Fra fysioterapeuter til forleggere

Vi har avtalt å møtes på Nasjonalbiblioteket. Passende nok. De to travle forretningspartnerne er på en snarvisitt i storbyen for å arrangere en matfestival i samarbeid med Framtiden i våre hender. Og i den anledning har de satt av tid til å ta en prat med Fysioterapeuten.

Vi lurer på mye når det kommer til reisen de to har vært igjennom. Blant annet på hva som får to unge fysioterapeuter til å tenke helt annerledes på mulighetene for å bygge en karriere. Til å velge en arbeidshverdag fri for praktisk fagutøvelse. Hvor kliniske funksjonstester, veiledning og manuelle grep byttes ut med tekst, språk, korrekturlesing, kommunikasjon og administrasjon?

Tenker fysioterapeuter generelt for snevert på egne kvalifikasjoner og kunnskapsnivå?

Anders Aasen Berget, den ene halvparten av duoen Aasen Berget & Krohn-Hansen, har fått en hektisk start på dagen, og kommer direkte fra et forsinket fly fra Sola Lufthavn. Kompanjongen, Lennart Krohn-Hansen, har allerede rukket å drikke opp kaffen sin, og er i gang med å skissere hverdagen som forlegger – som i hans tilfelle også innebærer en dose gårdsarbeid. Han har nettopp kjøpt en gård sammen med kjæresten i idylliske i Vang i Valdres.

– Det må sies at det er samboeren som driver selve gårdsarbeidet. Jeg er i full jobb som forlegger, og sitter det meste av dagen på kontoret. Men visjonen, og tanken om å kunne være mer selvforsynt og produsere produkter av god kvalitet, den deler vi, forteller han ivrig.

Aasen Berget tar plass ved bordet, også han får seg en kaffekopp. De to forleggerne, som til vanlig arbeider fra hver sin kant av landet, forteller at de gleder seg til helgens begivenheter. Og at de er spente på å skulle stå som arrangører for et stort arrangerement.

– Det er et ukjent terreng for oss dette her, men også noe vi ønsker å drive mer med i forlaget fremover. Vi vil gjerne bidra til å skape flere formidlingsarenaer og treffpunkter, hvor forfattere og publikum kan møtes for å drøfte temaer som tas opp i bøkene vi gir ut. Mat- og matvaner er et hett samtaleemne om dagen, og gjennom helgen skal vi belyse flere helse- og miljøaspekter, forteller Aasen Berget.

Ingen ren «suksess-historie»

Det var også denne trangen til å skape noe nytt, og bevege seg inn på ukjent terreng, som lå til grunn for at de to fysioterapeutene i 2013 valgte å stifte Frisk Forlag. Firmaet deres, som i 2021 hadde et årsresultat på hele 8.3 millioner kroner, har etablert seg blant landets ti største forlag. De to fagkollegaene har også gjort suksess som forfattere av fagbøker om trening og egenbehandling, og står bak bøkene «Slyngetrening», «Frisk rygg» og «Frisk nakke». Alle utgis nå på deres eget forlag hvor de omtales som «bestselgere». Graviditet og svimmelhet er også blant temaene de har skrevet bok om.

– Reisen vi har vært gjennom, fra fysioterapeuter til forleggere, fremstår kanskje som en ren suksess-historie, sett fra utsiden. Som om alt har kommet lett og naturlig til oss, sier Krohn-Hansen.

Han ser bort på kompanjongen, som trekker lurt på smilebåndet. Og man aner at det nok ikke helt har vært tilfellet her.

– Vi har møtt på noen «humper i veien». Etter å ha fått napp på den første boka vår hos et lite forlag i Oslo, og fått god respons på denne, gikk forlaget plutselig konkurs. Det fikk selvfølgelig konsekvenser for oss som forfattere, som ikke fikk utbetalt «royalties», avslører Aasen Berget.

Og legger til:

– Omstendighetene lå heldigvis til rette for at det likevel skulle gå fint med boka vår, men man kan kanskje si at vi så et forbedringspotensial i forleggerbransjen.

Likevel mener han at utfordringer er en del av prosessen.

– Man kommer ikke utenom litt motstand i prosessen med å skifte bransje. Å satse på egen karriere er forbundet med en viss risiko. Heldigvis har vi aldri støtt på noen uløselige hindringer, verken praktiske eller økonomiske, forteller han.

Søkte en arena for å skape

Vi spoler litt bakover. For historien om de to kompanjongene starter egentlig lenge før de kan ta steget inn i forleggerbransjen. Før «forfatter» er en tittel de kan føre opp på CV-en. Og en praktisk fagutøvelse legges på hylla (for godt), til fordel for fasinasjonen for alt som kan skapes mellom to permer.

Fellesskapet oppsto i en tid hvor anatomi og bevegelseslære fremdeles sto på timeplanen for de to studentene. En tid preget av stor entusiasme og høye ambisjoner. Og noen tilfeldigheter.

– Jeg ville egentlig bli tannlege, men manglet kjemi. Og ingeniørfaget, som jeg også var innom tanken på, virket for tørt. Valget falt derfor litt tilfeldig på fysioterapeututdannelsen. Men jeg synes faget var veldig spennende da jeg først kom i gang, forteller Aasen Berget.

Krohn-Hansen var noe mer målrettet i valget av studie-retning, og tenkte at fysioterapeututdannelsen traff godt på flere av hans interesseområder.

– Fysioterapi fremsto helsefaglig, men uten å være for «medisinsk». Utdannelsen ble derfor et naturlig valg for å kunne jobbe med helse, livsstil og idrett. I tillegg var det et yrke hvor man fikk jobbe med mennesker, forklarer han.

Selv om de to studentene gikk på ulike klassetrinn, skulle deres veier komme til å krysses på grunn av deres felles engasjement.

– Lennart gikk på kullet over mitt, og vi involverte oss begge i oppstarten av et idrettslag på høyskolen. På hver vår kant så vi et behov, mangelen på et idrettstilbud og et fellesskap for alle studentene. Og vi engasjerte oss begge i å få til endringer på systemnivå, forteller Aasen Berget.

Det å se at det var mulig å skape noe, ut fra ingenting, ga mersmak for to studenter som bar på hver sin gründerspire.

– Etter hvert ble vi en gjeng med likesinnede som alle jobbet mot et felles mål. Det var kanskje ikke den største oppnåelsen, men vi fikk til noe! Vi lærte allerede da at det var mulig å skape noe på eget initiativ, forteller Krohn-Hansen.

Ville stå på egne ben

De fikk nære den gryende gründerspiren på egenhånd først, hver med sitt eget prosjekt. Aasen Berget brukte mye tid på biblioteket hvor han søkte inspirasjon fra bøkenes verden.

– Vi som var studenter på denne tiden var preget av et nokså dystert syn på fremtidsutsiktene til den nyutdannede fysioterapeuten. I Fysioterapeuten (tidsskriftet journ.anm) fantes det kanskje i snitt tre stillingsutlysninger. Arbeidsmarkedet var veldig presset, og jeg forsto tidlig at jeg kanskje ble nødt til å tenke litt annerledes for å sikre meg en jobb. At det kanskje ikke fantes noe å gå til når jeg var ferdig med utdannelsen, forteller han.

– Jeg forsto at ingenting kom gratis. At ingenting skjedde om jeg ikke gjorde noe selv.

Aasen Berget snakker rolig, uten tegn til bitterhet i stemmen. Han tar en slurk av kaffen, og fortsetter:

– På biblioteket hadde jeg tilgang på mengder med litteratur, og jeg leste mye sakprosa. Jeg er nysgjerrig av natur, og satte pris på å kunne fordype meg i fysioterapifaget, men også i teori som ikke var en opplagt del av studiet, som markedsføring og reklame. Jeg tror jeg søkte til litteraturen som en slags forberedelse, slik at jeg kunne brette opp ermene og ta fatt på nye og annerledes utfordringer i arbeidsmarkedet. Bøkene ble en kilde til inspirasjon. Og ny kunnskap motiverte meg til å tenke nytt. Tanken min var hele tiden: «Hva kan jeg skape selv?».

Han tok også aktive steg for å ta grep om egen fremtid, og etablerte seg tidlig som en innovatør innen fysioterapifaget.

– Fra midlene jeg vant i en konkurranse i regi av Høgskolen, utviklet jeg ideen til en stol med justerbar rygg som jeg fikk patent på. Stolen var min første egne idé, og selv om det ikke skjedde noen videre kommersiell utvikling i akkurat det prosjektet, ble det et første steg ut i det å skape noe eget, forteller han.

Krohn-Hansen gikk også med en tilsvarende tanke om å selv skulle ta ansvar og forme sine egne fremtidsutsikter.

– Hvordan skal jeg klare å stå på egne ben? Dette var nok et helt grunnleggende spørsmål som jeg stilte meg selv allerede under studietiden.

En motvekt til den «tunge» klinikken

Selve fysioterapifaget opplevde de begge som veldig interessant.

– Alle fag har vel egentlig noe spennende ved seg0 om man tillater seg å dyp-dykke. Selv ingeniørfaget har jeg forstått i ettertid, sier Aasen Berget.

Og legger til:

– Når det er sagt, er fysioterapifaget kanskje spesielt innholdsrikt, og menneskene som studerer fysioterapi er flinke, engasjerte og inspirerende.

– Men det var likevel noe som manglet?

De trekker begge litt på svaret. Og forteller så om turnusperioder innen fagområder de selv beskriver som «litt tunge». Aasen Berget på slagenheten og Krohn- Hansen på en lunge-poliklinikk på sykehuset.

– Da jeg kom ut i praksis husker at jeg synes faget var enormt bredt, og mye mer innholdsrikt enn det jeg hadde sett for meg på forhånd. Likevel opplevde jeg kanskje at det å tenke annerledes og «utenfor boksen» ikke akkurat var noe som ble oppmuntret. Jeg opplevde å bli applaudert om jeg på eget initiativ satte i gang tiltak som kunne bidra til å utvikle praksis og fagutøvelsen, men rammene var jo begrenset, forteller Krohn-Hansen.

Da han søkte jobb etter turnus, falt valget på innovasjon.

– Jeg fikk jobb i en gründerbedrift som arbeidet med helsefremming på arbeidsplassen. Å ha mulighet til å komme med nye tanker, anledning til å utvikle ideer videre og skape reelle endringer, var noe jeg opplevde som veldig interessant, forteller han.

Aasen Berget på sin side, forteller at han kjente behovet for en motvekt til de tunge kliniske problemstillingene han hadde møtt i hverdagen som fysioterapeut på slagenheten, noe som motiverte han til å opprette sitt første foretak.

– På slagenheten fikk jeg innsikt i hvor spennende nevrologi kan være. Samtidig er dette et tungt fagområde. Etter hvert fikk jeg meg jobb på et treningssenter, et sted jeg opplevde mer preget av et helsefremmende fokus, og denne jobben ga meg energi. Det ble en motvekt til det kliniske arbeidet som fysioterapeut. Det var innenfor denne bransjen at jeg etter hvert opprettet et eget firma som solgte tredemøller til bedrifter, forteller han.

Mye ubrukt potensial

Begge kjente på en mangel på handlingsrom i yrkesutøvelsen som fysioterapeut. De er imidlertid tydelige på at begrensningene ikke kan kobles til fysioterapeutens tilgang på ressurser og kompetanse.

– Mitt inntrykk er at det finnes utrolig mange engasjerte, ressurssterke og smarte mennesker som studerer fysioterapi, og som blir til engasjerte og kompetente fagfolk. Men så er det noe som “stopper litt opp” i møtet med den kliniske hverdagen. At ikke det store potensialet som ligger i denne faggruppen skal kunne brukes til mer, har jeg vanskelig for å tro. Kompetansen er relevant innen så mange områder av samfunnet, ut over det rent opplagte. Jeg er sikker på at her finnes det store områder med «upløyd mark», sier Krohn-Hansen.

– Men det er jo nesten 20 år siden jeg har vært en del av fagfeltet, og jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om hvordan det oppleves i dag. Jeg forholder meg til min egen historie, sier han. En annen faktor med betydning for fysioterapeutens utfoldelse som fagperson, mener han er økt forekomst av konkurrerende yrkesgrupper.

– Da jeg var student dukket personlig trener-utdannelsene opp, og mange ble utdannet på kort tid på et område som fysioterapeuter hadde brukt lang tid på å bli gode på. Naprapater var en annen yrkesgruppe som tok eierskap innenfor det samme markedet. Det var trist å se de mange fysioterapeutene som ble stående uten jobb, og ble tvunget til å konkurrere med andre faggrupper, på tross av en solid faglig bakgrunn og kompetanse, forteller Krohn-Hansen.

Han mener viktig kompetanse mangler for å forberede fysioterapeuten for møtet med et tøft arbeidsmarked etter utdannelsen:

– Vi lærte aldri hvordan vi skulle fremme oss som yrkesgruppe. Betydningen av å være bevisst på egen kompetanse, og bruke den til å hevde oss, sier han.

Fysioterapeuten: en opplagt forfatter?

Det er tydelig at forleggerne har høye tanker om fysioterapeutens kunnskap og kompetanseområde. Bør det ubrukte potensialet som fremheves, også komme til uttrykk gjennom skriftlig formidling? Mener de at fysioterapeuter som yrkesgruppe også er opplagte forfattere – i kraft av sin profesjon?

– Vi har noen fysioterapeuter blant forfatterne i vårt forlag. Det som kjennetegner mye av litteraturen fra fysioterapeuter er orienteringen rundt en biopsykososial forståelse av sykdom og helse. Fysioterapeuter formidler sin kunnskap ut fra et helhetlig perspektiv, forteller Aasen Berget.

Krohn-Hansen legger til at det også finnes bøker som omhandler mer spesifikke tema relatert til trening eller egenbehandling.

– Vi har blant annet en bok som handler om klatring. Budskapet som formidles spenner fra en bred tilgang til helse, og til de helt spissede temaene, forteller han.

De mener begge at fysioterapeutens kunnskap vekker en generell interesse blant et bredt publikum.

– Fysioterapeutens kunnskap er relevant. Blant yrkesgruppen finnes informasjon som er interessant for mange «der ute», og det er begrenset hvor mye informasjon man kan ta til seg som pasient gjennom en behandlingstime på førtifem minutter, forklarer Krohn-Hansen.

Ifølge han kan det være en fordel for mange å ha tilgang på fysioterapeutens kunnskap i bokform.

– En bok som omhandler en bestemt klinisk problemstilling vil kunne gi tilgang på grundig og utfyllende informasjon, som kan leses av enhver med interesse, i rolige omgivelser og til passende tid. Mange trenger de samme svarene, men det tar tid å skulle formidle en-til-en, sier han.

Han får støtte av sin kollega, som understreker:

– De problemstillingene en fysioterapeut møter på, er gjeldende og aktuelle for et stort antall mennesker.

Det var de samme tankene som satte gang deres eget første forfattersamarbeid.

– Vi fikk vår første bokidé under et helgearrangement da vi var aktive i Unge Fysioterapeuters Fellesskap. Arrangementet hadde tema nyskapning innen fysioterapi. Da kunne ikke vi, som var arrangører for «eventet», være noe dårlig forbilde. På søndagen, i taxien på vei til flyplassen, spurte vi hverandre: Hva er det vanlige folk har behov for å vite noe om, som vi allerede har kunnskap om? Og dermed oppsto ideen til boka «Slyngetrening». Vi tenkte at det var gode øvelser som ikke fantes noe annet sted, forteller Aasen Berget.

Ifølge han var det på dette tidspunktet slett ikke opplagt at nettopp de to skulle kaste seg ut i en forfatterkarriere.

– Ingen av oss kunne skrive. Vi satset på illustrasjoner og bilder, forteller han.

Og på denne taxituren staket de to fysioterapeutene seg ut en ny kurs. Selv om de forteller at de i dag fremdeles kjenner på en identitet som fysioterapeuter, tror ingen av dem at de kommer til å vende tilbake til klinikken – i hvert fall ikke med det første.

– For å være helt ærlig har jeg blitt litt faglig «rusten», og trives enn så lenge veldig godt som forlegger, sier Aasen Berget.

Selv om de alltid har søkt utfordringer, og nå trives godt med en annerledes hverdag, har begge kjent på det de refererer til som den «innebygde fysioterapeut-stemmen».

– Som forfatter hadde jeg hele tiden en forestilling om at «dette kan noen andre bedre enn meg». En klassisk «fysioterapeut-tanke», spør du meg, forteller Krohn-Hansen.

Han lener seg tilbake i stolen, og fortsetter:

– Samtidig visste jeg hva jeg kunne, og hadde tillit til at jeg som fagperson kunne uttale meg om disse temaene, og at ikke noe av det jeg formidlet kunne være til skade for andre.

De forteller at de aldri har vært redde for å oppsøke fagkompetanse, og møtte stor åpenhet blant andre fagfolk. Nysgjerrighet er en egenskap de trekker frem som viktig for enhver som ønsker å forsøke seg som fagforfatter.

– Jeg vil nesten si at det er et krav for å lykkes. Sammen med evnen til å kaste de begrensningene man tror man har. Det som er mest begrensende er heller tanken om egen utilstrekkelighet, sier Krohn Hansen.

– Hva mer kreves for å gjøre et retningsskifte i egen karriere, slik som dere har gjort?

– Jeg vet ikke om det kan kalles et krav, men det har vært utrolig godt å være to om det. Selv om vi langt fra alltid er enige, har vi like tanker om mye, forteller Krohn-Hansen.

Aasen Berget på sin side trekker frem at man bør være innstilt på at det å skifte karrierevei er en gradvis prosess:

– Det er mye man kan få gjort etter ordinær arbeidstid. I en periode er det kanskje det som kreves, at man jobber med endring, som et slags sideprosjekt.

Etterlyser en tydelig fysioterapeut-figur

– Det er viktig å få frem at det finnes mye styrke i å tittelen fysioterapeut, sier Krohn Hansen.

Han tror tittelen kan gjøre det lettere å nå ut til folk.

– Sammenlignet med mange andre som hever stemmen, har fysioterapeuten solid fagbakgrunn og er i stand til å skille mellom sant og usant. Det er en viktig styrke, hevder han.

Også Aasen Berget mener fysioterapeuten med rette kan ta større plass blant formidlerne innen helseområdet.

– Fysioterapeuter hviler så trygt i det biopsykososiale menneskesynet, og har en tydelig vitenskapelig tilgang til fag. Et råd er å være tydelig på hvem du formidler til. Som forfattere har vi alltid vært tydelig på at innholdet i bøkene ikke var ment for fagfolk, men for «vanlige folk».

De to forleggerne etterlyser derfor en tydelig fysioterapeut-profil som kan ta sin plass blant formidlerne.

– Det mangler faktisk noen i denne rollen. Posisjonen står åpen, spesielt på Instagram. Den vi ser tilsvarende av blant både psykologer og leger. Og her er det rom for flere enn én fysioterapeut i rekka! Sier Aasen Berget.

Å gå etter karrieredrømmene sine er noe de vil oppmuntre enhver fysioterapeut til, uavhengig av hvordan drømmen måtte se ut. Og lurer man på hvor man skal starte kan det, ifølge dem, være lurt å starte med å søke sammen med likesinnede.

– Start med å samle en gjeng med folk. Hent inspirasjon fra andre, og ikke vær redd for å spørre folk som sitter på den kompetansen og den kunnskapen du selv søker. Det er mulig å utrette så mye når man legger til side egne begrensinger og – ikke minst – man får det veldig gøy i prosessen, sier Krohn-Hansen.