell styrke- og kondisjonstrening, turer inne og ute, og øking i daglige aktivitetsnivå. Aktuelle øvelser og aktiviteter gjennomføres etter hvert i mer komplekse og sansemessig utfordrende omgivelser. 

Øvelsene skal trigge symptomer og oppleves som litt ubehagelig for å stimulere sentral kompensering. Ubehaget skal gi seg innen rimelig tid, maksimum 20 minutter. Med en forsiktig start kan pasientene oppleve mestring og tåle nødvendig ubehag. Pasientens utgangspunkt og opplevelse styrer progresjon, men bedring krever egeninnsats og mengdetrening. Justering i tempo og treningsomgivelser, antall øvelser/repetisjoner og hyppighet per dag tilpasses.

Veiledning, oppfølging, avslutning

Mange pasienter opplever ubehag og vegrer seg for bevegelser etter vestibulær sykdom. Veiledet VR er derfor sterkt anbefalt (6). Likevel konkluderer en oversiktsartikkel med manglende indikasjon for nødvendigheten av veiledning sammenlignet med trening på egenhånd (42). Andre studier fremhever veileders ekspertkunnskap (21, 43) kombinert med viktigheten av å identifisere faktorer som fremmer og hemmer egeninnsats (44, 45). Erfaringsmessig vil engstelige pasienter ofte ha nytte av veiledning og oppfølging i starten. Tidlig veiledning gir muligheter for å påvirke prosessen i positiv retning (36) og reduserer risiko for å utvikle langvarig svimmelhet. Terapeutens oppgave er å tilrettelegge for å best mulig progresjon i øvelsene som fremmer bedring (6), og forstå hvordan psykologiske forhold påvirker pasienten og kan påvirkes av terapeuten (46). Målet er å trygge pasienten og motivere til egeninnsats og mengdetrening.

Varighet av plager, andre sykdommer og eventuelt medisiner påvirker fremgang og behandlingsperiodens lengde (47). Retningslinjene (6) foreslår å avslutte når pasientens primære mål er nådd, symptomene er dempet og balansen er god nok. En annen markør kan være når bedring stagnerer.

Ulike tilnærminger

I dag er individuell behandling den vanligste tilnærmingen nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi imidlertid også gode erfaringer med gruppebaserte tiltak (48-51) og internasjonalt pågår det et systematisk arbeid for å undersøke effekten av individuell versus gruppebasert behandling (52). Behandling i gruppe kan være ressursbesparende, og individuelle behov kan ivaretas hvis gruppene ikke er for store. Gruppetrening gir også mulighet for læring gjennom observasjon av og i dialog med andre (53) samtidig som følelsen av å være «i samme båt», har vist seg nyttig (21). Egentrening er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig mengdetrening. Et norsk nettbasert selvtreningsprogram for personer med langvarig svimmelhet er tilgjengelig på Norsk Helseinformatikk (nhi.no). 

Resultater fra oversiktsartikler

Oversiktsartiklene beskriver veiledet behandling og egentrening med typiske vestibulære øvelser (blikkstabiliserende- og habitueringsøvelser), generiske tiltak (f.eks. balanseøvelser, gange, daglige aktiviteter), avspenning og informasjon i «reelle» (Tabell 2) og «virtuelle virkeligheter» (Tabell 3). 

Dagens brukere omfatter pasienter med perifere vestibulære sykdommer (N:10), sentrale/nevrologiske sykdommer (N:3) og eldre (N:2). VR er testet for pasienter med landgangssyndrom (N:1), barn med nevrogent hørselstap (N:1) og vestibulær migrene (N:1) (Tabell 2). VR i virtuelle miljø (N:4) inkluderer hovedsakelig pasienter med (perifere) vestibulære sykdommer, men også sentrale og nevrologiske tilstander (Tabell 3).

VR gitt på tradisjonell måte og VR gjennomført i virtuelle omgivelser anbefales for personer i gruppene nevnt over. Sikrest evidens finner vi for de med perifere vestibulær sykdommer, og da spesielt ved stabilt, langvarig, ensidig utfall. Her er evidensen solid. For personer med nevrologiske og sentrale sykdommer og for eldre er evidensen noe mer usikker, men tendensen er positiv også her. VR som utprøvende tiltak for spesielle grupper, representert blant annet ved barn med nevrogent hørselstap, er anbefalt. Ingen rapporterer om negative konsekvenser av VR. 

Perifere vestibulære sykdommer

Et behandlingsregime for pasienter med akutt vestibularisnevritt (VN) (Pasientbilde 1) er nå dokumentert (54-57) (Tabell 2). Det er moderat evidens for at veiledet og tidlig VR ved ensidig vestibulært utfall fremmer dagliglivsfunksjoner. Betydning av tidlig fysisk aktivitet ble dokumentert allerede på 1970-tallet (34, 35). Forskningen viste at sentrale strukturer er spesielt påvirkbare av egeninitierte bevegelser umiddelbart etter et vestibulært utfall (36, 37). Det er derfor positivt at det nå ser ut til å ha fått gjennomslag i klinikken. Retningslinjene gir også solid støtte for tidlig VR (6, 40). Steroider antas å påvirke tilheling av kanalparesen, men en ny enkelt-studie utfordrer antakelsen (58), og indikerer behov for ytterligere forskning. VR fremheves som et godt alternativ ved vestibularisnevritt hvis steroider er utelukket (54).

For akutt svimmelhet post-operativt ved vestibulært schwannom har blikkstabiliserende øvelser vært trukket frem tidligere (59). Den (i skrivende stund) nyeste oversiktsartikkelen (60) anbefaler imidlertid en multimodal tilnærming i tråd med eksisterende retningslinjer (6, 40), selv om evidensen foreløpig er usikker. Vektleggingen av å være fysisk aktiv og trene balanse i sub-akutt fase etter operasjon, for å hindre utvikling av langvarige svimmelhetsplager, fremheves i en nyere enkelt-studie (61).

Ved ensidig, stabil/langvarig vestibulopati er det moderat til sterk evidens for VR (62, 63) inkludert VR i virtuelle omgivelser (64). Det er moderat evidens for at blikkstabilisering og balanseøvelser kan være nyttig ved bilateral, stabil vestibulopati (65). Dagens retningslinjer er tydeligere enn tidligere når det gjelder å anbefale VR, men påpeker samtidig at det krever innsats over lengre tid før funksjonsbedring kan forventes (6, 40).

VR isolert og i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi er anbefalt ved Ménières sykdom (66). Tilstanden har et svingende og uforutsigbart forløp, og evidensen er begrenset (40). Balansetrening og innlæring av anfalls- og stressmestring anbefales likevel i ikke-aktive faser (6, 40). Over tid kan sykdommen manifestere seg som en ensidig vestibulær tilstand som gjør at VR kan benyttes.

Sentrale og nevrologiske sykdommer

Det er en viss støtte for at VR ved multippel sklerose (MS), mild traumatisk hjerneskade (mTBI), hjerneslag og Parkinson sykdom kan redusere svimmel- og ustøhet (67-69) (Tabell 2). Dette er sentrale sykdommer der vestibulære symptomer forekommer. Svenske retningslinjer (40) antyder imidlertid at evidensen for VR er begrenset med unntak for MS der evidensen er relativt solid. VR-øvelser ser ut til å være mer effektive enn ingen intervensjon for å bedre balanse, redusere svimmelhet og «fatigue» hos pasienter med MS (68, 69). VR ved mTBI ser ut til å bedre svimmelhet og funksjon. Evidensen for raskere retur til idretten er imidlertid usikker. Dette til tross for at 78% av dem som fikk et rehabiliteringstilbud kom tilbake til idretten tidligere mot 38% av kontrollene (67). VR kan påvirke gange positivt etter hjerneslag (68) og redusere risiko for fall hos pasienter med Parkinsons sykdom (68).

Tabell 2

Forskningsfunn om sammenhenger mellom degenerasjon i perifere og sentrale vestibulære strukturer og degenerative nevrologiske sykdommer som Parkinson sykdom (70) og MS (71) kan teoretisk understøtte bruk av VR. Degenerasjon kan eksempelvis være asymmetrisk og føre til vestibulære symptomer der stimulering av restfunksjon, samt læring av alternative strategier og fallforebygging (68, 71), kan fremmes gjennom VR.

Eldre personer

For middelaldrende og eldre personer har VR positiv påvirkning på livskvalitet, svimmelhet og ustøhet (72, 73) på linje med andre aktive behandlingsformer (72) (Tabell 2). De svenske retningslinjene (40) angir evidensen for VR til moderat, men påpeker samtidig at VR kan være svært nyttig for eldre > 60 år. Forskning viser at audio-vestibulære sykdommer er hyppigste årsak til svimmelhet (28%) i denne aldersgruppen (11). Eldre har imidlertid også flere samtidige årsaker til svimmel-og-ustøhet som f.eks. generelle degenerative aldersrelaterte endringer, men også spesielle endringer i det perifere og sentrale vestibulærsystemet (58,59), nevrologiske sykdommer (11), bruk av medikamenter og ortostatisk hypotensjon (74). Alle disse forholdene kan gi vestibulære symptomer, forsinkelser og feil i utveksling av signaler mellom sensoriske systemer og sentralnervesystemet (SNS) (70) som i sum øker risiko for fall (70). Eldre personer med svimmel- og -ustøhet bør derfor utredes for flere eventuelle påvirkbare årsaker til svimmelhet før VR igangsettes.

VR som utprøvende tiltak

VR har vært relativt lite brukt i behandling av barn, men det er interessant at det nå testes på barn med nevrogent hørselstap (75). Hørselstap kan påvirke balanse negativt (76), VR bør derfor prøves ut. VR for Mal de Debarquement er lite utprøvd, men optokinetisk trening foreslås (77). Det antydes i tillegg at VR kombinert med kognitiv atferdsterapi og medikamentell behandling kan være gunstig (78). VR har vært prøvd ut for pasienter med vestibulær migrene med usikkert resultat (40, 79). 

VR i virtuelle virkeligheter

Virtuelle virkeligheter, generert gjennom datateknologi (80), er prøvd ved perifere vestibulære, sentrale og nevrologiske sykdommer (81-84) (Tabell 3). Ulike styringssystemer åpner for at pasienten er mer eller mindre «oppslukt» («immersed») i en virtuell virkelighet, der de løser konkrete oppgaver. Trening i virtuelle omgivelser kan fremme motivasjon og stimulere til mengdetrening, samtidig som prinsipper og målsetting fra tradisjonell VR ivaretas (85). Evidensen er god for perifere tilstander, men usikker ved sentral vestibulær dysfunksjon (81). 

Tabell 3

Bruk av virtuelle behandlingsmuligheter kan bedre tilgjengelighet til øvelsesbasert behandling. Tilnærmingen er kostnadseffektiv og gir rom for variert og gjenkjennelig trening som lar seg overføre til hverdagsaktiviteter. Et eksempel er gange (dynamisk balansetrening) i varierende virtuelle omgivelser som tilpasses etter behov (68). Dette er sentralt for å lære og leve med svimmelhet (21). Behandlingsformen oppleves av mange som morsommere. Personene opplever at de deltar i et spill mer enn å være i rehabilitering (84-86) og ubehaget får ta mindre plass. Tilbakemelding kan formidles i situasjonen, og treningsmengde kan tilpasses umiddelbart (85, 87).

En mulig ulempe er at pasienten kan oppleve seg alene hvis virtuelle omgivelser og digital oppfølging blir eneste kontakt med helsevesenet (85). En blanding av trening i virtuelle omgivelser og personlig oppfølging er sannsynligvis ideelt (87), som antydet ved langvarig svimmelhet (64).

Behandling i virtuelle miljøer er så vidt vites lite brukt i norsk VR. I Helse-Førde er det imidlertid gode erfaringer fra et prøveprosjekt der pasienter trente seg opp i virtuelle omgivelser etter akutt hjerneslag (88). Internasjonalt er virtuelle omgivelser brukt i rehabilitering av pasienter med MS med gode resultater (87, 89). Trening i virtuelle omgivelser kan motivere og dermed være «det lille ekstra» som trengs for å fremme nødvendig mengdetrening (81, 82), men erstatter ikke den menneskelige kontakten. 

Veien videre

VR har tradisjonelt vært en behandling for spesifikke perifere vestibulær sykdommer, men anbefales nå for andre sykdomskategorier og i flere faser av sykdommene. Tilnærmingen har i begrenset grad vært benyttet for pasienter med sentrale og nevrologiske sykdommer og for eldre med svimmelhet og ustøhet. Dette kan skyldes kunnskapshull og manglende forståelse av hvordan aldring og degenerative sykdommer kan påvirke vestibulærsystemet og den vestibulære kompenseringsprosessen (71). De plastiske egenskapene til SNS gjør at fysiske stimuli kan rekalibrere de sensoriske systemene gjennom å endre vektingen mellom dem. Stimuli fra intakte systemer (syn, propriosepsjon) får mer plass mens stimuli fra vestibulærsystemet nedtones (90). Tilpasninger kan skje både sentralt og perifert (90). Det er mulig synapser og hårceller har potensiale for nydanning også hos eldre og pasienter med nevrologiske degenerative sykdommer, men vi vet lite om dette per i dag (91, 92). Vestibulær kompensering er imidlertid også en læringsprosess (32, 36, 37) der atferd re-læres og ny atferd læres gjennom egeninitierte øvelser og aktiviteter. Her har fysioterapeuter mye å tilby pasientene enten det skjer i reelle eller virtuelle virkeligheter.

Oversiktsartiklene peker på behovet for mer og bedre kunnskap om bruk og effekt av VR. Behovet for å undersøke tidspunkt for oppstart, dosering og intensitet på øvelser poengteres. Flere etterlyser større studier med standardiserte metoder og intervensjoner som muliggjør metaanalyser. Metoder og utfallsmål kan standardiseres, men standardisering av behandling er vanskeligere. Terapeuter må tilpasse øvelsene til pasientens symptomer, behov og funksjonsproblemer. Standardisert behandling og/eller mangelfull opplæring av fysioterapeuter kan føre til bruk av "generisk VR" og ikke behovsspesifikke tiltak (45), noe som sannsynligvis vil påvirke effekten av tiltaket. Fysioterapeuters kompetanse og medansvar for tilbudet må øke, som betyr at flere må få kjennskap til behandlingen. Det er også nødvendig at behandlingstilbudet synliggjøres bedre for pasienter som trenger det.

Forskning og kunnskapsutvikling om vestibulære tilstander og kompenseringsprosesser, tester og undersøkelser, VR og virtuelle virkemidler vil forhåpentligvis fortsette. Klinikere og forskere vil da på sikt kunne identifisere pasienters spesifikke behov og kartlegge faktorer som eventuelt hindrer rehabilitering, og samtidig optimalisere individuelle tilnærminger og tiltak (45).

Avslutning

Øvelsesbasert VR i vår tid er erfarings- og forskningsbasert og fortsatt i utvikling. Målet med VR er å bedre svimmelhet, synsskarphet, balanse og livskvalitet for personer med vestibulære symptomer. VR understøtter og fremmer vestibulær kompensering og substituering av tapt vestibulær funksjon gjennom øvelser og aktiviteter. Oversiktsartiklene indikerer varierende evidens av VR som begrunner behov for mer forskning. Samtidig støtter og dokumenterer de fleste oversiktsartiklene at pasienter/deltakere har nytte av VR. Det gjelder spesielt ved vestibulære tilstander, nå også inkludert akutt vestibularisnevritt. VR for sentrale vestibulære/nevrologiske sykdommer og eldre har varierende evidens, men trenden er positiv også for disse gruppene. VR er et enkelt lavkostnadstiltak, lett å prøve ut, gjennomføre og eventuelt kombinere med andre tiltak for pasienter med vestibulære symptomer. Spesifikke øvelser og aktiviteter kan stimulere både vestibulære og muskulære restfunksjoner, bedre synsskarphet og balanse, og redusere fallrisiko. Bruk av ny teknologi i form av virtuelle omgivelser og nettbaserte/digitale plattformer kan supplere tradisjonell VR og gi alternative treningsformer og muligheter.

VR som et behandlingstilbud er et knapphetsgode i Norge i dag. Fysioterapeuter har medansvar for disse pasientene, og antall pasienter forventes å øke i spesialist- og primær-helsetjenesten i tiden som kommer. Vårt håp er at flere fysioterapeuter gjør seg kjent med pasientgruppen(e) og aktuelle tiltak slik at vi kan imøtekomme dagens og fremtidens utfordringer og behov, på best mulig måte. 

Takksigelser

Vi vil takke bibliotekar ved Høgskolen på Vestlandet Gøril Tvedten Jorem, en god støttespiller gjennom prosessen med å identifisere og systematisere artikler. Alltid positiv og med raske tilbakemeldinger når vi lurte på noe. Takk også til Fagbokforlaget for bruk av illustrasjon hentet fra boken «Fra svimmelhet til balanse. Teori, undersøkelse og rehabilitering». Ikke minst vil vi takke alle våre pasienter som stadig lærer oss noe nytt, og som inspirerer oss til å jobbe innen dette spennende feltet.

Referanser

1. Cooksey FS. Rehabiltation in vestibular injuries. ProcRSocMed. 1946;39:273–7.

2. Cawthorne T. The physiological basis for head exercises. Journal of Chartered Society of Physiotherapy. 1944;30:106–7.

3. Shumway-Cook A, Horak FB. Rehabilitation strategies for patients with vestibular deficits. NeurolClin. 1990;8(2):441–57. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/S0733-8619(18)30366-9

4. Herdman SJ. Vestibular rehabilitation. 1st. ed. Philadelphia: F.A Davis; 1994.

5. Helsedirektoratet. Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Dec. 15th, 2023 ed. Oslo Helsedirektoratet; 2025.

6. Hall CD, Herdman SJ, Whitney SL, Anson ER, Carender WJ, Hoppes CW, et al. Vestibular Rehabilitation for Peripheral Vestibular Hypofunction: An Updated Clinical Practice Guideline From the Academy of Neurologic Physical Therapy of the American Physical Therapy Association. J Neurol Phys Ther. 2021. https://doi.org/10.1097/NPT.0000000000000382

7. McDonnell MN, Hillier SL. Vestibular rehabilitation for unilateral peripheral vestibular dysfunction. Cochrane Database Syst Rev. 2015;1:CD005397. https://doi.org/10.1002/14651858.CD005397.pub4

8. Statistisk Sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen: Statistisk Sentralbyrå; 2025 [Available from: https://www.ssb.no/statbank/table/04437/tableViewLayout1/.

9. Helseinformatikk. Svimmelhet. Hva kan årsaken være? 2024 [Available from: https://nhi.no/symptomer/hjerte-og-kar/svimmelhet-hva-kan-arsaken-vare.

10. Hain T. Epidemiology of Dizziness [Available from: http://dizziness-and-balance.com/disorders/dizzy_epi.html.

11. Fancello V, Hatzopoulos S, Santopietro G, Fancello G, Palma S, Skarzynski PH, et al. Vertigo in the Elderly: A Systematic Literature Review. J Clin Med. 2023;12(6). https://doi.org/10.3390/jcm12062182

12. Goplen F. Pasienter innlagt for vestibularisnevritt 2011–21. Tidsskr Nor Laegeforen. 2023;140(14).

13. Faiz KW, Labberton AS, Thommessen B, Ronning OM, Dahl FA, Barra M. The Burden of Stroke Mimics: Present and Future Projections. Journal of stroke and cerebrovascular diseases : the official journal of National Stroke Association. 2018;27(5):1288–95. https://doi.org/10.1016/j.jstrokecerebrovasdis.2017.12.011

14. Godemann F, Siefert K, Hantschke-Bruggemann M, Neu P, Seidl R, Strohle A. What accounts for vertigo one year after neuritis vestibularis - anxiety or a dysfunctional vestibular organ? JPsychiatrRes. 2005;39(5):529–34. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.jpsychires.2004.12.006

15. Kammerlind, A.S., Ledin, T.E., Skargren, E.I. & Odkvist, L.M. Long-term follow-up after acute unilateral vestibular loss and comparison between subjects with and without remaining symptoms. Acta Otolaryngol. 2005 Issue 9 Pages 946-953. http://dx.doi.org/10.1080/00016480510043477

16. Kovacs E, Wang X, Grill E. Economic burden of vertigo: a systematic review. Health Econ Rev. 2019;9(1):37. https://doi.org/10.1186/s13561-019-0258-2

17. Grill E, Strupp M, Muller M, Jahn K. Health services utilization of patients with vertigo in primary care: a retrospective cohort study. J Neurol. 2014;261(8):1492–8. https://doi.org/10.1007/s00415-014-7367-y

18. Knapstad MK, Goplen FK, Nordahl SHG, Berge JE. The Dizziness Handicap Inventory and sickness absence: a cross-sectional study. Disabil Rehabil. 2023;45(2):286–90. https://doi.org/10.1080/09638288.2021.2022786

19. Skøien AK, Wilhelmsen K, Gjesdal S. Occupational disability caused by dizziness and vertigo: a register-based prospective study. BrJ GenPract. 2008;58(554):619–23. https://doi.org/10.3399/bjgp08X330744

20. Goplen F. Årsrapport Nasjonal kompetansetjeneste i vestibulære sykdommer. Bergen: Helse Bergen HF; 2017.

21. Magnussen LH, Wilhelmsen KT, Raheim M. Patient Experiences of a Group Intervention Integrating Vestibular Rehabilitation, Body Awareness, and Cognitive Behavioral Therapy for Long-Lasting Dizziness: A Focus Group Study. Physical therapy. 2025. https://doi.org/10.1093/ptj/pzaf062

22. Olsen LM. Hva etterspør pasienten? Vestibulære fagdager; 20 april; Bergen: Norsk otonevrologisk forening; 2024.

23. Berthoz A, Viaud-Delmon I. Multisensory integration in spatial orientation. CurrOpinNeurobiol. 1999;9(6):708–12. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/S0959-4388(99)00041-0

24. Lahmann C, Henningsen P, Brandt T, Strupp M, Jahn K, Dieterich M, et al. Psychiatric comorbidity and psychosocial impairment among patients with vertigo and dizziness. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2015;86(3):302–8. https://doi.org/10.1136/jnnp-2014-307601

25. van Leeuwen RB, Colijn C, van Wensen E, Bruintjes TD. The Dizzy Patient: Consider a Second Diagnosis. The neurologist. 2017;22(3):69–71. https://doi.org/10.1097/NRL.0000000000000116

26. Moen U, Nilsen RM, Knapstad MK, Wilhelmsen KT, Nordahl SHG, Goplen FK, et al. Musculoskeletal Pain as a Risk Factor for Poor Dizziness Outcomes: A Longitudinal Study among Patients With Persistent Vestibular Dizziness. Physical therapy. 2025. https://doi.org/10.1093/ptj/pzaf001

27. Popkirov S, Stone J, Holle-Lee D. Treatment of Persistent Postural-Perceptual Dizziness (PPPD) and Related Disorders. Curr Treat Options Neurol. 2018;20(12):50. https://doi.org/10.1007/s11940-018-0535-0

28. Goplen F. Akutt svimmelhet og behovet for økt otonevrologisk kompetanse. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0083

29. Eng-Galåen TE. Skandinavisk samarbeid om vestibulær rehabilitering. Fysioterapeuten: https://www.fysioterapeuten.no/; 2025.

30. Page MJ, McKenzie JE, Bossuyt PM, Boutron I, Hoffmann TC, Mulrow CD, et al. The PRISMA 2020 statement: an updated guideline for reporting systematic reviews. Rev Esp Cardiol (Engl Ed). 2021;74(9):790–9. https://doi.org/10.1016/j.rec.2021.07.010

31. Molvær O, Goplen FK, Nordahl SHG. Balansesystemet - anatomi, fysiologi og patologi. In: Wilhelmsen K, Skøien AK, Tamber A-L, editors. Fra svimmelhet til balanse. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. p. 25–46.

32. Wilhelmsen K, Molvær OI, Skøien AK. Kompensering. In: Wilhelmsen K, Skøien AK, Tamber A-L, editors. Fra svimmelhet til balanse Vestibulære sykdommer Teori, undersøkelse og rehabilitering. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. p. 47–60.

33. Curthoys IS, Halmagyi GM. Vestibular compensation - Recovery after unilateral vestibular loss. In: Herdman SJ, Clendaniel RA, editors. Vestibular Rehabilitation. 4th. Philadelphia: F.A. Davies Company; 2014. p. 121–50.

34. Igarashi M, Levy JK, Uchi T, Reschke MF. Further study of physical exercise and locomotor balance compensation after unilateral labyrinthectomy in squirrel monkeys. Acta Otolaryngol. 1981;92(1-2):101–5. https://doi.org/ https://doi.org/10.3109/00016488109133243

35. Lacour M, Roll JP, Appaix M. Modifications and development of spinal reflexes in the alert baboon (Papio papio) following an unilateral vestibular neurotomy. Brain research. 1976;113(2):255–69. https://doi.org/10.1016/0006-8993(76)90940-9

36. Lacour M. Restoration of vestibular function: basic aspects and practical advances for rehabilitation. CurrMedResOpin. 2016;22(9):1651–9. https://doi.org/https://doi.org/10.1185/030079906X115694

37. Balaban CD, Hoffer ME, Gottshall KR. Top-down approach to vestibular compensation: translational lessons from vestibular rehabilitation. Brain research. 2012;1482:101–11. https://doi.org/10.1016/j.brainres.2012.08.040

38. Wilhelmsen K, Tamber A-L. Vestibulær rehabilitering. In: Wilhelmsen K, Skøien AK, Tamber A-L, editors. Fra svimmelhet til balanse Vestibulære sykdommer Teori, undersøkelse og rehabilitering. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. p. 129–58.

39. Herdman SJ, Whitney SL. Physical therapy treatment of vestibular hypofunction. In: Herdman SJ, Clendaniel RA, editors. Vestibular Rehabilitation. Phildelphia: F.A. Davies; 2014. p. 394–431.

40. Bjerlemo B, Gripenberg S, Halén C, Hansson EE, Kammerlind A-S, Kollén L, et al. Kliniska riktlinjer för fysioterapi vid yrsel. www.fysioterapeuterna.se; 2019.

41. Meldrum D, Jahn K. Gaze stabilisation exercises in vestibular rehabilitation: review of the evidence and recent clinical advances. J Neurol. 2019;266(Suppl 1):11–8. https://doi.org/10.1007/s00415-019-09459-x

42. Lilios A, Chimona T, Nikitas C, Papadakis C, Chatziioannou I, Skoulakis C. The Effect of Supervision in Vestibular Rehabilitation in Patients with Acute or Chronic Unilateral Vestibular Dysfunction: A Systematic Review. Otol Neurotol. 2021;42(10):e1422–e31. https://doi.org/10.1097/MAO.0000000000003354

43. Kellerer S, Amberger T, Schlick C, Dlugaiczyk J, Wuehr M, Jahn K. Specific and individualized instructions improve the efficacy of booklet-based vestibular rehabilitation at home - a randomized controlled trial (RCT). Journal of vestibular research : equilibrium & orientation. 2023;33(5):349–61. https://doi.org/10.3233/VES-220122

44. Kalderon L, Kaplan A, Wolfovitz A, Levy-Tzedek S, Gimmon Y. Barriers and Facilitators of Vestibular Rehabilitation: Patients and Physiotherapists' Perspectives. J Neurol Phys Ther. 2024;48(3):140–50. https://doi.org/10.1097/NPT.0000000000000470

45. Tjernstrom F, Zur O, Jahn K. Current concepts and future approaches to vestibular rehabilitation. J Neurol. 2016;263 Suppl 1:S65–70. https://doi.org/10.1007/s00415-015-7914-1

46. Walker A, Kantaris X, Chambers M. Understanding therapeutic approaches to anxiety in vestibular rehabilitation: a qualitative study of specialist physiotherapists in the UK. Disabil Rehabil. 2018;40(7):829–35. https://doi.org/10.1080/09638288.2016.1277393

47. Whitney SL, Sparto PJ, Furman JM. Vestibular Rehabilitation and Factors That Can Affect Outcome. Semin Neurol. 2019. https://doi.org/10.1055/s-0039-3402062

48. Kvåle A, Wilhelmsen K, Fiske HA. Physical findings in patients with dizziness undergoing a group exercise programme. PhysiotherResInt. 2008;13(3):162–75. https://doi.org/10.1002/pri.402

49. Kristiansen L, Magnussen LH, Juul-Kristensen B, Maeland S, Nordahl SHG, Hovland A, et al. Feasibility of integrating vestibular rehabilitation and cognitive behaviour therapy for people with persistent dizziness. Pilot Feasibility Stud. 2019;5:69. https://doi.org/10.1186/s40814-019-0452-3

50. Tokle G, Morkved S, Brathen G, Goplen FK, Salvesen O, Arnesen H, et al. Efficacy of Vestibular Rehabilitation Following Acute Vestibular Neuritis: A Randomized Controlled Trial. Otol Neurotol. 2020;41(1):78–85. https://doi.org/10.1097/MAO.0000000000002443

51. Bruusgaard KA, Tamber A-L. Gruppebasert vestibulære rehabilitering - personer med langvarig svimmelhet. In: Wilhelmsen K, Tamber A-L, Skøien AK, editors. Fra svimmelhet til balanse Vestibulære sykdommer Teori, undersøkelse og rehabilitering. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. p. 177–84.

52. Ang J, Snowdon D, Hernandez S. The effectiveness and risk of adverse events for vestibular rehabilitation delivered in a group format in adults with central or peripheral vestibular dysfunction: a systematic review.PROSPERO. 2024.

53. Bandura A. Social foundations of thought and action; A social cognitive theory. Englewood Cliffs, New Jersy: Prentice-Hall Inc.; 1986.

54. Huang HH, Chen CC, Lee HH, Chen HC, Lee TY, Tam KW, et al. Efficacy of Vestibular Rehabilitation in Vestibular Neuritis: A Systematic Review and Meta-analysis. Am J Phys Med Rehabil. 2024;103(1):38–46. https://doi.org/10.1097/PHM.0000000000002301

55. Agger-Nielsen HE, Grondberg TS, Berg-Beckhoff G, Ovesen T. Early vestibular rehabilitation training of peripheral acute vestibular syndrome-a systematic review and meta-analysis. Frontiers in neurology. 2024;15:1396891. https://doi.org/10.3389/fneur.2024.1396891

56. Kamo T, Ogihara H, Azami M, Momosaki R, Fushiki H. Effects of Early Vestibular Rehabilitation in Patients With Acute Vestibular Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. Otol Neurotol. 2023;44(9):e641–e7. https://doi.org/10.1097/MAO.0000000000004006

57. Hidayati HB, Imania HAN, Octaviana DS, Kurniawan RB, Wungu CDK, Rida Ariarini NN, et al. Vestibular Rehabilitation Therapy and Corticosteroids for Vestibular Neuritis: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Medicina (Kaunas). 2022;58(9). https://doi.org/10.3390/medicina58091221

58. Sjogren J, Fransson PA, Magnusson M, Karlberg M, Tjernstrom F. Acute unilateral vestibulopathy and corticosteroid treatment - A randomized placebo-controlled double-blind trial. Journal of vestibular research : equilibrium & orientation. 2024:9574271241307649. https://doi.org/10.1177/09574271241307649

59. Passier L, Doherty D, Smith J, McPhail SM. Vestibular rehabilitation following the removal of an acoustic neuroma: A systematic review of randomized trials. Head Neck Oncol 2012;Sep 9(4(2)).

60. Yap J, Palmer G, Graving K, Stone S, Gane EM. Vestibular Rehabilitation: Improving Symptomatic and Functional Outcomes of Persons with Vestibular Schwannoma: A Systematic Review. Physical therapy. 2024. https://doi.org/10.1093/ptj/pzae085

61. Van Laer L, Hallemans A, Van Rompaey V, De Valck C, Van de Heyning P, Vereeck L. Subjective perception of activity level: A prognostic factor for developing chronic dizziness after vestibular schwannoma resection? Frontiers in neurology. 2022;13:925801. https://doi.org/10.3389/fneur.2022.925801

62. Hillier S, McDonnell M. Is vestibular rehabilitation effective in improving dizziness and function after unilateral peripheral vestibular hypofunction? An abridged version of a Cochrane Review. Eur J Phys Rehabil Med. 2016;52(4):541–56.

63. Kundakci B, Sultana A, Taylor AJ, Alshehri MA. The effectiveness of exercise-based vestibular rehabilitation in adult patients with chronic dizziness: A systematic review. F1000Res. 2018;7:276. https://doi.org/10.12688/f1000research.14089.1

64. van Vugt VA, van der Wouden JC, Essery R, Yardley L, Twisk JWR, van der Horst HE, et al. Internet based vestibular rehabilitation with and without physiotherapy support for adults aged 50 and older with a chronic vestibular syndrome in general practice: three armed randomised controlled trial. BMJ. 2019;367:l5922. https://doi.org/10.1136/bmj.l5922

65. Porciuncula F, Johnson CC, Glickman LB. The effect of vestibular rehabilitation on adults with bilateral vestibular hypofunction: a systematic review. Journal of vestibular research : equilibrium & orientation. 2012;22(5-6):283–98. https://doi.org/10.3233/VES-120464

66. Rezaeian A, Abtahi H, Moradi M, Farajzadegan Z. The effect of vestibular rehabilitation in Meniere’s disease: a systematic review and meta‑analysis of clinical trials. European Archives of Oto-Rhino-Laryngology : . 2023:280:3967–75. https://doi.org/https://doi.org/10.1007/s00405-023-08066-x

67. Aljabri A, Halawani A, Ashqar A, Alageely O, Alhazzani A. The Efficacy of Vestibular Rehabilitation Therapy for Mild Traumatic Brain Injury: A Systematic Review and Meta-analysis. J Head Trauma Rehabil. 2023. https://doi.org/10.1097/HTR.0000000000000882

68. Tramontano M, Russo V, Spitoni GF, Ciancarelli I, Paolucci S, Manzari L, et al. Efficacy of Vestibular Rehabilitation in Patients With Neurologic Disorders: A Systematic Review. Arch Phys Med Rehabil. 2021;102(7):1379–89. https://doi.org/10.1016/j.apmr.2020.11.017

69. Garcia-Munoz C, Cortes-Vega MD, Heredia-Rizo AM, Martin-Valero R, Garcia-Bernal MI, Casuso-Holgado MJ. Effectiveness of Vestibular Training for Balance and Dizziness Rehabilitation in People with Multiple Sclerosis: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Clin Med. 2020;9(2). https://doi.org/10.3390/jcm9020590

70. Coto J, Alvarez CL, Cejas I, Colbert BM, Levin BE, Huppert J, et al. Peripheral vestibular system: Age-related vestibular loss and associated deficits. J Otol. 2021;16(4):258–65. https://doi.org/10.1016/j.joto.2021.06.001

71. Zhang S, Liu D, Tian E, Wang J, Guo Z, Kong W. Central vestibular dysfunction: don't forget vestibular rehabilitation. Expert Rev Neurother. 2022;22(8):669–80. https://doi.org/10.1080/14737175.2022.2106129

72. Ricci NA, Aratani MC, Dona F, Macedo C, Caovilla HH, Gananca FF. A systematic review about the effects of the vestibular rehabilitation in middle-age and older adults. RevBrasFisioter. 2010;14(5):361–71. https://doi.org/https://doi.org/10.1590/S1413-35552010000500003

73. Martins E. Silva DC, Bastos VH, de Oliveira Sanchez M, Nunes MK, Orsini M, Ribeiro P, et al. Effects of vestibular rehabilitation in the elderly: a systematic review. Aging Clin Exp Res. 2016;28(4):599–606. https://doi.org/10.1007/s40520-015-0479-0

74. Goplen F. Svimmelhet – diagnostikk og behandling. Hemodynamisk ortostatisk svimmelhet https://frkrgp.quarto.pub/svimmelhet/ortostatisk.html2024 [

75. Melo RS, Lemosa A, Paivaa GS, Ithamara L, Limaa MC, Eickmanna SH, et al. Vestibular rehabilitation exercises programs to improve the postural control, balance and gait of children with sensorineural hearing loss: A systematic review. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2019. https://doi.org/10.1016/j.ijporl.2019.109650

76. Karakoc K, Mujdeci B. Evaluation of balance in children with sensorineural hearing loss according to age. Am J Otolaryngol. 2021;42(1):102830. https://doi.org/10.1016/j.amjoto.2020.102830

77. Kinne BL, Bode ER, Laisure SS, Schmitt JR. Vestibular rehabilitation for individuals with mal de debarquement syndrome: a systematic review. Physical Therapy Reviews. 2022;27(3):205–10. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/10833196.2022.2026007

78. Gans RE, Rutherford K, D’Alessandro A. Understanding Mal de Debarquement syndrome (MdDS), persistent postural perceptual dizziness (3PD) and somatoform disorders: and the role of vestibular rehabilitation therapy (VRT). Journal of Otolaryngology-ENT Research. 2024;16(1). https://doi.org/https://doi.org/10.15406/joentr.2024.16.00538

79. Alghadir AH, Anwer S. Effects of Vestibular Rehabilitation in the Management of a Vestibular Migraine: A Review. Frontiers in neurology. 2018;9:440. https://doi.org/10.3389/fneur.2018.00440

80. Sigerseth M, Bovim L, Bogen B, Larsen T, Soleim H, Geitung A, et al. Bruk av virtuelle miljø i fysioterapipraksis? Fysioterapeuten. 2018;9:22–5.

81. Chu H-Y, Song N, Zhou Z-R, Li Z-F, Yang X. Can Virtual Reality-Assisted Therapy Offer Additional Benefits to Patients With Vestibular Disorders Compared With Conventional Vestibular Physical Therapy? A Meta-analysis. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2023;104:490−501. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.apmr.2022.08.972

82. Xie M, Zhou K, Patro N, Chan T, Levin M, Gupta MK, et al. Virtual Reality for Vestibular Rehabilitation: A Systematic Review Otology & Neurotology 2021;42(7):967–77. https://doi.org/10.1097/MAO.0000000000003155

83. Heffernan A, Abdelmalek M, Nunez DA. Virtual and augmented reality in the vestibular rehabilitation of peripheral vestibular disorders: systematic review and meta-analysis. Scientific reports. 2021;11(1):17843. https://doi.org/10.1038/s41598-021-97370-9

84. Kinne BL, Owens KJ, Rajala BA, Ticknor SK. Effectiveness of home-based virtual reality on vestibular rehabilitation outcomes: a systematic review. Physical Therapy Reviews. 2019;24(6):280–90. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/10833196.2019.1647382

85. Brasure D. Virtual Reality for VRT VEDA Life Rebalanced: VESTIBULAR DISORDERS ASSOCIATION; 2025 [Available from: https://vestibular.org/.

86. Meldrum D, Glennon A, Herdman S, Murray D, McConn-Walsh R. Virtual reality rehabilitation of balance: assessment of the usability of the Nintendo Wii((R)) Fit Plus. Disability and rehabilitation Assistive technology. 2012;7(3):205–10. https://doi.org/10.3109/17483107.2011.616922

87. Meldrum D, Murray D, Vance R, Coleman S, McConnell S, Hardiman O, et al. Toward a Digital Health Intervention for Vestibular Rehabilitation: Usability and Subjective Outcomes of a Novel Platform. Frontiers in neurology. 2022;13:836796. https://doi.org/10.3389/fneur.2022.836796

88. Svarstad J, Solvik S, Hovland RT. Erfaringar med VR som fysioterapitiltak i rehabilitering av hjerneslagpasientar. Ein intervjustudie. Fysioterapeuten. 2022;6:24–30.

89. Garcia-Munoz C, Cortes-Vega MD, Hernandez-Rodriguez JC, Fernandez-Seguin LM, Escobio-Prieto I, Casuso-Holgado MJ. Immersive Virtual Reality and Vestibular Rehabilitation in Multiple Sclerosis: Case Report. JMIR Serious Games. 2022;10(1):e31020. https://doi.org/10.2196/31020

90. Roy B, Sur M, Nath P, Roy SD, Singha P, Bhattacharjee K. Neuroplasticity and its implications for vestibular rehabilitation: A narrative review. International Journal of Orthopaedics and Physiotherapy 2024;6(1):05–10. https://doi.org/10.33545/26648989.2024.v6.i1a.18

91. Elvsåshagen T, Malt UF. Strukturell plastisitet i det voksne sentralnervesystemet. Tidsskr Nor Laegeforen. 2008;3(128):298–302.

92. Huang Y, Mao H, Chen Y. Regeneration of Hair Cells in the Human Vestibular System. Frontiers in Molecular Neuroscience. 2022;15. https://doi.org/10.3389/fnmol.2022.854635

Fotnoter

1. van de Berg R, Murdin L, Whitney SL, Holmberg J, Bisdorff A. Curriculum for Vestibular Medicine (VestMed) proposed by the Barany Society. Journal of vestibular research : equilibrium & orientation. 2022;32(2):89-98.

2. Cohen HS, Gottshall KR, Graziano M, Malmstrom EM, Sharpe MH, Whitney SL. International guidelines for education in vestibular rehabilitation therapy. JVestibRes. 2011;21(5):243-50.

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.