– Ikke belast sykehusene for rehabiliteringsopphold

Bakgrunnen for besøket var regjeringens initiativ «En friskere befolkning», presentert av Vestre i den årlige helsetalen holdt tidligere denne måneden.

«En friskere befolkning» handler blant annet om å øke samarbeidet i skjæringspunktet mellom arbeid og helse. Målet er å redusere sykefraværet, og sørge for at færre faller ut av arbeidslivet. 

– Vi håper denne turen til Hernes vil vise dere hvordan man i praksis får til det dere nå skal i gang med som satsing på politisk nivå, sa direktør ved Hernes Institutt, Ole Jo Kristoffersen, da han ønsket statsrådene velkommen.

–  Vi har samarbeidet på tvers av samfunnssektorer og etater lenge, og har stor tror på at dette kan bidra til å få ned sykefraværet i Norge, sa han.

Samhandling er nøkkelen

Kristoffersen har sine ord i behold. 

Hvert år har Hernes Institutt et belegg på ca. 320 pasienter. Behandlingsresultatene fra 2024 viser at 55 prosent av dem som gjennomførte et opphold ikke lenger mottar ytelser fra NAV ett år etter.

Det er flere rehabiliteringsinstitusjoner som driver med arbeidsrettet rehabilitering i Norge. Sammen med Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland, er Hernes Institutt ett av to spesialisthelsetjenestetilbud som kun driver med arbeidsrettet rehabilitering.

– De som kommer hit har sammensatte arbeids- og helserelaterte plager, og trenger mye hjelp for å komme seg på beina igjen, sa Kristoffersen.

Korte ventelister

De fleste av pasientene har utdanning på videregåendenivå eller lavere, tilhører «sliteryrkene», og har i gjennomsnitt et 16 måneder langt sykefravær bak seg.

– I de siste årene har vi også hatt en sterk økning av unge under 30 år. Vår store kunnskap er hvordan de ulike samfunnsaktørene må samhandle for å få pasientene ut i arbeid eller utdanning, sa han.

Dette til tross: På få år er henvisningen til Hernes Institutt blitt halvert.

– Ventelistene våre er egentlig det samme som sykefraværsstatistikken til NAV. Den skulle tilsi at vi hadde lange ventelister, men det har vi ikke. Det betyr at ikke alle får den hjelpen de trenger fordi systemet ikke utnyttes maksimalt, sa Kristoffersen.

Sykehusene sparer penger

Et pasientopphold i Hernes faktureres over budsjettet til det lokale sykehuset der pasienten kommer fra. I fjor hentet Sykehuset Innlandet inn 70 millioner kroner gjennom avregning mot private avtaleparter.

– Det betyr at sykehuset sparer penger på at aktiviteten hos oss med rammeavtale hos de regionale helseforetakene blir redusert, sa han.

I utgangspunktet er det fastlegene som står for de fleste henvisningene. Men også fra den kanten har pågangen blitt mindre.

– Det vært en nedgang som ikke kan forklares med at det har blitt bedre lokale tilbud eller at behovet har minsket. Konklusjonen er at vi kunne ha hjulpet flere tilbake i arbeid og utdanning enn det vi klarer i dag, til tross for at vi bruker store ressurser på å gjøre tilbudet vårt kjent for de ulike henvisningspartene.

Har ingen forpliktelse

– Hvor lang tid tar det fra henvisning til opphold, ville helseministeren vite.

– Nå er ventetiden tre uker. Normalt har det ligget på rundt seks måneder, svarte Kristoffersen, som på spørsmål fra Vestre gjorde rede for at henvisningene blir vurdert i vurderingsenheten i de regionale helseforetakene, ikke ved instituttet.

– Henvisningene er altså halvert. Men ifølge den siste avtalen med Helse Sør-Øst, skal flere få behandling. Hvordan henger dette sammen, lurte statsråden.

Kristoffersen forklarte at avtalen er basert på at Hernes Institutt skal ha et visst volum tilgjengelig, men at helseforetakene ikke har noen forpliktelse til å fylle plassene.

– Det er en stor utfordring for oss, for vi er jo helt avhengige av at det henvises pasienter til oss fra fastlege og sykehus. Vi er sårbare i den sammenhengen, sa han.

Ga litt opp

– Har vurderingsenheten blitt strengere, da? Ligger det noe der, spurte Vestre.

– Avslagsprosenten økte kraftig i vurderingsenhetene i fjor og delvis også i 2024. Det påvirket nok fastlegenes motivasjon til å henvise, de ga litt opp, svarte Kristoffersen.

Avslagene er ikke lenger like mange når det gjelder arbeidsrettet rehabilitering, men gjelder fortsatt for en del andre rehabiliteringstjenester. 

– Beklageligvis smitter det over på på oss slik at henvisningene uteblir.

Skal ta imot flere pasienter

I henhold til de nye rammeavtalene, skal Hernes Institutt øke antallet pasienter fra 320 til 550 per år. 

Kristoffersen pekte på at i en slik situasjon er få henvisninger en stor utfordring, og foreslo en finansieringsordning som ikke belaster sykehusene for opphold i rehabiliteringsinstitusjoner.

– Det vil etter vår mening gi et bedre økonomisk insentiv for samarbeid mellom oss og sykehusene, og føre til en mer effektiv utnyttelse av kapasiteten i de etablerte rehabiliteringstilbudene i spesialisthelsetjenesten, sa han.

Flere må ta ansvar

Også en endring av fastlegenes takstsystemer, slik at det blir mer lønnsomt for dem å drive grundig og tidkrevende oppfølging av pasientene, hadde ifølge Kristoffersen ført til at flere ville fått fått tilbud om arbeidsrettet rehabilitering.

– Flere enn oss må ta ansvar for at de som trenger hjelp til å komme tilbake til arbeidsliv og utdanning faktisk får den hjelpen, sa han.

Les mer: Fire uker mot utenforskap