Psykomotorisk fysioterapi åpnet for endring ved langvarige underlivssmerter

Det kommer frem av avhandlingen «How women with chronic pelvic pain experience their bodies and symptoms following treatment with Norwegian Psychomotor Physiotherapy. A qualitative explorative study», som psykomotorisk fysioterapeut og førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT, Cathrine Maria Boge-Olsnes, disputerte for i helsevitenskap 11. november i år.

Avhandlingen er bygget på tre studier. I sammendraget heter det at «CPP kjennetegnes av sammensatte symptomer fra både underlivet og resten av kroppen, ofte ledsaget av angst, utmattelse og depresjon», og at «de sammensatte symptomene gjør tilstanden vanskelig å forstå og kvinnene utfordrende å hjelpe». 

Lange behandlingsløp

Boge-Olsnes har tidligere jobbet med denne pasientgruppen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Hun forteller at kvinnene ofte havner i lange utredningsløp innen de medisinske fagfeltene gynekologi, urologi og gastrologi. 

– Det biomedisinske fokuset er å prøve å lete etter patologi som kan forklare symptomene, sier hun. 

Noen av pasientene blir henvist videre til psykomotorisk fysioterapeut. Utgangspunktet for Boge-Olsnes’ forskningsprosjekt, var om det kunne finnes en annen inngang til å forstå hvordan smertene hos kvinnene oppsto og vedvarte.

– Hvis vi lot kroppsopplevelser knyttet til erfaringer i livet være en del av den bakgrunnen vi forsto smertene ut ifra, hva vil kvinnene da fortelle, sier Boge-Olsnes.

Filmet bevegelsestester

Hun utviklet et forskningsdesign som inkluderte åtte kvinner med langvarige underlivssmerter. Før kvinnene startet i psykomotorisk fysioterapi, gjorde hun filmopptak av alle deltakerne én til én mens de gjennomførte bevegelsestesten Standard Mensendiecktest. Ikke for å skåre hvordan de beveget seg, men som et utgangspunkt for samtale og refleksjon.

Etter at pasientene hadde gått til behandling i seks måneder, tok Boge-Olsnes nye filmopptak med den samme bevegelsestesten. Deretter intervjuet hun deltakerne to ganger. Først i form av et semistrukturert intervju, deretter i et intervju der de snakket om det de så på filmopptakene.

– To av artiklene er basert på det semistrukturerte intervjuet. Kvinnene fortalte mye, og ga et dypt innblikk i livserfaringene de hadde, forteller Boge-Olsnes. 

Kropp, liv og symptomer

Analysen av materialet avdekket to sentrale temaer. Det ene var opplevelsen av å ikke ha kontakt med sin egen kropp, noe kvinnene selv knyttet opp mot det å leve med underlivssmerter.

– I den første artikkelen beskriver kvinnene hvordan livet lagres i kroppen og «tyter ut» som symptomer. Ikke bare som smerter i underlivet, men også som en rekke andre plager som angst, depresjon, utmattelse, smerter i andre deler av kroppen og omfattende muskulære spenninger. Disse spenningene satte de i sammenheng med smertene sine, ikke nødvendigvis direkte, men som en helhetlig forståelse av hvordan kropp og livserfaring henger sammen, sier Boge-Olsnes. 

Den andre artikkelen handler om hvordan kvinnene greide å gjenoppdage og knytte kontakt med kroppen sin, til tross for at den var fylt med smerte og ubehag.

– Kvinnene beskrev hvordan de gjennom psykomotorisk fysioterapi gradvis fant en vei inn til å forstå seg selv bedre. Denne prosessen ble en mulighet til å se sammenhenger mellom kropp, liv og symptomer på en ny måte, sier Boge-Olsnes.

Kroppslige tegn åpner for samtale

Den tredje artikkelen tar for seg betydningen av kroppslige tegn i samhandling med behandler. For da Boge-Olsnes analyserte innholdet av filmopptakene, ble det mer og mer tydelig for henne hvor ubehagelig kvinnene syntes det var å gjennomføre bevegelsestesten.

– Ubehaget kom til uttrykk på mange måter: De rødmet, dro seg i klærne, smilte usikkert og spurte om de gjorde det riktig. De prøvde så godt de kunne, men følte at de ikke fikk det til. Selv om de sa at det gikk greit, viste kroppene deres noe helt annet, sier hun. 

Boge-Olsnes mener at man som behandler kan bruke slike kroppslige tegn som meningsfulle signaler på det som skjer her og nå i et menneske, i stedet for å overkjøre pasienten med en forhåndsbestemt agenda. 

– Det åpner for en samtale om situasjonen som kan knyttes til erfaringene kvinnene kjenner igjen fra dagliglivet, som for eksempel manglende grensesetting. Hvis pasienten blir bevisst problemet og greier å sette grenser i sitt eget liv, er det enklere å redusere spenninger. Det igjen kan føre til mindre smerter, sier hun. 

Også en kilde til gode opplevelser

Avhandlingen viser at ved å åpne for en annen inngang til kroppen enn smerte, kan pasienters kroppslige erfaringer og uttrykk være veiledende i forståelse og behandling av CPP. Kvinnene som var med i studien beskrev behandlingsperioden som en prosess mot å forstå seg selv bedre. Både seg selv som individ, og som en del av samfunn og familieliv. 

– Aller først må pasientene oppdage verdien av å kjenne egen kropp. Mange pasienter stenger ubevisst ute fornemmelser fra kroppen for å unngå både fysisk og emosjonell smerte. Men kroppen er også en kilde til gode opplevelser. Psykomotorisk fysioterapi ga deltakerne i studien en ny forståelse. Det åpnet opp for en annen inngang til å forstå seg selv og symptomene, og til å sette dem i en meningsfull sammenheng, sier Boge-Olsnes.

Har blitt en bedre kliniker

Dette gjaldt blant annet utfordringer knyttet til det å ikke kunne ha sex, få barn, og å leve opp til egne og andres forventninger.

– Store, eksistensielle temaer som ble mer tilgjengelige når de klarte å kjenne og beskrive blant annet hvordan følelser som skam gjorde at de spente seg opp i hele kroppen, inkludert bekkenbunnen, der smertene var lokalisert, sier hun.

Boge-Olsnes mener hun har blitt en bedre kliniker av å forske. 

– Å forske i eget fagfelt har lært meg enormt mye. Fremfor å la forforståelsen styre, har jeg blitt mer opptatt av å lete etter de små tegnene hos pasienten som kan åpne for et meningsfullt samarbeid. Prosjektet har gjort meg til en mer lyttende og observant behandler, sier hun.