Faggruppen for mensendieckfysioterapi er historie

Forbundsstyret anbefalte Landsmøtet å støtte forslaget fra NFFs faggruppe for mensendieckfysioterapi, noe Landsmøtet altså gjorde.

Utfordringene knyttet til rekruttering, oppsto i forbindelse med at utdannelsen i  mensendieckfysioterapi ble nedlagt som egen linje på OsloMet i 2020.  

I sakens dokumenter heter det også at faggruppas styre har fungert underbemannet de siste tre årene på grunn av manglende varamedlemmer, og at enkelte verv som kasserer, valgkomité og kursansvarlig i perioder ikke har vært besatt. I samme periode har antallet faggruppemedlemmer gradvis minket.

Følelsesmessig krevende

Faggruppeleder Eva Tumidajewicz legger ikke skjul på at avvikling var en tung beslutning å ta.

– Det har vært følelsesmessig krevende. Da jeg stod på talerstolen og fremla forslaget for Landsmøtet, var det med skjelvende stemme og tårene tett på. Det føltes feil å be om et vedtak jeg egentlig ikke ønsket. Jeg har også kjent på at vi kanskje burde ha løftet saken mer offentlig tidligere. Intensjonen var der, men kapasiteten strakk rett og slett ikke til. Vi har i lengre tid manglet et fulltallig styre, noe som har ført til økt arbeidsmengden på de få som var igjen, sier Tumidajewicz.

Stor arbeidsbelastning

Tumidajewicz mener at vanskelighetene med å rekruttere nye medlemmer er sammensatt, men at en viktig faktor er at styrearbeidet i stor grad er basert på frivillig innsats.

– Selv om NFFs sekretariat hjelper oss i enkelte situasjoner, er det i praksis faggruppene som driver seg selv, finansiert av medlemmenes kontingent. Vi får et mindre styrehonorar, men utover det er alt dugnadsbasert. Det gjør det vanskelig å rekruttere nye styremedlemmer, sier hun.

Integrert i identiteten

Hun peker også på at utviklingen innen fysioterapiprofesjonen kan ha gjort rekrutteringen vanskelig. Mensendieckutdanningen var tidligere en grunnutdanning som ga autorisasjon som fysioterapeut, med instruktørkompetanse i tillegg. 

– Men siden alle mensendieckere er fysioterapeuter, går mange videre til å spesialisere seg innen andre områder, som nevrologi eller kvinnehelse. Mange av våre medlemmer har derfor naturlig engasjert seg andre steder. Og det er egentlig positivt. Kanskje det betyr at mensendieck i dag er så integrert i fysioterapiidentiteten vår at behovet for en egen faggruppe er mindre enn før, sier hun.

Prosjekter skal fullføres

Hun forteller at styret har vedtatt at faggruppens midler skal brukes på å fullføre faggruppens egne prosjekter. Årsmøtet godkjente fem prosjekter, hvor tre allerede er gjennomført. De to siste handler om å dokumentere og tilgjengeliggjøre mensendieck-instruksjon i gruppesammenheng. Planen er å filme gruppetrening og gjøre dette tilgjengelig digitalt, sammen med historisk dokumentasjon.

– Vi planla også en kursrekke gjennom NFF for noen år tilbake, som dessverre aldri ble gjennomført på grunn av for få påmeldte. Dersom noen ønsker å ta dette videre, er det bare å ta kontakt. Vi har i tillegg en plan om å delta i en podkast i regi av Fysioterapeuten. Det krever noe planlegging, men vi håper å få det til, sier  Tumidajewicz.

Honnør til styremedlemmene

– Jeg vil benytte anledningen til å gi honnør til Martina Kaufmann, som jeg har delt ledervervet med – uten henne hadde vi aldri stått i dette så lenge. Jeg vil også takke Margit Taxerås, som midlertidig har vært ute i mammapermisjon, og alle tidligere styremedlemmer. Alt arbeid har vært gjort frivillig, uten frikjøp, avslutter hun.

Fra 2019 ble Mensendieck-utdanningen ved OsloMet integrert i den ordinære bachelorutdanningen i fysioterapi.