Videoobservasjon som utgangspunkt for intervju og analyse av Norsk psykomotorisk fysioterapi

Mari Kamsvåg, Psykomotorisk fysioterapeut, Stadion Fysikalske Institutt. Universitetslektor, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. mari.norrone@gmail.com. 

Anne Gretland, Universitetslektor, Norges arktiske universitet, Tromsø.

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 18.november 2025. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag:

Hensikt: Artikkelen beskriver en metodisk tilnærming hvor video-observasjon danner utgangspunktet for intervju basert på samobservasjon, og med påfølgende analyse. Målet er å utvikle metodologisk kunnskap om praksisstudier av NPMP som situert i tid og rom.

Hoveddel: Vi viser hvordan forskning basert på video-dokumentasjon er egnet til å utforske og dokumentere ulike aspekter ved klinisk praksis slik den naturlig utfolder seg. Denne tilnærmingen har potensiale til å raskt bidra til utvikling av kunnskap om likheter og forskjeller i faktisk praksis og funksjoner av disse.

Avslutning: Ved å klargjøre fordeler og ulemper med en slik tilnærming bidrar artikkelen med forslag til hvordan fagutøvelse kan dokumenteres, formaliseres og videreutvikles.

Nøkkelord: Video-observasjon, samobservasjon, praksisforskning, norsk psykomotorisk fysioterapi.

Abstract

Video-observation as a basis for interview and analysis of Norwegian psychomotor Physiotherapy

Aim: This article describes a methodic approach where video-observation forms the foundation for an interview based on video-review and subsequent analysis. The aim is to develop knowledge about in-situ practice studies.

Main part: We outline how research based on video-documentation are suitable for exploring and documenting different aspects of clinical practice as it naturally unfolds. This approach has the potential to rapidly contribute to the development of knowledge about similarities and differences in actual practice, and the functions of these.

Conclusion: By clarifying advantages and disadvantages with the described approach, the article suggest how professional practice can be documented, formalized, and further developed.

Key words: Video observation, video review sessions, practice research, Norwegian Psychomotor physiotherapy.

Innledning

Psykomotorisk fysioterapi fremstår som et fagfelt preget av mangfold i teoretisk forankring og i praksisutøvelse (1,2). Det aktualiserer et behov for forskning som undersøker likheter og forskjeller i psykomotorisk praksis, dens terapeutiske potensialer og hva det er viktig å videreføre og videreutvikle med tanke på å fremme kvalitetsmessig god psykomotorisk fysioterapi.

Psykomotorisk fysioterapi kjennetegnes av at behandlingen er individuelt tilpasset ut fra funnene i en funksjonsvurdering fremfor medisinske diagnoser. Profesjonsutøvelse foregår dessuten i bestemte kontekster som legger føringer for praksis. Studier basert på standardiserte intervensjoner med utspring fra medisinske diagnoser har derfor begrensede muligheter til å belyse mangefasettert og kompleks klinikk hvor behandlingen individualiseres ut fra funksjonsundersøkelser. Vi trenger et bredt repertoar av erkjennelsesperspektiver og forskningsmetoder for å undersøke og dokumentere ulike sider av virkeligheten slik den faktisk utspiller seg i klinikken for å kunne utvikle kunnskap om likheter og forskjeller i naturlig praksis. Slik kan vi få innsikt i mulige funksjoner av ulike tilnærminger, og om hvordan behandling individualiseres. Det krever metodiske tilnærminger som favner sammenhengen mellom og betydningen av fysioterapeutens handlinger, intersubjektive aspekter og kontekstuelle forhold i ulike behandlingssituasjoner.

Videoobservasjoner med påfølgende intervju er benyttet i flere studier av psykomotorisk fysioterapi (3,4,5). Samobservasjon av et video-opptak som utgangspunkt for å intervjue pasienter før og etter psykomotorisk behandling ble benyttet i et doktorgradsarbeid hvor ett av målene var å undersøke pasientenes opplevelse av endringer i bevegelseskvalitet (5). Samobservasjon av et video-opptak av en behandlingstime ble også anvendt for å intervjue fysioterapeuten om vurderinger og valg, tilpasninger og justeringer utført i behandlingen (6). Et video-opptak av en behandling ble anvendt som utgangspunkt for å intervjue tre prominente psykomotorikere om deres forståelse av behandlingen (7). Variasjoner av samobservasjon som utgangspunkt for intervjuer er anvendt i et knippe masteroppgaver (8-16).

Hensikt

Vi vil her beskrive hvordan video-opptak som utgangspunkt for intervju og kvalitativ analyse kan gjennomføres for å kunne bidra til å tette kunnskapshull og utvikle underkommuniserte sider ved naturlig praksis som situert i tid og rom. Tilnærmingen vil være relevant for undersøkelser av kroppslig samhandling og individualisering av fysioterapi.

Utvikling av empirisk materiale med utgangspunkt i video-dokumentasjon

Video-dokumentasjon av faktisk fagutøvelse gir mulighet til gjentakende observasjon, og samobservasjon med aktører og fagfeller, og er dermed egnet til å utforske likheter og forskjeller i naturlig praksis samt til å knytte dette sammen med teori for å bringe frem ny innsikt om faktisk fagutøvelse og mulige funksjoner av den (3,4,5,6,7). Ofte fremsatt kritikk mot kvalitativ metode er at feltobservasjoner ikke kan gjentas eller repliseres slik som eksperimentelle forsøk (17). Videodokumentasjon tillater imidlertid tilbakevendende gransking med bruk av tradisjonelle og nye øyne, og gir slik muligheter for intersubjektiv enighet og/eller til å avsløre motsetninger og manglende samsvar i forståelse og utøvelse av praksis (17).

Video-opptak

Video-opptak kan gi innsikt i kommunikasjon utover kun det verbale, og muliggjør derfor en detaljert analyse av fysioterapipraksis kjennetegnet av kommunikasjon på flere nivå: kroppslige inntrykk og uttrykk, oppmerksomhetskontakt, symbolsk, verbalt og i flere sensoriske modaliteter.

Opptaket kan gjøres med og uten deltakende observasjon. Ved deltakende observasjon bør en tilstrebe å gjøre seg lite bemerket for å minimere egen innvirkning. I situasjoner hvor samhandlingen krever mye oppmerksomhet fra deltakerne er det grunn til å tro at forskerens nærvær kan ha liten innvirkning på situasjonen (6,18). Å være til stede under opptaket gir tilgang til informasjon om handlinger, samhandling og den sosiale sammenhengen dette foregår i ─ En analyse av video-opptak mister noe av dette.

Videodokumentasjon innebærer en fiksert synsvinkel, og informasjonen er begrenset til det som kan ses og høres. Det er en begrensning i forhold til den faktiske situasjonen preget av kroppslig samhandling, særlig med hensyn til taktil kommunikasjon. Disse forholdene er imidlertid konstante og forutsigbare, og vil likevel kunne dokumentere data tettere opp til virkeligheten enn andre re-presentasjoner (19).

Utvalg

Fagutøveren vurderer, handler, revurderer og justerer sine handlinger etter situasjon, tid og sted. Fagutøvere preger kliniske situasjoner, men preges også selv av erfaringer de gjør seg i møte med pasienter. Fagutøvelsen er slik bundet til fagutøveren selv, og er preget av dennes samlede personlige og faglige kompetanse. Det vil alltid være sider ved klinisk praksis som er uartikulert og ureflektert hos utøveren, og det er en utfordring å verbalisere kunnskap mest mulig slik at den kan drøftes og utvikles kollektivt. Det kan foregå mer enn fagutøvere kan gjøre rede for selv. Ved å utforske både hva fysioterapeuter faktisk gjør, og hvordan de reflekterer over og begrunner handlingsvalg, og forholdet mellom deres terapeutiske innspill og pasientens problemer kan erfaringskunnskap artikuleres slik at det kan reflekteres over og utdypes eller forkastes. Strategisk utvelgelse basert på anbefalinger fra kolleger eller pasienter, eller ved at fysioterapeuten har en erfaringsbakgrunn og/eller et teoretisk fokus som sannsynliggjør at hen skaper flere situasjoner i behandlingen som egner seg til å svare på problemstillingen (se f.eks. 6,9,10,13,15) kan derfor være spesielt nyttig.

Samobservasjon med utøvende fysioterapeut

Dersom målet er å utvikle bred kunnskap om samhandlingen, eller avklare hva som ligger bak aktørenes handlinger må samhandlingen utforskes fra flere sider. Samobservasjon med fysioterapeuten gir muligheter til å avklare hvilke observasjoner, refleksjoner eller opplevelser som danner grunnlaget for videre handlingsvalg (6,15). Eksempler er autonome reaksjoner, mikrobevegelser, den subjektive opplevelsen av flyt og brudd i samhandlingen og øvrig klinisk resonnering.

Å intervjue fysioterapeuten i etterkant av video-opptaket gir mulighet for fordypelse gjennom gjentatt observasjon (17), og dermed til å danne en formening om hvilke sekvenser som er viktige å utdype under samobservasjonen for å svare på problemstillingen (se f.eks. 6). Relevante spørsmål kan forberedes, og forskeren kan tenke igjennom hvordan egen fremtreden kan innvirke (6). Samobservasjon kort tid etter behandling sannsynliggjør at fysioterapeuten husker detaljer som mikrobevegelser, autonome reaksjoner, og endringer i spenning og pust som kan være bakgrunnen for handlingsvalg. Samobservasjon kan også gjennomføres umiddelbart etter opptak. Tapet av forberedelse kan gi en risiko for å gå glipp av relevante eller interessante aspekter (15).

Fysioterapeuten kan informeres om hva intervjuet vil være orientert mot for å øke sannsynligheten for relevante rikholdige data [1]. Dersom fokuset i studien endres på et senere tidspunkt bør slike føringer redegjøres for, og påvirkningene av datamaterialet drøftes.

Rammene for samobservasjon kan være at fysioterapeuten og/eller forskeren stopper filmen for å kommentere handlingen. Forskeren kan stoppe opptaket for å få utdypet aspekter ved samhandlingen som ikke kommer frem i opptaket og fysioterapeuten kan stoppe for å utdype hvordan hen tenkte, hva hen observerte, hvordan hen opplevde samhandlingen eller andre opplevelser og refleksjoner som er relevante. For å avgrense intervjuet kan det avklares tidsbegrensning på f.eks. 5 min per stopp (6,19), eller en kan velge ut relevante handlingssekvenser for samobservasjon (15). Intervjuet dokumenters ved lyd-opptak, og forskeren lager en innholdslogg med tidsanmerkninger for å holde oversikt. Å intervjue fysioterapeuten på denne måten gir mulighet for å få validert egen tolkning med fysioterapeutens, eller avklare eventuelle diskrepanser i tolkning, opplevelse og/eller refleksjoner.

Samobservasjon med pasienten

Dersom målet er å utvikle kunnskap om pasientens opplevelse eller forståelse av samhandlingen, kan samobservasjon også gjøres med pasienten (13). Samobservasjon med både fysioterapeut og pasient gir mulighet for ytterligere fordypelse av betydningen og nyanser av hendelsene (9,13) Det gir mulighet til å utforske samsvar eller evt mangel på samsvar mellom fysioterapeutens intensjoner med behandlingen og eventuelle opplevde effekter av den.

Samobservasjon med fagfelle

Samobservasjon med en kvalifisert fagfelle som ikke var til stede under observasjonen eller intervju, og som ser video-opptaket for første gang gir flere muligheter. Felles teoretisk referanseramme muliggjør validering på teoretisk grunnlag, og erfaring med den aktuelle tilnærmingen kan gi grunnlag for empirinær validitet (20). Utenforstående fagfelle kan belyse om temaet kan gi gjenklang i andre klinikeres erfaringer og slik bidra til kommunikativ validitet (20). Dersom observatørene har god kunnskap til aktuell teori kan det gi rikere og mer mettede beskrivelser og tolkninger, og til å utforske forståelsen av viktige handlinger (6). Dersom aktørene og/eller utenforstående observatør stopper opptaket for å utdype samme handlingssekvens uavhengig av hverandre og/eller har sammenfallende opplevelse av, eller refleksjoner om samhandlingen kan det argumenteres for intersubjektiv enighet mellom uavhengige observatører, hvilket kan styrke validiteten og evt. begrunne utvalget av handlingssekvenser til analyse (6, 16).  

For å sikre at intervjuet har en tydelig retning som henger sammen med analytisk fokus og problemstilling kan forskeren fremstille et tydelig avgrenset tema og/eller teoretisk ramme. Slik kan en legge til rette for at sekvenser som er av betydning for analytisk fokus kommenteres. En mulig ulempe med dette kan være at intervjuet blir førende. Slik kan en gå glipp av interessante funn som forskeren selv ikke har oppdaget. Motstridende og avvikende funn kan være av stor betydning og bidra til rikere analyser.  

Bevissthet rundt at utenforstående fagfelle vil ha mindre informasjon om kontekstuelle forhold av betydning for handlingen er viktig for å overholde sensitivitet til kontekst. Det er forskerens ansvar å ivareta og balansere disse forholdene. Et tydelig avgrenset fokus samtidig med et aktivt søkende blikk etter andre forhold som kan være av betydning er derfor viktig. Forskeren bør underveis være bevisst sitt ansvar til å overholde forpliktelse og nøyaktighet overfor problemstillingen og/eller analytisk fokus. Tidsavgrensning på fem minutter kan bidra til å holde diskusjonen empirinær og relevant (19).

Gruppeobservasjon

Samobservasjon med flere, på ett eller flere tidspunkt, gir mulighet for tverr- eller flerfaglig tilnærming: observatørene kan komme fra ulike fagfelt og slik utfordre og utfylle tolkninger (19). Gruppen kan observere opptaket sammen og alle kan stoppe det der de finner noe som er verdt å kommentere. Deltakerne kan dele observasjoner og forståelser, og se etter hendelser som skiller seg særlig ut, og/eller hendelser som viser regelmessigheter i praksis.

Å dele video-opptak av praksis har historisk vært viktige bidrag til å oppheve modellmonopol, og på kort tid videreutvikle fagfelt hvor samspill er avgjørende (19). Gjentatt intersubjektiv gransking gjennom tilbakespilling av videopptak åpner for kryssende perspektiver innenfor en kortere tidshorisont enn ellers (19). Videodokumentasjon kan muliggjøre studier av fenomener som teoretisk er blitt ugyldiggjort eller underkommunisert (19).

Subjektivitet

Forskeren bruker sin subjektivitet aktivt som et instrument for å utvikle kunnskap (18,20). Det stiller krav til å dokumentere hva som ligger til grunn for fortolkningene og rammebetingelsene for denne.

Samobservasjon som utgangspunkt for intervju av uavhengige fagfeller gir spesielle muligheter til å benytte seg av subjektivitet som ressurs. Når uavhengige fagfeller vurderer samme deler av samhandlingen som verdt å kommentere kan det handle om en faglig vurdering - altså bevisst, overveid refleksjon. Det kan også handle om implisitte prosesser som umiddelbare opplevelser og reaksjoner. Umiddelbare reaksjoner kan være uttrykk for erfaringskunnskap som når det dveles ved og verbaliseres kan bidra til å forstå karakteristiske trekk i feltet. Emosjonelle opplevelser og reaksjoner kan brukes som en rik kilde til data om sosial praksis, kulturell forståelse, diskursive ressurser, institusjonell logikk, politiske strukturer og agendaer i feltet som studeres (21). Når følelser konseptualiseres som interaksjonelle effekter heller enn intrapsykiske fenomen, kan de behandles som kilde til innsikt i sosiale prosesser heller enn forstyrrelser eller kilder til bias (21, 6). Når forskningspraksis anses som en felles konstruksjon av mening heller enn en passiv innsamling av data vil emosjonell respons være relevant for å belyse forskningsprosessen og feltet som studeres (21). Psykomotorisk fysioterapi innebærer i stor grad kommunikasjon på ikke-verbale og ikke-bevisste nivå. Følgelig er det spesielt relevant å anerkjenne og løfte frem slike prosesser i analyse av praksis. En underliggende antakelse i denne typen analyser er at kunnskap og handling er grunnleggende sosiale og situerte. Ekspertkunnskap og praksisutøvelse er dermed ikke noe som finnes i hodene til individene, men situert i samhandlingen mellom deltakerne i en spesifikk situasjon.

Analyse

Analysen kan være mer eller mindre teori- dreven og data-dreven forutsatt at det er tydelig hvilke antakelser som knyttes til de ulike fenomenene i undersøkelsen. Hvordan en teoretiserer om de sentrale elementene i undersøkelsen har betydning for undersøkelsen som helhet (22). Derfor er det en fordel å ta stilling til teori fra første stund. Så kan teori-valg og operasjonalisering endres underveis ved behov (22).

En mulighet er å basere tolkningen av data på en abduktiv tilnærming – en pendling mellom teori og data (18,6). Det krever at forskeren må være sensitiv til tendenser i datamaterialet, og samtidig knytte empirien til teoretiske perspektiver (18). Sensitiviserende konsepter kan fungere som det sentrale bindeleddet mellom empiri og teori og fungere som et verktøy som gir retningslinjer for hva det er viktig å se etter (18,6). Et annet eksempel er temasentrerte tilnærminger (13). Data med viktige fellestrekk grupperes sammen, og slik kan forskningsspørsmålet og svarene på det bli tydelig gjennom analysen (18). Analysen er en dynamisk prosess, men den skal likevel være strukturert og grundig og lede til begrunnede svar. Valgene skal gjøres rede for, også når det gjelder forholdene mellom vitenskapsteori, teori og metodologi.

Transkripsjon:

Transkripsjonen kan være mer eller mindre utfyllende avhengig av analytisk interesse, men bør presentere samhandlingen slik forskeren har forstått den. Siden fysioterapi innebærer kommunikasjon på flere kommunikative nivå samtidig innebærer det at kroppslige handlinger bør presenteres som meningsfylte handlinger slik de fremstår i konteksten. Verbal og non-verbal kommunikasjon bør ikke adskilles, men transkriberes i løpende tekst med verbal og nonverbal kommunikasjon sammenflettet i hverandre. Transkripsjonen innebærer derfor en tolkning, og er ikke en kontekstløs fremstilling.

Kvalitet i forskningsprosessen

Kvalitet i kvalitativ forskning handler om pålitelighet, det vil si hvorvidt en kritisk vurdering av prosjektet gir inntrykk av at forskningen er utført på en troverdig måte (18, 20). Sensitivitet til kontekst kan overholdes gjennom bevissthet om relevant litteratur, relevant tidligere empiri, en naturlig setting og ved at fysioterapeutens perspektiv tydeliggjøres. Forpliktelse og nøyaktighet kan overholdes ved forpliktelse overfor problemstillingen, gjennom å gå i dybden av temaet i analysen og grundige beskrivelse av metodologiske valg. Transparens og koherens overholdes gjennom godt håndverk i arbeidsprosessen— det vil si tydelighet i beskrivelser og argumenter, tydelighet i presentasjon av metode og av dataene, og tydelighet når det gjelder refleksivitet- hvordan forskeren påvirker gjennom egen rolle og forståelse. Innvirkning og viktighet er relatert til om forskningen har en nytteverdi (18).

Å bruke ulike innfallsvinkler til råmaterialet er en triangulering av data som kan øke validiteten (20). Tolkning kan valideres innenfor tre områder, der det første er overfor de personene som fortolkes (20). Samobservasjon med fysioterapeuten gir en mulighet til å validere forskerens fortolkning med fysioterapeutens. Samobservasjon med pasienten vil kunne ytterligere styrke kommunikativ validitet. Andre områder for kommunikativ validitet er overfor fagfeller, for eksempel gjennom samobservasjon med utenforstående fagfelle(r), samt om leserne av studien anser den som relevant, og om den vekker gjenklang ut fra deres erfaringer (20). Teoretisk validitet oppnås dersom teorien som brukes er egnet til å tolke materialet (20).

Samobservasjon som utgangspunkt for intervju gir en mulighet for triangulering på flere vis: ved bruk av flere metoder, flere forskere eller flere teorier. Triangulering av data kan gi en mangfoldig og dermed mer detaljert beskrivelse av fenomenet som studeres (20).

Kasuistikker

Kasuistikker er egnet til å studere bestemte fenomener i en spesifikk, naturlig kontekst. Det gir mulighet til rike beskrivelser av observasjon fra reelle praksissituasjoner, og egner seg derfor til å analysere betydningsfulle prosesser (23). De er egnet til å utvikle den typen kunnskap som er nødvendig for å avansere fra regel-basert nybegynner til klinisk ekspert, og egner seg derfor til dybdeanalyser (23). Kasuistikker er egnet til å presentere det kompliserte og mangefasetterte, og er derfor er egnet for fremstilling av samhandlingsprosesser fra praksis (23). Kasuistikker kan bidra til vitenskapelig utvikling ved at den kan brukes som et eksempel og inngå i en kollektiv akkumulering av kunnskap i feltet (23).

En slik tilnærming stiller krav til å redegjøre for kontekstuelle forhold slik at det er mulig å forstå hvilken betydning kasuset har i en sammenheng utover seg selv, og den må ha tilstrekkelig informasjonsstyrke (23). Samhandlingen må forståes som en situert sosial situasjon, og bakgrunnen for denne og forholdet mellom alle aktører må gjøres rede for. En utfordring med videodokumentasjon er risikoen for å innta en betrakterposisjon i motsetning til en opplevelsesorientert posisjon (24). Å gjøre grundig rede for kontekstuelle forhold er derfor avgjørende. 

Avslutning

Videoobservasjon som utgangspunkt for intervju og kvalitativ analyse gir mulighet til å undersøke sider ved praksis slik den faktisk utspiller seg. Video-dokumentasjon av praksis kan tydeliggjøre mangfoldet i fagutøvelse, og brukes til å utforske funksjoner av dette og knytte det til teori. Slik kan en tette kunnskapshull og videreutvikle og kvalitetssikre praksis. Video-dokumentasjon gir mulighet til gjentatt observasjon og etterprøvbarhet, og kan derfor bidra til rask fagutvikling, slik det tidligere har gjort i nærliggende fagfelt (17). 

Referanser

1. Thornquist E, Gretland A. Kropp, samtale og deltakelse. Del II: En nærstudie. Fysioterapeuten, 2003; (9), 15-20.

2. Steinsvik K. Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep [Doktoravhandling]. Stockholm: Kungliga Tekniska Högskolan; 2003.

3. Thornquist E. Conceiving function: An investigation of the epistemological

preconditions, conceptualizations and methodologies in physiotherapy

[Doktoravhandling], Oslo: Universitet i Oslo; 1998.

4. Øien AM. Change and Communication. Long-term Norwegian Psychomotor Physiotherapy Treatment for Patients with Chronic Muscle Pain [Doktoravhandling] Bergen. Universitetet i Bergen; 2010. Doi: http://dx.doi.org/10.1080/14038190601152115

5. Boge-Olsnes C, Risør MB, Øberg GK. Exploring the potential of a standardized test in physiotherapy: making emotion, embodiment and therapeutic alliance count for women with chronic pelvic pain. Frontiers in psychology, 2023; 14, p.1166496. Doi: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.1166496

6. Norrøne M, Gretland A. Hvordan Norsk psykomotorisk fysioterapi kan fremme selv- og relasjonell utvikling: En kvalitativ studie. Fysioterapeuten: 2024, Volum (2):

7. Teigen I, Ekeli BV, Sviland R. «Bruk intuisjonen og fantasien»: Ein analyse av kropps- og kunnskapssynet i Aadel Bülow-Hansen si fagutøving og norsk psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten, 2020, 87(3), 22-27. Tilgjengelig fra: https://hdl.handle.net/11250/2724961

8. Lygren, Natalie Sanchez. I klinikken en nærstudie av en praksissituasjon. [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2013.

9. Hansen IE. Slitenhetssyndrom i lys av en psykomotorisk undersøkelse [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2016.

10. Karlsen SB. Det viktigste vi gjør nå, i gåseøyne, er massasjen»- Psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med å støtte ungdom i å utforske og sette ord på kroppslige erfaringer i behandling. [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2021.

11. Westgaard H. Fortelling i et klinisk møte. En interaksjonistisk studie. [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2020

12. Sørheim KF. Virkelighetene vi lever i- en diskursanalyse av psykomotoriske førstegangsundersøkelser. [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2022

13. Jensen TM. Å snakke om eller fra kroppen – En psykomotorisk undersøkelse av langvarige bekkensmerter. [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2023.

14. Liereng OJ. Fortolkning av kroppslige væremåter: en kasusbeskrivelse i psykomotorisk fysioterapi [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2023

15. Stulen K. Å bli mer forankret i seg selv. En studie om væremåter og handlingsmuligheter i psykomotorisk fysioterapi [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2023.

16. Norrøne M. Å gi seg selv mer tyngde. En kasusbeskrivelse av hvordan Psykomotorisk fysioterapi kan fremme utvikling av selvet [Masteroppgave] Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2020.

17. Bråten S. Videoanalyser av spedbarnet i samspill bidrar til å oppheve et modellmonopol, I Holter H, Kalleberg E. Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget; 1996: s.166

18. Thagaard T. Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitative metoder. Bergen: Fagbokforlaget; 2018

19. Jordan B, Henderson A. Interaction Analysis: Foundations and Practice. The Journal og the Learning Sciences, 1995. 4 (1): s. 39-103. Doi: http://dx.doi.org/10.1207/s15327809jls0401_2

20. Fangen K. Deltagende observasjon. Bergen: Vigmostad & Bjørke; 2004.

21. Bitsch A. The micro-politics of emotions in legal space: an autoetnography about sexual violence and displacement in Norway. Gend.Place.Cult. 2018. 25(10): s. 1514-1532. https://doi.org/10.1080/0966369x.2018.1442817

22. Johannessen LEF, Rafoss TW, Rasmussen EB. Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Oslo: universitetsforlaget; 2018

23. Flyvjebjerg B. Five Misunderstandings About Case-study Research. Qualitative Inquiry, 2006. 12(2): s. 219-245. https://doi.org/10.1177/1077800405284363

24. Engelsrud, G. Kjærlighet og bevegelse. Fragmenter til en forståelse av fysioterapeutisk praksis [Doktoravhandling], Oslo: Seksjon for helsetjenesteforskning; 1990.

Sluttnote:  

[1]  Dersom fokuset i studien endres på et senere tidspunkt bør slike føringer redegjøres for, og påvirkningene av datamaterialet reflekteres over og diskuteres.

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.