Boligvalg i tide er nøkkelen til trygghet i alderdommen

Skrevet av Olga Espegren, fysioterapeut, leder for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Agder (vest), Karina Culley, seniorrådgiver, Husbanken i Agder, Vestfold og Telemark og Jarle Knutsen, seniorrådgiver, Husbanken i Agder, Vestfold og Telemark.  

Når innbyggere, utbyggere og kommunene sammen planlegger boliger for eldre, kan flere bo trygt hjemme. Her er åtte eksempler fra kommuner som har startet arbeidet. 

Barna hadde flyttet ut og var etablert andre steder. De ønsket ikke å overta barndomshjemmet. Foreldrene syntes det var vemodig å måtte dra fra familiens hus, som de hadde bygd selv. Men nå var det for stort for dem. Konas helse var ikke lenger så god. De valgte til slutt å bosette seg i leilighet. 

Innredet huset slik de ønsket

De flyttet mens de ennå hadde helse til det. Kona døde kort tid etter, men de fikk litt tid sammen i det nye hjemmet, som de planla og møblerte i fellesskap. Noen venner forsvant, andre kom til. 

Mannen syntes det var godt å kunne starte i det nye hjemmet sammen med kona. Det ville også vært tyngre å gjøre dette alene. 

Dette er én av mange forestillinger vi har hørt de siste årene. Mange eldre står overfor vanskelige valg. Men ofte kommer det noe godt ut av det. 

Boligen teller

Helsa teller. Men skal vi føle oss ivaretatt, så er helsetjeneste kun en mindre del av løsningen. Hvor vi bor i landet, hvor i kommunen og hvordan boligen er utformet, teller mye i den eldrereformen som vi nå er i starten av. Skal Norge levere på FNs bærekraftsmål nummer tre om god helse og livskvalitet og universelle helsetjenester som markeres 12. desember, må bolig og bomiljø med. 

Husbanken har fått ansvar for utforming av Eldreboligprogrammet. Landets kommuner og de eldre er målgrupper. Bo trygt hjemme-reformen er som navnet tilsier at eldre sine hjem må ivareta behov som oppstår i høy alder. Løsningen på disse utfordringene er tverrfaglige. 

Vi vil også utfordrende fysioterapeuter i Norge til å snakke med sine pasienter om planlegging av hvordan de vil bo i fremtiden eller noe i den duren. De har en unik mulighet til å komme inn tidlig.  

Nye behov oppstår

Boliger med god tilgjengelighet for eldre er en bolig med livsløpsstandard. Her er kjøkken, stue, soverom og bad på en flate. I tillegg er inngangspartiet universelt utformet, og bor en blokk så er det heis i bygget. 

Et annet poeng er hensiktsmessig beliggenhet. Det vil si nær butikk, apotek og offentlige helsetjenester, men også kulturelle tilbud og sosiale møteplasser. 

Og for kommunen er det viktig å nå mottakerne effektivt, uten å sitte store deler av dagen i bil. Slik vil en også kunne utsette flytting i omsorgsbolig og sykehjem, som også er i tråd med de fleste eldre sitt ønske.

Start med kartlegging

Et av målene i Husbankens eldreboligprogram er å stimulere til at flere eldre tar ansvar for og blir mer beviste sin egen boligsituasjon. Da er kartlegging og informasjon viktig. Noen kommuner er godt i gang: 

• Lillesand kommune i Agder har kartlagt ønsker og behov fra innbyggere over 55 år.

• Voss og Askøy kommuner i Vestland laget informasjonsmateriell om hvordan ha en funksjonell bolig for hele livet.

• Vinje kommune i Telemark har gitt flyttetilskudd til eldre som ønsker å flytte til kommunesenteret.

• Heim kommune i Trøndelag jobber aktivt med bygging av rimelige boliger til eldre i sentrum.

• Bømlo i Vestland har brukt planverket strategisk for å endre en tidligere industritomt til 38 livsløpsboliger for beboere i alle aldre og med universelt utformet uteareal.

• Åfjord og Røyrvik kommuner i Trøndelag har realisert boligprosjekt sammen med private aktører. 

Duften av vafler

I Eldreboligprogrammet jobber Husbanken for etablering av sosiale boformer. Dette er bofellesskap med fellesarealer. Slik kan ensomhet forebygges. Hvis en i tillegg plasserer disse boligene i et aldersvennlig bomiljø med kort avstand til butikk, vil en ha lagt rammer for en bedre alderdom. For de som bor svært utilgjengelig vil slike boliger trolig være viktigere enn tilrettelegging av den boligen en har. 

Fellesarealene i disse bofellesskapene fyller sin funksjon først når en har planlagt innholdet i bygget. Kafé og dagtilbud med duft av nystekte vafler gir livskvalitet for mange eldre. 

Ønsker ikke større lån

Mange eldre har ikke råd til ny bolig eller tilpasning av eksisterende bolig. I distriktene er dette ekstra vanskelig fordi boligen ofte har lav verdi. En rapport fra USHT Finnmark viser et stort gap mellom reformens mål og virkeligheten i distriktene.

Kommunene kan tilby startlån og tilskudd til boligtilpasning. Tilskuddene får kommunene over rammen og de er ikke øremerkede. Da er det viktig at midlene brukes målrettet, selv om mange andre gode formål også trenger penger.

Selv om kommunen og banker kan gi lån, vegrer mange eldre seg for å ta opp mer gjeld. I 2025 ble det utbetalt rundt 350 startlån til personer over 60 år – det kunne vært flere. 

Privat-offentlig samarbeid

De økonomiske virkemidlene Husbanken rår over i eldreboligprogrammet er blant annet:

- Lån til bygging av boliger med livsløpsstandard.

- Lån til private som leier ut til kommunen.

- Tilskudd til tilpasning av privat bolig (foreslått i statsbudsjettet for 2026).

- Startlån til bygging, kjøp eller oppgradering av egen bolig til personer som ikke får lån til dette i privat bank – gjelder også eldre.

- Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. 

For å bo trygt hjemme må vi planlegge i tide. Det må skje mens vi fortsatt kan ta grep.

------

Ingen interessekonflikter oppgitt.