Kunnskap om kvinnehelse: Gjør deg klar for versjon 2.0
Er kvinner sykere enn menn? Det er tittelen på seminaret som arrangeres i Oslo Event Hub 19. september. – Målet er å gi deltakerne en langt bedre forståelse av kvinnehelse og hva denne innsikten krever av oss som helsepersonell, sier professor Silje Mæland.
Seminaret arrangeres av NFFs faggruppe for manuellterapi som en del av et større samarbeid med NFFs faggruppe for kvinnehelse.
Silje Mæland er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (UiB), og har forsket på sykefravær i snart tjue år.
Hun er sentral i forskingsprosjektet KLAR – Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv ved UiB, der formålet er å øke kunnskapen om overgangsalderens innvirkning på arbeidsdeltakelse og forbedre helsetilbudet for kvinner i denne fasen.
Mæland er både ordstyrer og foredragsholder under seminaret 19. september. Fagdagen tar utgangspunkt i muskelskjelett-plager, helsefeltet som fører til flest sykemeldinger og de største samfunnskostnadene.
– Med fokus på de tre m-ene: menstruasjon, morskap og menopause, har vi som mål å oppgradere deltakernes forståelse av kvinnehelse til versjon 2.0, sier hun.
Mye mer enn bikini-helse
I løpet av de siste par årene har det kommet to store utredninger om kvinnehelse. Kvinnehelseutvalget la i 2023 frem «Den store forskjellen» (NOU 2023: 5), etterfulgt av «Kvinners arbeidshelse» (NOU 2025: 5).
– Kvinnehelse handler om langt mer enn såkalt «bikini-helse», altså underlivsplager og brystkreft. Det kan også dreie seg om å forstå hvordan kvinner får hjerteinfarkt, eller hvorfor det ofte kan ta mange år få en spesifikk diagnose fordi det medisinske feltet ikke forstår symptomene.
– En viktig forklaring er at menn historisk har vært de primære forskningsobjektene i medisinsk og helsefaglig forskning. Det har ført til at kunnskapen om kvinnekroppen og kvinnespesifikke sykdommer har vært mangelfull, sier Mæland.
Muskelskjelett-plager i overgangsalderen
Det finnes mye forskning som har prøvd å forstå kjønnsforskjeller i sykefravær. Flere studier har testet ut hypotesen om at byrden av ansvars- og omsorgsoppgaver kan føre til at kvinner faller ut av arbeidslivet.
– Så langt har man ikke noe godt empirisk belegg for at kvinner blir syke på grunn av hvordan de lever sine liv. Muskelskjelett-plager er blant de vanligste plagene i overgangsalderen. Utfordringen er at slike plager også er utbredt i befolkningen ellers. På seminaret skal vi blant annet utforske hvordan det er mulig å skille «vanlige» muskelskjelett-plager fra muskelskjelett-plager relatert til overgangsalderen, sier Mæland.
Et viktig mål for konferansen er å belyse hvordan kvinner blir møtt i helsevesenet under og etter graviditet og fødsel, og senere etter at menopausen har satt inn.
– Fagdagen retter seg mot et bredt spekter av helsepersonell. Spørsmålet vi stiller er om kvinner er sykere enn menn, eller om det er vi som ikke vet nok om hva som skjer i et kvinneliv knyttet til hormoner og kjønnsspesifikke overganger, sier Mæland.
Må anerkjenne forskjellen
Foruten å presentere både nasjonal og internasjonal kvinnehelseforskning, vil et annet sentralt tema være hvordan helsevesenet kan organisere og utvikle helsetilbudet til kvinner.
– Vi ønsker å belyse hvem kvinner oppsøker med sine helseplager, og hvorfor det ofte tar så lang tid før de får riktig hjelp. Det meste av kvinnehelse skal håndteres i primærhelsetjenesten. Hvorfor har vi fortsatt ikke en helhetlig tilnærming til dette feltet, spør Mæland.
Hun forteller at deltakerne vil få presenter eksempler på hvordan klinikere har endret måten de jobber med kvinnehelse på med bakgrunn i de to NOU-ene og KLAR-prosjektet ved UiB.
– Det viktigste er å anerkjenne at menn og kvinner har ulik helse. Hvis pasienten er en kvinne på 45 år med helseplager som hun ikke har opplevd tidligere, bør du antakeligvis stille andre spørsmål enn om det var en mann. Vi ønsker også å vise hvilken kompetanse som finnes på kvinnehelse der ute, og at det er mulig å henvise videre, sier Mæland.
