Faggruppeleder for hjerte- og lungefysioterapi, Frederikke Tonnaer Liseth mener det må mer enn medisiner til for å redusere risikoen for nye infarkt.

Faggruppeleder: - Medisiner kan ikke alene redusere risikoen for nye infarkt

94 prosent av de som får hjerteinfarkt, overlever akuttfasen, men 25 prosent får et nytt infarkt det første året. Medikamenter kan ikke alene redusere risikoen for nye infarkt, mener Frederikke Tonnaer Liseth.

Publisert Sist oppdatert

Kort om Tromsøundersøkelsen

  • Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse
  • Mer enn 45.000 personer har deltatt i en eller flere av de sju undersøkelsene som er gjennomført siden 1974.
  • Forskningen spenner fra kjerneområdet hjerte- og karsykdommer til andre store folkehelseutfordringer som kreft, diabetes, fysisk aktivitet og kosthold, ungdomshelse, aldring og demens, lungesykdom, psykisk helse, rus, kronisk smerte, muskel- og skjelettsykdommer, munn- og tannhelse, antibiotikaresistens m.m.

Kilde forskning.no

PI følge forskning.no blir 11.000 pasienter innlagt på norske sykehus med akutt hjerteinfarkt hvert år.

I tillegg viser tall fra den såkalte Tromsøundersøkelsen at pasientene som overlever er overvektige, har for høyt blodtrykk og for høyt kolesterol. Det øker risikoen for hjerteinfarkt og tidlig død.

Samme undersøkelse viser også at få oppnår behandlingsmålene, selv om de bruker medisiner.

- Bare halvparten har normalt blodtrykk, 80 prosent er overvektige og hele 90 prosent har for høyt nivå av det dårlige kolesterolet, sier Laila Hopstock til forskning.no. Hun er forsker i Tromsøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø.

I tillegg viser data fra den internasjonale studien OASIS, at hjerteinfarktpasienter har 3.8 ganger forhøyet risiko for nytt infarkt, hjerneslag eller død hvis de fortsetter å røyke, ikke er fysisk aktive eller endrer kostvaner.

Fysisk aktivitet må til

- Forskning viser at trening forebygger nye hendelser. Trening som sekundærprofylakse har nytteeffekt 1A, det vil si høyeste anbefaling. Det er solid forskning som støtter dette, sier Liseth.

Sekundærprofylakse er forebyggende tiltak og behandling for å hindre ytterligere forverring av sykdom som allerede har oppstått. Liseth er leder i faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund.

Hun presiserer at anbefalingene for hjerterehabilitering er 1A-behandling. Likevel er det kun cirka 27 prosent av pasientene som deltar på denne type behandling på landsbasis, opplyser Liseth.

- Det finnes mange gode hjerterehabiliteringstilbud både på sykehusene, i kommunene og ved mange rehabiliteringsinstitusjoner. Det kan være alt fra enkelte hjertetreningsgrupper til hjertekurs på frisklivssentraler. I tillegg har vi rehabiliteringsopphold som kan strekke seg over flere uker, sier Liseth.

De trenger trygghet og erfaring

Hun opplyser at mange hjerteinfarktpasienter mangler trygghet og praktisk erfaring med trening, og at mange av dem er forsiktige med å utfordre seg fysisk.

- Det gjør at de ikke klarer å oppnå anbefalingene om regelmessig trening. Rehabilitering med fokus på både kunnskap om livsstilsendringer gjennom røykeslutt, kostholdsendringer, økt fysisk aktivitet og regelmessig trening er avgjørende for å gi motivasjon til varige endringer. Når det likevel er relativt få pasienter som deltar på et rehabiliteringsopplegg kan det ha mange grunner, sier Liseth.

Som samtidig påpeker at det er store lokale variasjoner på hvor mange som deltar på rehabilitering. En doktorgradsstudie av fysioterapeut Kari Peersens.

I tillegg viser Liseth til en studie som viser at sju av ti hjertepasienter - som blir anbefalt hjerterehabilitering - deltar. Problemet er at bare halvparten får slik anbefaling.

Får pasientene vite om det?

Hun tenker at det for mange kan oppleves overveldende å bli innlagt på sykehus og få livet snudd på hodet. I tillegg undrer hun seg på om informasjonen om rehabilitering når frem, eller at det er vanskelig og tidkrevende å finne opplegg som passer den enkelte.

- Det er helt avgjørende at helsepersonell på sykehus motiverer pasientene til å delta på hjerterehabilitering, og at dette følges opp videre også når pasienten møter sin fastlege, sier Liseth.

Hun mener fokuset på rehabilitering bør være en minst like stor del av oppfølgingen som viktigheten av riktig medisinering, og at fokuset må være til stede gjennom hele sykdomsforløpet.

- Nasjonalt kompetansesenter "trening som medisin" har gjort en kjempeinnsats for å synliggjøre viktigheten av trening for god hjertehelse, sier Liseth.

Hun opplyser samtidig at det også er gjort noe forskning på etterlevelse av treningsanbefalinger gjennom digital oppfølging.

- Det blir spennende å se om dette etter hvert vil bli en del av anbefalingene på sikt sier Liseth.

Hun henviser til følgende kilder for å underbygge sine meninger.

(Lunde, Pernille; Bye, Asta; Bergland, Astrid; Grimsmo, Jostein; Jarstad, Even; Nilsson, Birgitta Blakstad (2020). Long-term follow-up with a smartphone application improves exercise capacity post cardiac rehabilitation: A randomized controlled trial. European Journal of Preventive Cardiology (EJPC). Vol. 27.).

Powered by Labrador CMS