Det er 1.mai. Fridag! Vet du hvorfor?
De fleste av oss har fri. Noen går i 1.maitog, andre luker i hagen. Noen sover lenge etter fest dagen i forveien. Er du ute på tur, er du heller ikke alene. Men hvorfor har vi fri? Hva er det egentlig som blir markert?
1.mai, også kjent som arbeidernes internasjonale kampdag, eller arbeidernes dag, har lang historie. Dagen ble først markert i 1890 etter et vedtak på en
internasjonal arbeiderkongress i Paris året før. Fire år tidligere, 4. mai 1886,
skjøt og drepte politiet fire demonstranter under en generalstreik i
Chicago. Her streiket man for innføring av åtte timers arbeidsdag. Streiken
hadde begynt 1. mai.
Den første 1. mai-feiringen i Norge ble gjennomført i 1890.
Åttetimersdag
Kravet om åtte timers arbeidsdag var lenge den viktigste
kampsaken for arbeiderbevegelsen. Kravet ble markert med slagord som «8 timer
arbejde, 8 timer frihed, 8 timer hvile».
Åttetimersdag ble innlemmet i det
norske lovverket i 1919.
Helt fra begynnelsen har 1. mai vært både en festdag og en
kampdag, og den skal symbolisere arbeiderbevegelsens styrke og enhet. I
perioder har dagen hatt størst betydning som kampdag, mens i andre perioder har
festens eller dagens symbolske betydning vært det viktigste.
Flaggdag og offentlig høytidsdag
Feiringen har lange tradisjoner, og har vært en viktig del
av arbeiderbevegelsens historie og kamp for bedre arbeidsvilkår og rettigheter.
Under 2.verdenskrig ble dagen omgjort til «arbeidets dag» i Norge,
etter bestemmelser fra Quisling-styret. Dette opphørte ved krigens slutt.
Fra 1935 har dagen vært offisiell flaggdag her til lands. I 1947 ble 1.mai lovfestet som
offentlig høytidsdag.
Artikkelen er skrevet med hjelp av kunstig intelligens, nærmere
bestemt Microsoft Copilot. Innholdet er sjekket av redaksjonen
i Fysioterapeuten.
Kilder: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og Digitalt museum.
