Ny studie om tilbakeføring til jobb etter kneoperasjon. - Det handler om å implementere gode modeller, sier faggruppeleder i NFF
Inaktivitet forsinker tilbakeføring til jobb etter kneoperasjon. Aktivitetsmålere kan være et nyttig verktøy, ifølge studien som ble presentert under Verdenskongressen i Tokyo. Carolina Lybäck-Forsbacka ønsker gode modeller velkommen i Norge.
TOKYO: En ny studie viser at det ikke er hvor mye du beveger deg, men hvor mye du sitter stille, som avgjør hvor raskt du kommer tilbake i jobb etter en kneoperasjon.
Studien ble presentert under Verdenskongressen i Tokyo av Paul Kuijer fra Amsterdam UMC i Nederland.
Lange perioder med inaktivitet
Forskere har undersøkt hvordan fysisk aktivitet og inaktivitet påvirker tiden det tar før pasienter er tilbake i full jobb etter å ha gjennomgått kneprotesekirurgi. Studien fulgte 151 pasienter før og etter operasjonen ved hjelp av aktivitetsmålere festet til ankelen.
Pasientene brukte måleren fra kl. 07:00 til 23:00 hver dag i to uker før og seks uker etter operasjonen. Måleren registrerte både intensiteten på bevegelse og perioder med inaktivitet – definert som mer enn 30 minutter med svært lavt aktivitetsnivå.
Resultatene viste at mengden fysisk aktivitet, enten som lite, moderat eller mye, ikke hadde noen signifikant sammenheng med hvor raskt pasientene kom tilbake i jobb. Derimot hadde lange perioder med inaktivitet en tydelig negativ effekt. For hver ekstra periode med inaktivitet i løpet av en gjennomsnittsdag, ble tilbakeføring til jobb forsinket med i gjennomsnitt 0,6 uker.
– Dette viser at det ikke nødvendigvis handler om å trene hardt, men om å unngå å være for mye i ro, skriver Paul Kuijer i sammendraget som ble publisert før presentasjonen torsdag.
Aktivitetsmåler som verktøy
Studien peker på at fysioterapeuter og annet rehabiliteringspersonell bør vurdere å bruke aktivitetsmålere som en del av behandlingen. For ved å identifisere pasienter med mye inaktivitet tidlig, kan man sette inn målrettede tiltak for å støtte en raskere og tryggere tilbakevending til arbeidslivet.
Løfter blikket: - Trenger gode modeller
Carolina Lybäck-Forsbacka er faggruppeleder for faggruppen Arbeids- og folkehelse i Norsk Fysioterapeutforbund. Fysioterapeuten møtte henne siste dag på Verdenskongressen, i prat med de to kollegaene Yvonne de Leeuw og allerede nevnte Paul Kuijer, begge fra Amsterdam UMC. De to forsker blant annet på tilbakeføringsmodeller i Nederland.
- Hvis vi skal snakke om Norge, er det lurt å vise til eksempler fra hva andre land gjør og har gjort. Om samhandling, og om å lage forpliktende systemer for en trygg og god tilbakeføring til jobb, sier hun til Fysioterapeuten.
- Hva med modeller i andre land - har vi gode eksempler?
- Ja, og i en finsk modell jeg kjenner til har man brukt denne typen systematisk oppfølging på kreftpasienter, for eksempel. Hva bedriftshelsetjenesten i Nederland gjør har jeg ikke kjennskap til. Men jeg vet at de via et spørreskjema mener de kan forutse hvilke pasienter som vil bruke lang tid og kort tid på tilbakeføring etter en operasjon.
- Så handler også dette om hvilken type jobb du skal tilbake til, sier hun.
- Kontor eller et snekkerfirma, for å ta et eksempel.
- Ja, hvordan fungerer dette i Norge?
- Det er ikke noen samhandling mellom sykehusene eller primærhelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten. Når de kommer ut av sykehusene, er det ikke noe systematisk oppfølging annet enn at pasienten skal prioriteres av behandler.
Hun forteller at i Finland, for eksempel, skal sykehus henvise direkte til bedriftshelsetjenesten for en direkte oppfølging på arbeidsplassen. Og da spesielt med tanke på tilrettelegging der.
- Dette er en modell de prøver ut nå, så det er ikke et nasjonalt tiltak enda, men veldig spennende.
- Hva skal til for å få til dette i Norge, mener du?
- Det handler ofte om informasjonsflyt. Det må være mulig å lage modeller og systemer som gjør at informasjon kan deles med for eksempel en bedriftshelsetjeneste, avslutter faggruppelederen.
