Sammen om familien: Tverrprofesjonelt samarbeid i et intensivt habiliteringstilbud. En intervjustudie

Christina Guldborg Andersen, fysioterapeut, MSc. helsevitenskap. Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge, Bydel Alna, Oslo kommune.  christina.guldborg.andersen@gmail.com 

Siri Johnsen, fysioterapeut, ph.d.-kandidat, Institutt for klinisk og molekylær medisin, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Avdeling for barn og unge, Arendal og Kristiansand, Sørlandet sykehus HF. 

Jon Skranes, professor, barnelege Avdeling for barn og unge, Arendal og Kristiansand, Sørlandet sykehus HF. 

Rannei Sæther, fysioterapeut, førsteamanuensis Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern, Institutt for psykisk helse, Det medisinske fakultet, NTNU. 

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 12. desember 2025. Studien er godkjent av Sikt (ref. 349257). Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag

Hensikt: Å undersøke hvordan fagpersoner i tverrprofesjonelle habiliteringsteam samarbeider om familiesentrert oppfølging i et intensivt habiliteringstilbud for førskolebarn med sammensatte funksjonsnedsettelser.

Metode: Denne kvalitative studien er basert på to semi-strukturerte fokusgruppeintervju med totalt ni fagpersoner fra to helseforetak med erfaring fra PIH Multi. Dataene ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse, inspirert av Braun og Clarke.

Funn: Analysen identifiserte tre hovedtemaer: (1) Samhandling i teamet- for en helhetlig forståelse av familien, (2) Foreldreinvolvering- for å skape meningsfulle habiliteringsopphold og (3) Tilpasning av tilbudet- for å møte familiens individuelle behov. Funnene viser at tverrprofesjonelt samarbeid og foreldreinvolvering, slik fagpersonene beskriver det, er avgjørende for å utvikle tiltak som oppleves relevante og gjennomførbare.

Konklusjon: Tverrprofesjonelt samarbeid og foreldreinvolvering fremstår som gjensidig forsterkende elementer i arbeidet med å realisere en familiesentrert tilnærming. Gjennom felles forståelse og koordinert innsats kan habiliteringstilbudet tilpasses familiens behov og legge til rette for økt mestring og livskvalitet.

Nøkkelord: Tverrprofesjonelt samarbeid, familiesentrert tilnærming, barnehabilitering, kvalitativ metode, fokusgruppeintervju. 

Abstract 

Together for the Family – Interprofessional Collaboration in an Intensive Pediatric Rehabilitation Program

Objective: To explore how professionals in interprofessional rehabilitation teams collaborate on family-centered follow-up in an intensive rehabilitation program for preschool children with complex disabilities.

Method: This qualitative study is based on two semi-structured focus group interviews with a total of nine professionals from two health trusts with experience from PIH Multi. The data were analyzed using reflexive thematic analysis inspired by Braun and Clarke.

Results: The analysis identified three main themes: (1) Team collaboration for a holistic understanding of the family, (2) Parental involvement to create meaningful rehabilitation stays, and (3) Adaptation of the program to the family's individual needs. The findings show that interprofessional collaboration and parental involvement, according to professionals, are essential for developing measures that are perceived as relevant and feasible.

Conclusion: Interprofessional collaboration and parental involvement appear as mutually reinforcing elements in the realization of a family-centered approach. Through shared understanding and coordinated efforts, the rehabilitation program can be tailored to the family's needs and contribute to increased coping and quality of life. 

Keywords: Interprofessional relations, Family-centered care, pediatric rehabilitation, qualitative research, focus groups. 

Innledning

Barn med sammensatte funksjonsnedsettelser og deres familier har behov for helhetlige, koordinerte tjenester. Familiesentrert tilnærming og tverrprofesjonelt samarbeid er sentrale prinsipper i denne oppfølgingen, og fremheves som avgjørende for kvaliteten på tjenestene (1, 2). En familiesentrert tilnærming innebærer at oppfølgingen omfatter hele familien, med vekt på medbestemmelse og tilpasning til familiens behov og livssituasjon (3-5). 

Forskning viser at en slik tilnærming kan gi positive utfall for barnets funksjon og foreldrenes mestring og tilfredshet med tjenestene (6-8). Samtidig øker behovet for samordning i takt med kompleksiteten i barnets situasjon (9). Tverrprofesjonelt samarbeid trekkes derfor frem som en forutsetning for helhetlige og sammenhengende tjenester (4, 10-13).

Til tross for tydelige intensjoner i lovverk og nasjonale strategier, viser rapporter at tjenestene ofte er fragmenterte og mangler reel brukermedvirkning (1, 2, 14). Intensjonene om familiesentrert tilnærming og effektivt tverrprofesjonelt samarbeid synes dermed utfordrende å overføre til praksis.

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan fagpersoner i tverrprofesjonelle habiliteringsteam samarbeider om familiesentrert oppfølging i et intensivt habiliteringstilbud for førskolebarn med sammensatte funksjonsnedsettelser og deres familier. 

Metode

Studiens design

Studien har et kvalitativt design med fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. Fokusgruppeintervju ble valgt for å fremme refleksjon og dialog mellom fagpersoner med erfaring fra Program Intensivert Habilitering Multi (PIH Multi), og for å få innsikt i hvordan familiesentrert tilnærming omsettes i tverrprofesjonell praksis.

PIH Multi er et intensivt habiliteringstilbud for førskolebarn med sammensatte funksjonsnedsettelser utviklet ved Sørlandet Sykehus, som en multimodal modell med tverrprofesjonell tilnærming. Tilbudet innebærer tett samarbeid mellom fagpersoner fra ulike profesjoner, og bygger på prinsipper for familiesentrert praksis.

Forskerens rolle og forforståelse

Førsteforfatter (CGA) er fysioterapeut og har erfaring med PIH Multi modellen fra Midt-Norge Intensiv Trening og Habilitering ved St. Olavs Hospital. Dette har preget valg av tema og problemstilling. Erfaring med modellen har gitt innsikt i familiesentrert praksis og tverrprofesjonelt samarbeid. Refleksivitet og bevissthet om egen forforståelse og rolle har vært sentralt gjennom forskningsprosessen, i tråd med anbefalinger fra Kvale og Brinkmann (15).

Utvalg og rekruttering

Strategisk utvalg ble benyttet for å sikre bredde i faglig bakgrunn og erfaring med PIH Multi. Rekrutteringen skjedde via kontaktpersoner fra forskningsprosjektet «PIH Multi – Intensiv trening av barn med tidlig hjerneskade – en nasjonal, multisenter effektstudie». I tillegg ble enkelte deltagere rekruttert vha. snøballmetoden hvor allerede påmeldte deltagere bidro til kontakt til andre aktuelle deltagere. Inklusjonskriteriene var fagpersoner ansatt ved et helseforetak som tilbyr PIH Multi. Eksklusjonskriteriet var fagpersoner som var direkte involvert i eller hadde formell tilknytning til forskningsprosjektet. 

Etiske vurderinger

Studien ble godkjent av Sikt (ref. 349257), og fulgte retningslinjene fra De nasjonale forskningsetiske komiteene. Datalagring ble håndtert gjennom Tjenester for sensitive data (TSD) i henhold til gjeldende personvernregler. Informanter og arbeidssteder er anonymisert.

Før intervjuene ble informantene informert om formålet med studien og vilkår for deltagelse i studien. Informert samtykke ble innhentet fra alle informanter via e-post. Etiske hensyn ble ivaretatt gjennom hele forskningsprosessen, med særlig oppmerksomhet på informantenes rolle som fagpersoner i en profesjonell kontekst. 

For å ivareta anonymitet er alle fornavn som fremkommer i sitater fiktive. Informantene omtales med fiktivt fornavn og profesjonsbakgrunn i resultatdelen.

Datainnsamling

To fokusgruppeintervju ble gjennomført via Zoom der informantene i hver fokusgruppe satt samlet fysisk på arbeidsplassen, mens forsker deltok digitalt. En semi-strukturert intervjuguide ble benyttet, med spørsmål knyttet til PIH Multi-programforløpet og familiesentrert praksis. Under intervjuene ble det lagt vekt på å skape en åpen samtale, med rom for refleksjon mellom informantene. Et individuelt testintervju ble gjennomført for å kvalitetssikre tekniske løsninger og teste forståelsen av spørsmålene i intervjuguiden. 

Analyse

Datamaterialet ble analysert med refleksiv tematisk analyse inspirert av Braun og Clarke (16). En induktiv og semantisk tilnærming ble valgt for å la informantenes utsagn styre analysen. Analysen fulgte seks faser: 1) innledende datakjennskap, 2) koding, 3) utvikling av temaer, 4) gjennomgang og justering, 5) navngivning og strukturering, og 6) rapportering. Analysearbeidet ble støttet av refleksjonsnotater og analyseverktøyet Nvivo, som bidro til å organisere og strukturere analysen.

Fortolkning av funn- Teoretisk perspektiv

Funnene i studien fortolkes i diskusjonsdelen med utgangspunkt i Anne Edwards’ teori om relasjonelt samarbeid. Sentralt i teorien står begrepene relasjonell ekspertise, felles kunnskap og relasjonell handlekraft (17, 18).

Relasjonell ekspertise handler om fagpersoners evne til å anerkjenne og bygge videre på hverandres kunnskap for å forstå komplekse problemstillinger i fellesskap. Gjennom felles drøftinger utvikles felles forståelse og felles handlingsformål. Felles kunnskap oppstår når fagpersoner deler innsikt og verdier, og aktivt inkluderer familiens perspektiv i samarbeidet. Relasjonell handlekraft beskriver teamets evne til å koordinere innsatsen mot et felles mål, basert på gjensidig forståelse og tillit. Dette teoretiske rammeverket gir et begrepsapparat for å analysere samarbeid på tvers av profesjoner og i samspill med familien.

Funn

Deltakere

Studien inkluderte ni fagpersoner (Tabell 1) med varierende profesjonsbakgrunn og erfaring med PIH Multi. Erfaringen fra arbeid med PIH Multi varierte fra ett til fjorten år. Informantene inngår i tverrprofesjonelle habiliteringsteam ved to ulike helseforetak. Med hensikt om å få innsikt i praksisnære beskrivelser ble det naturlig å velge fokusgrupper basert på allerede eksisterende habiliteringsteam.

Analysen viser at informantenes erfaringer med tverrprofesjonell, familiesentrert oppfølging i PIH Multi kretser rundt tre sentrale hovedtemaer, se Figur 2, som presenteres herunder. 

Samhandling i teamet - for en helhetlig forståelse av familien

Informantene beskriver hvordan tverrprofesjonelt samarbeid er avgjørende for å forstå barnet og familien som en helhet. Ulike faglige perspektiver bidrar til at barnets behov ses i sammenheng, og teamene arbeider aktivt for å integrere kompetanse på tvers av profesjoner. «Vi deler ikke opp barnet og tenker motorikk for seg og kommunikasjon for seg. Vi ser hele barnet, og da må man være tverrfaglig», sier Malin, spesialpedagog. Flere beskriver hvordan det legges til rette for at alle faggrupper får observert og arbeidet med barnet tidlig i oppholdet, og hvordan felles deltakelse i økter gir innsikt i hverandres praksis. Helene, fysioterapeut, forteller at det å være til stede sammen gir mulighet til å «se hvordan hverandre jobber og bli samkjørt», og Malin beskriver hvordan hun i møte med barnet ofte har en «liten fysioterapeut på skulderen» som hjelper henne å tenke tverrfaglig.

Før oppholdet gjennomføres digitale samtaler med foreldrene, der kartleggingsverktøy brukes for å få innsikt i familiens perspektiv og ønsker. «Det foreldrene mener er viktig, danner grunnlag for målene vi utarbeider», sier Malin. Informasjonen deles internt i teamet og brukes aktivt i planleggingen, slik at oppholdet tilpasses familiens behov og hverdag.

For å sikre en felles tilnærming til familien beskrives en strukturert samhandlingspraksis med faste møtepunkter. Teamet møtes i forkant av oppholdet og har daglige morgenmøter og tverrfaglige oppsummeringer. Midtveis i oppholdet samles teamet for å evaluere og eventuelt justere tiltak. «Vi samler trådene og finner ut om det er noe nytt vi skal prøve», sier Peter, psykolog. Denne kontinuerlige informasjonsflyten bidrar til at teamet fremstår samkjørt overfor foreldrene. «Det føles trygt for foreldrene at vi er samlet om samme prosjekt», sier Julie, fysioterapeut, og Eva, spesialpedagog, legger til: «De skal jo forholde seg til mange av oss, så vi må ha en felles agenda når vi snakker med foreldrene.»

Beskrivelsene viser hvordan tverrprofesjonelt samarbeid og strukturert informasjonsdeling bidrar til koordinert oppfølging, der både barnets og familiens behov ivaretas gjennom oppholdet.

Foreldreinvolvering- for å skape meningsfulle habiliteringsopphold

Informantene beskriver hvordan foreldrene involveres som likeverdige samarbeidspartnere i planleggingsarbeidet. Fagpersonene legger vekt på å lytte til foreldrenes erfaringer og forståelse av barnet, og understreker at foreldrene kjenner barnet best. «Vi legger til side ekspertrollen og er litt mer på deres nivå», sier Julie, fysioterapeut. Peter, psykolog, utdyper: «Vi går ikke inn i en ekspertrolle. Vi kan lene oss tilbake og høre ut foreldrene.» Gjennom observasjon og samtale bygger teamene videre på foreldrenes innsikt, og Eva, spesialpedagog, beskriver hvordan de ofte «ser hva foreldrene gjør og prøver å bygge det litt videre».

Foreldrene involveres aktivt i drøftinger og beslutninger underveis. Fagpersonene stiller åpne spørsmål og inviterer til refleksjon rundt barnets behov og mulige tiltak. «Vi ser situasjoner sammen og kan snakke om hvordan man kan håndtere det videre», sier Lene, ergoterapeut. Foreldrene får også delta i planlegging av økter og innhold, og Julie forteller: «Vi prøver å la foreldrene styre litt øktene. Hva har du lyst til at vi skal gjøre sammen med barnet ditt?» Beslutninger om nye tiltak tas i dialog med foreldrene og tar utgangspunkt i familiens perspektiv. 

Gjennom felles observasjoner og undervisning utvikles en felles forståelse av barnets funksjon og behov. «Det er viktig å gjøre det sammen, så man har samme utgangspunkt», sier Ina, fysioterapeut. Undervisningen brukes til å formidle faglig kunnskap og skape en felles plattform for videre drøfting. «Vi har lyst til å formidle noe som vi tenker er viktig for at vi skal ha en felles forståelse», sier Julie. Dette gir et grunnlag for å utforme mål som både er realistiske og meningsfulle for familien.

Beskrivelsene viser hvordan foreldreinvolvering gjennom hele oppholdet bidrar til felles forståelse og mål som oppleves relevante og gjennomførbare i familiens hverdag.

Tilpasning av tilbudet: For å møte familiens individuelle behov

Informantene beskriver hvordan habiliteringsteamene arbeider for å tilpasse oppholdet til hver enkelt familiesituasjon. Gjennom grundig kartlegging og tett samhandling med foreldrene får teamene innsikt i både barnets og familiens behov. «Vi begynner med en kartlegging av hvordan barnet fungerer i sin hverdag. Hvilke interesser barnet har. Hvordan er familiesituasjonen rundt?» sier Lene, ergoterapeut. Flere fremhever betydningen av å bruke tid sammen med familien for å bygge tillit og forstå helheten. 

Tilpasningen handler også om å vurdere foreldrenes kapasitet og behov for støtte. Lene beskriver hvordan teamet forsøker å finne et håndterbart veiledningsnivå: «Vi kan avklare med foreldrene hva som er greit at de kan gjøre og hva er greit at andre tar seg av.» Samtaler om hverdagsbelastninger og usikkerhet rundt barnets utvikling gir rom for refleksjon. «De har hatt lite tid til å bearbeide det som har skjedd», sier Peter, psykolog, og Lene legger til: «Det å se sammen på de små mulighetene for utvikling er med på å bygge en tro på at barnet kan få et godt liv.»

Praktiske forhold tilpasses også individuelt. Hannah, miljøarbeider, beskriver hvordan rom, mat og utstyr klargjøres før ankomst: «Vi fordeler barna og foreldrene på rom som egner seg best, og gjør bestilling av mat». Eva understreker at dette gir familien ro: «De trenger ikke tenke så mye på det praktiske, for det har du gjort». Julie, fysioterapeut, forteller at teamet også tilpasser aktiviteter etter barnets interesser: «Vi lager aktiviteter ut fra interesser, sånn at de skal føle at ‘her er det noe vi kjenner igjen’».

Beskrivelsene viser hvordan habiliteringsteamene tilpasser både innhold og rammer for oppholdet, slik at barnets og familiens behov ivaretas.

Diskusjon

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan fagpersoner i tverrprofesjonelle habiliteringsteam samarbeider om familiesentrert oppfølging i et intensivt habiliteringstilbud for førskolebarn med sammensatte funksjonsnedsettelser og deres familier. Funnene indikerer at tverrprofesjonelt samarbeid og foreldreinvolvering er avgjørende for å realisere en familiesentrert tilnærming i praksis. I det følgende drøftes resultatene i lys av tidligere forskning og Anne Edwards’ teori om relasjonelt samarbeid.

Tverrprofesjonelt samarbeid som forutsetning for helhetlig oppfølging

Informantenes beskrivelser viser hvordan fagpersoner i habiliteringsteamene integrerer ulike faglige perspektiver for å oppnå en helhetlig forståelse av barnet og familien. Dette samsvarer med Edwards’ (18) begrep relasjonell ekspertise, der fagpersoner anerkjenner hverandres kompetanse og bygger videre på hverandres innsikt for å møte komplekse behov. Studien bekrefter tidligere forskning som fremhever betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid i barnehabilitering (4, 10, 19), og viser hvordan systematisk informasjonsdeling og felles drøftinger kan bidra til koordinert innsats og felles forståelse.

Foreldreinvolvering som kjerne i familiesentrert praksis

Foreldrene beskrives som aktive samarbeidspartnere, og deres perspektiver integreres i planlegging og gjennomføring av habiliteringsoppholdet. Dette er i tråd med en familiesentrert tilnærming, der foreldrenes kunnskap om barnet anses som en verdifull ressurs (3, 8). Funnene støtter forskning som viser at foreldreinvolvering bidrar til mer relevante og gjennomførbare tiltak (10, 20), og nyanserer tidligere studier ved å vise hvordan involveringen konkret realiseres gjennom felles drøftinger, undervisning og tilpasning av mål.

Relasjonell handlekraft og fleksibel tilpasning

Gjennom felles kunnskap og koordinert innsats utvikler habiliteringsteamene det Edwards (18) omtaler som relasjonell handlekraft – evnen til å samordne tiltak i tråd med familiens behov. Studien viser hvordan teamene tilpasser både innhold og rammer for oppholdet, og hvordan foreldrenes kapasitet og livssituasjon tas hensyn til. Dette er i samsvar med nyere forskning som understreker behovet for kontinuerlig tilpasning og emosjonell støtte til foreldre (10, 20, 21). 

Nyansering av tidligere forskning

Studien gir ny innsikt i hvordan tverrprofesjonelt samarbeid og foreldreinvolvering faktisk gjennomføres i praksis. Der tidligere forskning ofte beskriver foreldreinvolvering som et ideal (22, 23), viser denne studien hvordan det realiseres som en strukturert og gjennomgående del av habiliteringsarbeidet. Funnene peker også på behovet for felles forståelse mellom fagpersoner og foreldre, og viktigheten av åpen dialog for å sikre at tiltakene oppleves som meningsfulle og overkommelige.

Implikasjoner for praksis

Studien peker på flere viktige implikasjoner for praksis i barnehabilitering. For det første fremheves betydningen av å etablere strukturerte samarbeidsformer i tverrprofesjonelle team, med jevnlige møtepunkter og felles refleksjon. Dette legger til rette for utvikling av felles forståelse og koordinert innsats, noe som er avgjørende for å møte familiens behov på en helhetlig måte. Å vedlikeholde et strukturert samarbeid er en omfattende og tidskrevende prosess, som krever kontinuerlig innsats. For det andre viser funnene at foreldreinvolvering bør integreres som en gjennomgående del av habiliteringsforløpet – ikke bare som informasjonsinnhenting, men som aktiv medvirkning i vurderinger, planlegging og evaluering. Foreldreundervisning og -veiledning bør ses som arenaer for gjensidig kunnskapsutveksling, der både fagpersoners og foreldres perspektiver anerkjennes og brukes aktivt. Til sist understreker studien behovet for å styrke foreldrenes mestringstro og handlekraft gjennom emosjonell støtte og realistiske målsettinger som oppleves meningsfulle og gjennomførbare i familiens hverdag.

Studiens styrker og svakheter

En styrke ved studien er det praksisnære perspektivet, der informanter med bred erfaring fra PIH Multi gir innsikt i hvordan familiesentrert tilnærming faktisk realiseres i tverrprofesjonelle habiliteringsteam. Bruken av fokusgruppeintervju har bidratt til rike og nyanserte data, der informantene bygger videre på hverandres utsagn og utforsker ulike perspektiver i fellesskap. Samtidig innebærer metoden noen begrensninger. I enkelte grupper tok erfarne informanter mer plass, noe som kan ha påvirket hvilke perspektiver som kom frem. Studien gir heller ikke innsikt i foreldrenes egne erfaringer, og den bygger utelukkende på fagpersonenes beskrivelser. Dette kan medføre en viss skjevhet i fremstillingen av samarbeidet. Videre er utvalget begrenset til to helseforetak, og funnene må derfor tolkes med kontekstuell varsomhet. Likevel gir studien verdifull innsikt i hvordan tverrprofesjonelt samarbeid og foreldreinvolvering kan struktureres og gjennomføres i praksis.

Avslutning

Funnene viser at tverrprofesjonelt samarbeid og foreldreinvolvering er avgjørende for å realisere en familiesentrert tilnærming. Når fagpersoner deler kunnskap og inkluderer foreldrenes perspektiver, utvikles tiltak som er både meningsfulle og gjennomførbare i familiens hverdag. En strukturert og fleksibel samarbeidsform styrker handlekraften hos både fagpersoner og foreldre, og legger grunnlaget for helhetlige og bærekraftige habiliteringstjenester. 

Litteraturliste

1. Demiri AS, Gundersen T. Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelser NAKU - Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming;2016 [Hentet 10.08.24]. Available from: https://naku.no/kunnskapsbanken/tjenestetilbudet-til-familier-som-har-barn-med-funksjonsnedsettelser-en-rapport-fra.

2. Helsedirektoratet. Hvor skal man begynne? Et utfordringsbilde blant familier med barn og unge som behøver sammensatte offentlige tjenester: Helsedirektoratet; 2019 [updated 28.11.19. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/hvor-skal-man-begynne-et-utfordringsbilde-blant-familier-med-barn-og-unge-som-behover-sammensatte-offentlige-tjenester#referere.

3. CanChild. Family-Centred Service u.å. [Hentet 03.10.24]. Available from: https://canchild.ca/en/research-in-practice/family-centred-service.

4. King G, Chiarello L. Family-Centered Care for Children With Cerebral Palsy:Conceptual and Practical Considerations to Advance Care and Practice. Journal of Child Neurology [Internet]. 2014 Hentet 10.08.24]; 29(8):[1046-54 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1177/0883073814533009.

5. Rosenbaum P, King S, Law M, King G, Evans J. Family-Centred Service. Physical & Occupational Therapy In Pediatrics [Internet]. 1998 Hentet 10.08.24]; 18(1):[1-20 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1080/J006v18n01_01.

6. Dempsey I, Keen D. A Review of Processes and Outcomes in Family-Centered Services for Children With a Disability. Topics in Early Childhood Special Education [Internet]. 2008 Hentet 10.08.24]; 28(1):[42-52 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1177/0271121408316699.

7. King S, Teplicky R, King G, Rosenbaum P. Family-Centered Service for Children With Cerebral Palsy and Their Families: A Review of the Literature. Semin Pediatr Neurol [Internet]. 2004 Hentet 10.08.24]; 11(1):[78-86 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1016/j.spen.2004.01.009.

8. McCarthy E, Guerin S. Family-centred care in early intervention: A systematic review of the processes and outcomes of family-centred care and impacting factors2021 Hentet 10.09.24]:[1-32 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1111/cch.12901.

9. Kalleson R, Jahnsen R, Østensjø S. Comprehensiveness, Coordination and Continuity in Services Provided to Young Children with Cerebral Palsy and Their Families in Norway. Child care in practice : Northern Ireland journal of multi-disciplinary child care practice [Internet]. 2022 Hentet 15.02.25]; 28(4):[610-24 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1080/13575279.2021.1898934.

10. Pozniak K, King G, Chambers E, Martens R, Earl S, Kraus de Camargo O, et al. What do parents want from healthcare services? Reports of parents’ experiences with pediatric service delivery for their children with disabilities. Disability and Rehabilitation [Internet]. 2024 Hentet 10.09.24]; 46(12):[2670-83 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1080/09638288.2023.2229733.

11. Helsedirektoratet. Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov: Helsebiblioteket; 2018 [updated 30.01.18. Available from: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/sammensatte-behov.

12. Helsedirektoratet. Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming: Helsedirektoratet; 2021 [updated 17.10.22. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming.

13. Helsedirektoratet. Samarbeid om tjenester til barn unge og deres familier, : Helsebiblioteket; 2023 [updated 11.04.23. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier/om-veilederen.

14. Meld. St. 25 (2020–2021). Likeverdsreformen, Helse- og omsorgsdepartementet, [Hentet 04.04.25]. Available from: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20202021/id2841293/.

15. Brinkmann S, Kvale S. InterViews - learning the craft of qualitative research interviewing. Tredje opplag ed: SAGE; 2015.

16. Braun V, Clarke V. What can “thematic analysis” offer health and wellbeing researchers? International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being [Internet]. 2014; Hentet 15.12.24]; 9(1). Available from: https://doi.org/10.3402/qhw.v9.26152.

17. Edwards A. The role of common knowledge in achieving collaboration across practices. 2012. In: Learning, culture and social interaction [Internet]. OXFORD: OXFORD: Elsevier Ltd; [22-32]. Available from: https://doi.org/10.1016/j.lcsi.2012.03.003.

18. Edwards A. Revealing Relational Work. 2017. In: Working Relationally in and across Practices: A Cultural-Historical Approach to Collaboration [Internet]. New York: Cambridge University Press; [1-22]. Available from: https://doi.org/10.1017/9781316275184.001.

19. Styczen LM, Helseth S, Groven KS, Hauge M-I, Dahl-Michelsen T. Interprofessional collaboration for children with physical disabilities: a scoping review. J Interprof Care [Internet]. 2024 Hentet 06.04.25]:[1-17 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1080/13561820.2023.2295922.

20. Klatte IS, Ketelaar M, de Groot A, Bloemen M, Gerrits E. Collaboration: How does it work according to therapists and parents of young children? A systematic review. Child: Care, Health and Development [Internet]. 2024 Hentet 10.09.24]; 50(1):[e13167 p.]. Available from: https://doi.org/10.1111/cch.13167.

21. Dunst CJ, Trivette CM, Hamby DW. Meta-analysis of family-centered helpgiving practices research. Mental Retardation and Developmental Disabilities Research Reviews [Internet]. 2007 Hentet 10.08.24]; 13(4):[370-8 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1002/mrdd.20176.

22. Almasri NA, An M, Palisano RJ. Parents' Perception of Receiving Family-Centered Care for Their Children with Physical Disabilities: A Meta-Analysis. Physical & Occupational Therapy In Pediatrics [Internet]. 2018 Hentet 10.08.24]; 38(4):[427-43 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1080/01942638.2017.1337664.

23. Myrhaug HT, Jahnsen R, Østensjø S. Family-centred practices in the provision of interventions and services in primary health care: A survey of parents of preschool children with cerebral palsy. J Child Health Care [Internet]. 2016 Hentet 15.02.25]; 20(1):[109-19 pp.]. Available from: https://doi.org/10.1177/1367493514551312.

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.