Lang kø for autorisasjon av manuellterapeuter fra Australia

For få år siden ble loven endret slik at autoriserte fysioterapeuter med fullført og bestått nødvendig tilleggskompetanse kunne søke om autorisasjon som manuellterapeut. 

For autorisasjonssøkere som har tatt utdanningen sin utenfor EU/EØS-området, som den populære utdanningsdestinasjonen Australia (for manuellerapistudenter), er den offisielle ventetiden nå oppe i hele 23 måneder (opp til 23 måneder). Her er det først og fremst byen Perth, og universitetet Curtin University, som for tiden er aktuelt utdanningssted. I tillegg finnes en utdanning ved University of Brighton i England for norske fysioterapeuter, som kan føre til autorisasjon som manuellterapeut.

I Norge er det Universitetet i Bergen som tilbyr den kliniske masterutdanningen i manuellterapi. Til sammenligning er ventetiden her for autorisasjonssøkere kun tre måneder etter endt utdanning.    

Les mer om søknadsprosessene og ventetider på helsedirektoratet.no.

Kan praktisere, men ikke som manuellterapeut

Reglene gjør at man må ha autorisasjonen i orden for å kunne benytte tittelen, sykmelde pasienter, henvise videre til spesialisthelsetjenesten og utløse refusjonstakster fra staten. Uten godkjenningen stopper manuellterapi-praksisen helt opp. Man kan praktisere som fysioterapeut i ventetiden. 

– Gir lite mening

Da Gaute Herskedal, Adrian Mendis, Anders Johnsen og Elisabeth Fure søkte om midlertidig autorisasjon i forbindelse med praksis i januar 2025, fikk de beskjed om at saksbehandlingstiden var rundt elleve måneder. Likevel gikk prosessen raskt nok til at de kunne starte praksis som planlagt 1. februar samme år.

Først denne våren ble de klar over hvor lang ventetiden for full autorisasjon kunne bli.

 – Vi fikk vite 6. mai i år at behandlingstiden kunne være opptil 23 måneder. Det kom fram da vi kontaktet Helsedirektoratet for å spørre om vi hadde sendt inn riktig søknad, sier Herskedal.

Beskjeden kom som et sjokk.

– Vi har hørt om tidligere Australia-studenter som har måttet vente kanskje et halvt år på autorisasjon. Det er lenge nok, men det kan ikke sammenlignes med nesten to år.

Han understreker at de foreløpig ikke vet om ventetiden faktisk blir så lang, men reagerer på at Helsedirektoratet ber dem regne med opptil 23 måneder.

– Det gir lite mening. Manuellterapeuter bidrar til å avlaste fastlegene gjennom henvisninger, rekvisisjoner og sykmeldinger. Da er det vanskelig å forstå hvorfor det skal ta så lang tid å få folk ut i jobb.

– Hadde tenkt oss grundigere om

Herskedal sier kvaliteten på utdanningen i Australia fortsatt gjør at han ikke nødvendigvis ville valgt annerledes.

– I ettertid ville jeg kanskje fortsatt valgt Australia på grunn av kvaliteten på utdanningen. Men vi hadde definitivt tenkt oss grundigere om dersom vi visste at autorisasjonen kunne ta opptil to år.

Gjør det vanskelig

Ventetiden får både økonomiske og faglige konsekvenser.

– Det betyr lavere inntekt, og det gjør det vanskeligere å søke jobber som krever master eller tilleggsutdanning dersom autorisasjonen ikke er på plass.

Samtidig opplever han at kompetansen ikke kan brukes fullt ut uten autorisasjon som manuellterapeut.

– Vi får ikke brukt rettighetene som følger med tittelen, som henvisninger, rekvisisjoner og sykmelding.

Han synes også det er vanskelig å forstå hvorfor prosessen tar så lang tid når store deler allerede er godkjent.

Mener de blir behandlet annerledes

– Vi har allerede fått godkjent praksis som manuellterapeutstudenter av Helsedirektoratet, og vi har gjennomført alle fag og avsluttende prøve ved Universitetet i Bergen. Derfor er det vanskelig å forstå hvordan gjennomgang av noen få dokumenter skal ta 23 måneder.

Herskedal mener studenter med utdanning fra Australia opplever å bli behandlet annerledes enn søkere fra EU og EØS.

– Det er vanskelig å ikke føle det når vi står i denne situasjonen. Samtidig forstår vi at det er egne regler for utdanning utenfor EU og EØS. Men de siste dokumentene vi har sendt inn gjelder den delen av utdanningen som er gjennomført i Norge og i regi av UiB.

Mener systemet må endres

Han savner også tydeligere informasjon fra Helsedirektoratet.

– Vi fikk ingen forklaring på hvorfor behandlingstiden er så lang. Det var først da vi selv tok kontakt at vi fikk vite om ventetiden.

Nå mener han systemet må endres.

– I vårt tilfelle burde behandlingstiden kunne reduseres kraftig. Vi har allerede fått godkjent utdanningsløpet tidligere, og ved studieslutt handler det egentlig bare om å sende inn dokumentasjon på at de siste kravene er fullført.

Han mener Helsedirektoratet må se på om prosessen kan effektiviseres.

– Det virker som dette kunne vært løst både raskere og bedre. 

– Går også utover pasientene

Faggruppen manuellterapi i NFF bekrefter problemet, når Fysioterapeuten tar kontakt: 

– Ja, vi har blitt gjort oppmerksom på at dette gjelder en rekke studenter som både venter uforholdsmessig lenge på godkjenning til oppstart i praksis, og godkjenning av autorisasjon etter endt praksis, sier Per Olav Moberg Peersen. Han er leder for faggruppen. 

Peersen  understreker at ingen medlemmer har engasjert NFF mot Helsedirektoratet direkte ennå, men at de må prøve å opprette dialog for fremtidige utfordringer dette kan gi studenter.

– Hva er konsekvensene?

– Det er uheldig at for både studenten, praksissteder og pasienter at aktuelle manuellterapeuter i veiledet praksis ikke kan starte sin praksis, mener han.

– Hva med rekrutteringen til profesjonen?

– Dette skaper en stor usikkerhet knyttet til valg av utdanning i utlandet, spesielt for utdanning utenfor EØS, som potensielt må vente 2 år med å få godkjent autorisasjon.

– Hva mener dere må gjøres politisk eller administrativt?

– Dette må først og fremst behandles som særskilt grunnlag, da masterutdanningen i Australia er en godkjent utdanning for å gå videre med obligatoriske emner/fag og praksisplass i regi av Universitetet i Bergen ved hjemkomst. 

Faggruppelederen mener også at det på sikt kan være en god løsning at studentene i større grad tas opp som fullverdige studenter ved UiB, slik at søknadsprosesser som dette foregår mer sømløst.

Han oppfordrer medlemmer av NFF som er berørt om å kontakte faggruppen for manuellterapi direkte, slik at de kan ha en dialog med både studentene dette gjelder og med Helsedirektoratet, for å oppklare utfordringene.

Forbundsleder:  – Uakseptabelt

Forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund Stig Fløisand forstår studentenes frustrasjon. 

– Den lange saksbehandlingstiden er helt uakseptabel. Dette går hardt utover både studenter og veiledere, sier han til Fysioterapeuten. 

Han mener det ikke er noen grunn til at det skal være to års saksbehandlingstid for å få godkjent en veletablert utdanning, og legger til at dette sannsynligvis vil føre til at færre reiser utenlands for å ta utdanningen. 

– Vi forventer at Helsedirektoratet raskt rydder opp, og vi kommer til å ta direkte kontakt med dem om denne saken. 

Samtidig oppfordrer også Fløisand studenter som opplever så lang saksbehandlingstid om å ta kontakt med Norsk Fysioterapeutforbund.

UiB: – Ønsker at de skal kunne få tildelt autorisasjon på samme måte om UiB-studentene

Nina Margrethe Tennebekk Theodorsen er undervisningsgruppeleder for manuellterapiutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun svarer på vegne av manuellterapiutdanningen ved universitetet, som hører til Institutt for global helse og samfunnsmedisin:

– Når ble UiB kjent med at kandidater med Australia-utdanningen kunne få opptil 23 måneders ventetid på autorisasjon?

– Det er Helsedirektoratet som gir autorisasjoner, UiB er ikke part i dette og vi har ikke oversikt på hvor lang tid det tar å få autorisasjon etter fullført utdanning, understreker Theodorsen overfor Fysioterapeuten. 

– Vi har likevel fått tilbakemeldinger fra både studenter og veiledere som har vært fortvilet, og vi har vært i kontakt med Helsedirektoratet for å gjøre de oppmerksomme på at det vil føre til en forsinkelse av både gjennomføring av klinisk veiledet praksis og autorisasjon, sier hun. 

– Hvordan vurderer UiB kvaliteten på utdanningen studentene kommer med fra Australia?

– Det er Helsedirektoratet som gjennomfører jevngodhetsvurdering av utenlandske utdanninger.

Theodorsen forteller at deres erfaring fra gjennomføring av praktisk prøve for utenlandskandidater er at den faglige kvaliteten på kandidatene er like god som for UiB-studentene. 

– Burde kandidater som har gjennomført norsk praksis og eksamen kunne få en raskere behandling?

– Vi ønsker at disse skal kunne få tildelt autorisasjon på samme måte om UiB-studentene, svarer Theodorsen. 

På spørsmål om utdanningen ved UiB mener at dagens system for autorisasjon fungerer godt nok, eller om det bør endres, sier hun at universitetet ønsker at de som har gjennomført veiledet praksis og tatt praktisk prøve skal kunne få tildelt autorisasjon på samme måte som UiB-studentene.

Helsedirektoratet:  – Ser stadig etter måter å arbeide annerledes på

Cathrine Lien Jensen i Helsedirektoratet bekrefter til Fysioterapeuten at per i dag er saksbehandlingstiden for søkere med utdanning gjennomført utenfor EØS-området 23 måneder.

På spørsmål om hvorfor det er så lang ventetid på søkere utenfor EU og EØS, sier hun dette:

– For denne gruppen vurderer vi konkret og individuelt om søkerens utdanning kan anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet, for eksempel gjennom yrkeserfaring, videre- og etterutdanning eller andre kvalifiserende tiltak, forteller hun.

Lien Jensen presiserer at det tar tid vurdere så mange søkere individuelt, men at de aller helst skulle sett at saksbehandlingstiden var betydelig kortere.

– Det er et prioritert mål for oss å korte ned saksbehandlingstiden, slik at helsetjenestene kan få tilgang til autorisert personell raskere, sier hun.

Samtidig understreker Lien Jensen at det er viktig at deres vurdering av søkerne er grundig og korrekt.

– Autorisasjonsordningen skal sikre at norske pasienter skal være trygge på at de møter kvalifisert helsepersonell i helsetjenestene. Når det gjelder søkere fra utenfor EØS, må de også oppfylle tilleggskrav, som blant annet krav til norskkunnskaper, for å få autorisasjon, forteller hun.

For de fleste søkerne som ikke kan norsk i utgangspunktet, tar det ifølge Lien Jensen gjerne lenger tid å lære seg tilstrekkelig norsk, enn saksbehandlingstiden.

– Mye av saksbehandlingstiden er ventetid, fordi vi har en stor og økende mengde søknader og behandler søknadene i den rekkefølgen de kommer inn slik at vi ivaretar prinsippet om likebehandling for søkerne, forteller hun.

– Hva med de som tar utdanningen i Storbritannia? 

– Da Storbritannia gikk ut av EU, ble det vedtatt en overgangsordning som trådte i kraft 01.01.2021. Dette ble ifølge Helsedirektoratet gjort for å ivareta søkere som hadde forventing om å få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. 

– Overgangsordningen gjelder fortsatt, og den innebærer at personer som var under utdanning i Storbritannia per 31.12.2019, skal ut 2029 kunne søke om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner etter EØS-regelverket (yrkeskvalifikasjonsdirektivet). I tillegg er det fra 01.12.2023 vedtatt endringer i overgangsordningen slik at også søkere som har oppnådd yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia før 01.01.2021 skal vurderes etter forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits, sier Lien Jensen.

Her kan du lese mer om dette: Alle yrkesgrupper – Storbritannia - Helsedirektoratet

Søkere med utdanning fra Storbritannia som ikke kommer inn under denne overgangsordningen vil ifølge Lien Jensen behandles som andre søkere fra utenfor EØS-området.

– Gjør Helsedirektoratet noe konkret for å få ned saksbehandlingstiden i tiden fremover?

– Mangel på helsepersonell er den norske helse- og omsorgstjenestens største utfordring, og helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten, understreker Lien Jensen.

Hun svarer ikke direkte på spørsmål om  det har blitt gjort tiltak for å øke kapasiteten på saksbehandling for manuellterapeuter etter at den nye autorisasjonsordningen for denne profesjonsgruppen kom. 

På spørsmål om Helsedirektoratet gjør noe konkret for å få ned saksbehandlingstiden i tiden fremover, sier Lien Jensen at Helsedirektoratet er opptatt av å legge til rette for raskest mulig godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, og ser stadig etter måter å arbeide annerledes på, slik at saksbehandlingstiden blir kortere.

– Nå jobber vi særlig med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen, avslutter Lien Jensen.