Norsk forskning minst sitert i Skandinavia

Det viser årets Forskningsbarometer, som ble presentert under en konferanse på Universitetet i Oslo i forrige uke, skriver Morgenbladet i papirutgaven for 9. – 15. mai.

Barometret er en gjennomgang av status for norsk forskning og innovasjon, sammenliknet med Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Østerrike. Særlig er det klasseforskjell mellom Norge og Danmark: Dansk forskning siteres 20 prosent mer enn norsk, og på samtlige fagområder har danskene minst én institusjon blant de som siteres mest i Norden. Norge har ingen.

- Om man ikke publiserer siterbar forskning, som oppfattes som relevant for det internasjonale forskningsmiljøet, er det åpenbart en stor utfordring, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Morgenbladet etter sin tale på konferansen.

I sin tale brukte Isaksen god tid på å snakke om strukturreformen han har varslet for norsk akademia.

- Vi skal sette tydelige krav til kvalitet og forskning, til robusthet i fagmiljøene og kostnadseffektivitet. Uten å forhåndskonkludere, vil det føre til at vi får færre institusjoner, sa han.

For tidlig

I Danmark forsøker forskerne Kaare Aagaard og Jesper Schneider ved dansk Center for Forskningsanalyse ved Aarhus Universitet å finne årsakene til at dansk forskning er i verdensklasse. I følge Aagaard er det ikke så lett å si nøyaktig hva som er den danske suksessformelen, men at det legges for stor vekt på strukturendringer som forklaring.

- Vi har opponert mot at det i dansk og nordisk forskningsdebatt har vært en tendens til å sette likhetstegn mellom de store reformene Danmark har gjennomført siden årtusenskiftet, og forbedringene i forskningen, sier han på telefon til Morgenbladet.

Siden 2007 har danske universiteter fusjonert i stor skala, og rektorvalget er fjernet til fordel for ansettelse av et styre.

- Det er for tidlig å si hvilken effekt disse reformene har hatt på forskningskvaliteten. De har møtt skarp kritikk, og har på kort sikt kostet mye, sier han.

Torbjørn Røe Isaksen sier han ikke kjenner den danske forskningspolitikken inngående, men én ting har han merket seg:

- Det som kjennetegner både Danmark, Sverige og Finland, er at de har hatt en tydelig politikk for og tatt grep for konsentrasjon av ressursene. Det har vi åpenbart ikke gjort i samme grad, sier statsråden.